Verden

Volodymyr Zelenskyj: Slik ble han Putins mareritt

President Volodymyr Zelenskyj og hans ferske parti kjemper for et fritt Ukraina og ønsker å hente landet ut av en «endemisk korrupsjonskrise». Nå kjemper han på gata sammen med det ukrainske folk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tok et utradisjonelt valg før helgen og bestemte seg for å bli i Ukraina.
Publisert Sist oppdatert

I serien og filmen «Folkets Tjener» spiller daværende skuespiller Volodomyr Zelenskyj (44) en mann som på uventet vis blir presidenten av Ukraina.

Våren 2019 ble Zelenskyj Ukrainas president, og i dag spiller sitt livs viktigste rolle.

– Dette er kanskje siste gangen dere ser meg i live, sa Ukrainas president under et videomøte med EU-topper 24. februar, torsdag i forrige uke da russiske styrker hadde angrepet landet hans.

Flere verdensledere satt med tårer i øynene da Zelenskyj takket nei til å bli evakuert ut av Ukraina.

«Jeg elsker dere! Jeg elsker Ukraina!»

Bildet viser presidenten og kona Olena på valentinsdagen, litt over en uke før invasjonen. Foto: Privat/Reuters/NTB
Bildet viser presidenten og kona Olena på valentinsdagen, litt over en uke før invasjonen.

Få timer senere la presidenten ut en video av seg selv hvor han sto midt i sentrum av Ukrainas hovedstad Kyiv og annonserte at han skulle kjempe på bakkenivå med soldatene og folket. Det russiske regimet, med Vladimir Putin i spissen, hadde pekt ut Zelenskyj og familien som hovedmål. Kona Olena Zelenska og barna på 17 og 9 år skal befinne seg på et hemmelig sted i Ukraina, mens ektemannen er på gata.

Fredag tok landets førstedame til sosiale medier med en beskjed til folket.

«Mitt kjære folk, ukrainere! Jeg ser alt dere gjør, og jeg ser alle videoene og bildene dere deler. Vet dere hva? Dere er fantastiske, og jeg er stolt over å være i landet sammen med dere. I dag er det ingen tårer og panikk, i dag velger jeg roen og selvtilliten. Jeg er her med barna våre, mens ektemannen min er der ute med dere. Jeg elsker dere! Jeg elsker Ukraina!» , skrev Zelenska på Instagram, under et bilde av det ukrainske flagget.

Siden har videoer med hyllest til presidenten prydet plattformer på sosiale medier. Han hylles for det han betyr for landet nå, men hva har han betydd for Ukraina i årene som ledet opp til dette? Og hvordan endte han opp med å stirre rett inn i Putins geværmunning?

(Saken fortsetter under bildet).

Bildet fra desember 2019 viser Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij under et møte i Paris. Foto: Ian Langsdon / AP/NTB
Bildet fra desember 2019 viser Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij under et møte i Paris.

«Russlands lillesøster»

Det var 21. april 2019 at Volodymyr Zelenskyj ble valgt til Ukrainas president. Den da 41 år gamle skuespilleren vant på vegne av sitt ett år gamle politiske parti Folkets Tjener, som bærer samme navnet som TV-serien og filmen hvor han spilte landets president.

Det liberale partiet gikk til valg med støtte til medisinsk cannabis og abort, og ønsket en strengere våpenlov. De ønsket også at Ukraina skulle finne veien inn i Europas kjerne og samarbeide tett med både EU og Nato, samtidig som de ønsket å reformere det ukrainske rettsvesenet og nedkjempe korrupsjonen i landet.

Zelenskyj ønsket å prioritere fredsforhandlinger med Russland og å få utlevert soldater og andre ukrainske borgere som sitter i russisk fangenskap. Han ønsket å bygge et «sterkt, kraftfullt og fritt Ukraina, som ikke er Russlands lillesøster».

Presidenten har aldri offentliggjort hvordan han ønsket å gå frem for å bryte søskenforholdet med Russland, men et av hovedtiltakene var å forene folket i Øst-Ukraina og komme til enighet med de russisk-støttede separatistene i området.

Støtte i Donetsk og Luhansk

Ønsket om å bryte med Russland var ikke nytt. Avtroppende president Petro Proshenko hadde vært enda hardere i sin retorikk mot Moskva, men det var til syvende og sist Zelenskyjs oppgjør med ukrainske oligarker og korrupsjon som gjorde at han vant folket, og ble folkets røst. Ukrainerne ville ut av oligarkenes grep.

73 prosent av befolkningen stemte Zelenskyj frem, og mestepartene av stemme kom fra sydlige og østlige Ukraina, inkludert Donetsk og Luhansk, skriver New York Times. Dette er de samme områdene som Russlands president Vladimir Putin anerkjente som uavhengige 21. februar, noe som ble brukt som brekkstang for å igangsatte den pågående krigen i landet. Konflikten i og om Donetsk og Luhansk i Donbass-regionen strekker seg tilbake flere år.

Siden Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 har det pågått en konflikt mellom ukrainere som ønsker uavhengighet og pro-russiske separatister, som føler tilhørighet med Russland. Under sin tale natt til torsdag advarte Russlands president Vladimir Putin mot Zelenskyjs patriotiske fremtoning i politikken, som han mente bevegde seg i en retning av «Tysklands feilslåtte nazi-regime». Han gjorde det samtidig klart og tydelig at han ikke kom til å samarbeide med Zelenskyj.

«Forsøket på å blidgjøre aggressoren i forkant av den store patriotiske krigen viste seg å være en feil som kostet mye for vårt folk. Vi vil ikke gjøre denne feilen en andre gang», sa Putin. Samme natt invaderte Russland Ukraina.

