Nipah-viruset: – Dette viruset kan mutere og utløse en pandemi

Bildet viser en Verocelle infisert av Nipah-viruset. Den lilla sirkelen viser viruset.
Bildet viser en Verocelle infisert av Nipah-viruset. Den lilla sirkelen viser viruset. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases
Artikkelen fortsetter under annonsen

Virus-jeger Supaporn Wacharapluesadee følger nøye med på virus som står i fare for å utløse pandemier. Et av dem er Nipah-viruset.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var 3. januar 2020. Den thailandske viruseksperten Supaporn Wacharapluesadee jobbet for tiden med å kartlegge og overvåke et lite Nipah-utbrudd da kunngjøringen om et helt annet virus kom.

Forskerne hadde, i noen uker, vært klar over at en SARS-lignende sykdom hadde oppstått i Wuhan, og de var allerede i gang med å teste personer som ankom Thailand fra Kina i frykt for at viruset skulle spre seg.

Wacharapluesadee var blant ekspertene som hadde blitt hentet ut fra sitt daglige arbeid med Nipah-viruset til å utføre testene tilknyttet det ferske virusutbruddet.

– Det er stor grunn til bekymring

Virus-jeger Supaporn Wacharapluesadee følger nøye med på Nipah-viruset. Foto: National academies
Virus-jeger Supaporn Wacharapluesadee følger nøye med på Nipah-viruset. Foto: National academies

Hun omtales som en virus-jeger, men det er ikke i hovedsak coronavirus hun jakter på i det daglige. Hennes hovedfokus er det mer dødelige Nipah-viruset. Det siste tiåret har hun hatt en sentral rolle i det verdensdekkende forskningssamarbeidet «Predict», som betyr å forutse, og har arbeidet med å identifisere og kartlegge potensielle pandemi-trusler. Blant de største, mener Wacharapluesadee, er Nipah-viruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er stor grunn til bekymring rundt dette viruset, for det finnes ikke vaksiner og det er ikke utarbeidet behandlingsmetoder, sier hun til BBC.

Men hva er Nipah-viruset?

Ifølge Folkehelseinsituttets nettsider ble Nipah-viruset først oppdaget i Malaysia på slutten av 90-tallet. Viruset tilhører slekten henipavirus og har en spesiell type flaggermus, kalt Flygehunder, som sitt reservoar. Det var i 1999 at svinebønder i Malaysia ble rammet av sykdom, som resulterte i at 100 personer mistet livet. Siden er det rapportert utbrudd i Bangladesh, India og Filippinene, hvor samtlige er av mindre størrelse. Under utbruddet i Bangladesh og India i 2001 ble det påvist person-til-person smitte. Altså trengte ikke mennesker å komme i direkte kontakt med dyr for å bli smittet, noe som plutselig gjorde viruset til en desto større trussel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nipah-viruset smitter ved nærkontakt med infiserte dyr eller mennesker, men særlig flaggermus og gris. Det er også påvist smitte ved å drikke fersk daddelpalmesevje forurenset med ekskrementer fra flaggermus. Etter smitte tar det om lag fire dager før man utvikler influensalignende symptomer, med høy feber og muskelsmerter. Senere i forløpet har personer utviklet akutt hjernebetennelse, altså encefalitt, en sykdom hvor bare om lag halvparten overlever.

En flaggermus av typen Megachiroptera, kjent som Flygehunder, flyr over en person. Foto: Rob Griffith / AP/NTB
En flaggermus av typen Megachiroptera, kjent som Flygehunder, flyr over en person. Foto: Rob Griffith / AP/NTB

Dødsrate på mellom 40 og 75 prosent

Ifølge Verdens helseorganisasjon forårsaker viruset alt fra sykdom uten symptomer, til alvorlig luftveisinfeksjoner og encefalitt, og har en dødelighet på mellom 40 og 75 prosent. Dødsraten varierer med tanke på hvor utbruddet inntreffer og tilgangen på nødvendig helsehjelp i området. Til sammenligning har covid-19 en dødsrate på 1,1 prosent i Malaysia, et av landene som har blitt hardest rammet av Nipah-viruset. Det fremkommer på John Hopkins University sine nettsider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ikke så sort-hvitt.

Høy dødsrate kommer ofte hånd i hånd med lavere spredningsevne, siden et virus er avhengig av at verten, for eksempel et menneske, er i stand til å spre viruset videre. Dersom verten dør har viruset i prinsippet tapt og mister spredningsevne. Dette er coronavirusets sterkeste side. Viruset har relativt lav dødelighet, men høy spredningsevne, og det kan ramme selv helt friske folk svært hardt. De variantene av Nipah-viruset som vi kjenner til er mer dødelig, men dersom viruset skulle mutere kan det utvikle andre evner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En utbredt helsetrussel

I 2018 publiserte WHO en rapport hvor Nipah-viruset sto som høyt prioritert, og at det allerede brant på dass med tanke på forskningen og utviklingen av vaksiner mot sykdommen.

– Denne sykdommen kan forårsake alvorlig sykdom og død hos mennesker, noe som gjør den til en utbredt helsetrussel, skriver WHO på sine sider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av årsakene til bekymring er inkubasjonstiden, som kan vare så lenge som 45 dager. Dette gir viruset en solid sjanse til å spre seg videre og forårsake et utbrudd før eksperter har rukket å bekrefte smittetilfellene og slå alarm. Det er derfor avgjørende å identifisere de første symptomene som inntreffer slik at potensielle smittetilfeller kan bli fanget opp tidlig i forløpet.

En annen årsak til hodebry er virusets evne til å spre seg blant dyr. Nipah-viruset er allerede påvist i flaggermus, griser og mennesker, og kan også smitte via mat og drikke. Dermed er markeder i Asia blitt virus-jegernes fokusområde. Som for eksempel et marked i Kambodsja som er blitt særlig stor grunn til bekymring.

Markedene i Kambodsja er et bekymringsmoment for forskerne. Foto: Samrang Pring / Reuters/NTB
Markedene i Kambodsja er et bekymringsmoment for forskerne. Foto: Samrang Pring / Reuters/NTB

– Her kan viruset mutere og utløse en pandemi

Forberedelsene til morgenmarkedet i Battambang i Kambodsja begynner før sola har rukket å stå opp, og bodene står klare til å ønske kunder velkommen allerede klokken fem. Motorsyklister snirkler seg forbi de vandrende kundene, og etterlater seg en støvsky av sand som er virvlet opp fra bakken. Bekymringsmomentet ligger nettopp der på bakken, etterlatt av svermen av flaggermus som flyr att og fram over markedet. I støvskyene er det nemlig store mengder partikler fra flaggermusenes urin og avføring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folk kommer i kontakt med dette hver eneste dag, og det er nettopp det som kan resultere i at viruset muterer og i ytterste konsekvens utløser en ny pandemi, sier virolog Ceasna Duong til BBC.

Overvåker flaggermus

I 2013 gikk Doung og et forskerteam sammen og lanserte et overvåkningsprogram hvor de, ved hjelp av GPS, ønsket å bli bedre kjent med hvordan disse flaggermusene lever og hvor de oppholder seg.

De fant ut at flaggermusene i Bangladesh fant veien til daddelpalmeplantasjer om natten, forsynte seg og urinerte i området. Få dager senere ble juicen kjøpt på markedene av intetanende personer, og innen få uker ble de syke.

I Bangladesh er det bekreftet 196 smittetilfeller, hvorav 150 har mistet livet.

Daddelpalmejuice er også populært i Kambodsja, hvor høyrisiko-markedet befinner seg. Ifølge forskerteamet er flaggermusene villig til å reise 100 kilometer hver natt for å få tak i frukten, og de mener derfor at det er grunn til å være bekymret, ikke bare på grunn av nærheten til flaggermusene på markedene, men også maten og drikken som blir solgt der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i tillegg bekymringsverdig at avføring fra flaggermus er flittig brukt som gjødsel i både Kambodsja og Thailand. Forskerne har identifisert flere lokalsamfunn hvor avføring fra nettopp flaggermusarten Flygehunder er populær til dette formålet. En rundspørring kunne bekrefte det forskerne fryktet; bøndene ante ikke at Flygehunder var årsak til bekymring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
En 12 år gammel gutt som mistet livet til Nipah-viruset i august i fjor blir gravlagt. Foto: K. Shijith / AP/NTB
En 12 år gammel gutt som mistet livet til Nipah-viruset i august i fjor blir gravlagt. Foto: K. Shijith / AP/NTB

12-åring mistet livet i løpet av få dager

I september 2021 slo helsemyndigheter i Nepal alarm etter at et Nipah-tilfelle hadde blitt bekreftet i nabolandet India. Helseminister og lege Krishna Prasad Poudel gikk på talerstolen og kunngjorde at sjansen for at viruset allerede var i omløp i Nepal var stor, skrev The Himalayan Times 14. september.

Det er så langt ikke bekreftet tilfeller i Nepal.

Det var 29. august i fjor at en 12 år gammel gutt utviklet feber. Familien tok gutten med til legen og to dager senere ble han innlagt på sykehus med alvorlig sykdom. 4. september kom prøvene tilbake fra laboratoriet og gutten ble bekreftet smittet av Nipah-viruset. Dagen etter mistet han livet, og familien og alle nærkontaktene, samt helsearbeiderne som hadde behandlet gutten, ble satt i karantene. Nærkontaktene har siden testet negativt på Nipah-virus. Det fremkommer i en rapport fra WHO publisert 24. september.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det isolerte sykdomstilfellet viser et helsevesen som handlet riktig. Til tross for at guttens symptomer lett kunne forveksles med covid-19, ble gutten også testet for Nipah-virus. Myndighetene holdt møte med landets helsemyndigheter, naboland ble informert og så snart smitten ble bekreftet ble nærkontakter plassert i karantene. Faren oppstår i tilfeller hvor symptomer på sykdom inntrer senere og vedkommende rekker å smitte folk rundt seg. Da kan man plutselig stå overfor en epidemi, eller i ytterste konsekvens en pandemi.