(Saken fortsetter under bildet).

Zelenskyj besøkte Donetsk i oktober 2021. Foto: Ukrainian Presidential Press/AP/NTB
Zelenskyj besøkte Donetsk i oktober 2021.

Vokst opp i sentral Sovjet-by

Volodymyr Zelenskyj, som er jødisk, har tatt avstand fra Putins sammenligning mellom ham og Hitlers regime. 44-åringen ble født inn i en jødisk familie 25. januar 1978, i Kryvyj Rih i Dnipropetrovsk oblast i sentrale Ukraina. Byen var svært sentral i Sovjetunionens tid og huset en av regimets største fabrikker. Zelenskyj vokste opp med russisk som morsmål, og lærte seg senere ukrainsk og engelsk.

I 2000 kunne han spasere ut av Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv som jurist, men det var en annen lidenskap som skulle definere veien videre, og til syvende og sist føre til at han ble landets president. Mens han studerte juss ble han aktiv i teateret i Kyiv. Zelenskyj etablerte TV- og filmproduksjonsselskapet Kvartal 95, som senere ble landets mest suksessfulle produksjonsselskap.

Samtidig, i 2014, ble den styrtrike forretningsmannen Petro Oleksijovytsj Porosjenko Ukrainas nye president, i et land preget av konflikt mellom ukrainere og pro-russiske separatister i øst og på den annekterte Krimhalvøya, samt et tilsynelatende endemisk korrupsjonsproblem. Landets korrupsjonstrøbbel gjorde at tilliten til styrtrike Porosjenko ble svekket.

(Saken fortsetter under bildet).

Zelenskyj ønsker et tettere bånd med Europa og Nato. Her er han avbildet sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: Christophe Ena / AP/NTB
Zelenskyj ønsker et tettere bånd med Europa og Nato. Her er han avbildet sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron.

«Folkets Tjener»

Året etter var det premiere for serien «Folkets Tjener» med Zelenskyj i hovedrollen som Vasiliy Goloborodko, en historielærer som ble et internettfenomen etter å ha servert klasserommet sitt en saftig anti-korrupsjonstale.

Så ble den fiktive karakteren landets president, og serien ble en braksuksess i landet.

Goloborodkos utradisjonelle historie ble lagt som brosteiner for skuespiller Zelenskyjs vei til presidentrollen. I 2018 etablerte han sitt politiske parti med samme navn som serien, og året etter sto han som Ukrainas president.

Under valget advarte sittende president Porosjenko folket mot å ha tillit til en «jypling uten politisk erfaring» som slettes ikke ville klare å håndtere Vladimir Putin. Porosjenko ble ikke hørt, og 21. april 2019 gikk Zelenskyj av med seieren. Ønsket om et uavhengig Ukraina med tettere bånd til Europa, samt kampen mot pengemakten i landet har gjort Zelenskyj til Putins største mareritt.

Putins tilbud

Få dager etter valget gikk Russlands president Vladimir Putin ut med tilbud om russisk pass til ukrainske borgere i separatist-kontrollerte områder av østlige Ukraina. Hybridkrigen, som startet med annekteringen av Krimhalvøya, hadde allerede vart i fem år og ført til at flere hundre tusen ukrainere hadde måtte flykte fra øst til vestlige Ukraina. Zelenskyj tok til Facebook og gjorde narr av Putins tilbud.

Da Zelenskyj offisielt ble innsatt som president 20. mai 2019 holdt han en tale på både russisk og ukrainsk, hvor han ba folket om å finne sammen og komme til enighet. Partiet hans fikk 254 av de totalt 450 setene i parlamentet. De 26 setene fra annekterte Krimhalvøya ble ikke ble anerkjent, skriver encyklopedien Britannica.

Zelenskyjs første politiske klinsj kom i møte med coronaviruset. Presidenten ønsket å innføre nedstengning og iverksette tiltak for å begrense spredningen av viruset. Forslaget ble møtt med motstand fra en rekke borgermestre i Ukraina, som ga uttrykk for at selvstendigheten de hadde opplevd under Zelenskyj plutselig var truet. Drakampen mellom regjeringen og lokale politikere påvirket lokalvalget i 2020, hvor partiet Folkets Tjener slet. Samtidig fortsatte konflikten i de østlige delene av landet, og ett år senere begynte den russiske militære opptrappingen langs grensen.

(Saken fortsetter under bildet).

Zelenskyj skal befinne seg på et hemmelig sted i hovedstaden Kyiv. Foto: Ukrainian Presidential Press/AP/NTB
Zelenskyj skal befinne seg på et hemmelig sted i hovedstaden Kyiv.

Russlands invasjon

Vestens gjentatte advarsler om at Russland planla en invasjon av Ukraina ble benektet gang på gang fra russisk side. Natt til torsdag 24. februar ble det likevel faktum, og russiske styrker rykket inn forbi områdene de nylig hadde anerkjent som selvstendige. Presidenten fikk tilbud om å bli evakuert ut av Ukraina, men takket nei og har valgt å bli i landet. Da den ferskeste videoen delt av presidenten selv ble lagt ut fredag befant han seg i hovedstaden Kyiv, og ifølge ukrainske myndigheter er han der fremdeles.

President Putin skal ha gitt 400 leiesoldater ordre om å likvidere Zelenskyj. Leiesoldatenes hovedmål er presidenten, men de skal også ha fått ordre om å utslette hele den ukrainske regjeringen, som nå kjemper sammen med sitt folk for å stå imot den russiske overmakten.

Nå har Volodymyr Zelenskyj signert en søknad om EU-medlemskap for Ukraina. Vedtaket anses som et historisk steg for landet, som ønskes velkommen av EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen.