Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er det store spørsmålet som flere forskere er opptatt av å finne ut.
Den danske epidemiologen og avdelingslegen Christian Morberg Wejse ved Aarhus Universitetssykehus Christian Morberg Wejse, har denne forklaringen.
– Omtrent 10-30 prosent av de svært nære kontaktene er ikke smittet, og vi vet ennå ikke sikkert hvorfor. Men det har nok noe med immunforsvaret vårt å gjøre. Det kan være noen genetiske risikomarkører som spiller inn, sier viruseksperten til Berlingske Tidende.
I Norge har til sammen 434.896 personer hittil testet positivt for corona i Norge, og 1.350 personer er bekreftet døde, ifølge Folkehelseinstituttet. I Danmark er til sammen 913.345 personer smittet, mens 3.343 er bekreftet døde.
Forskere har tidligere konkludert med at personer med blodtype 0 får coronavirus sjeldnere enn personer med blodtype A, B og AB. Risikoen for å bli smittet av coronaviruset er 13 prosent lavere dersom man har blodtype 0. Hvorfor det er slik, vet forskerne ennå ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er også forskjell på i hvor stor grad mennesker produserer antistoffer etter tidligere infeksjon eller vaksinasjon, men antistoffene er trolig sterkere utviklet etter infeksjon, noe tidligere forskning har vist.
På flere arbeidsplasser, i familier og blant venner har smitteutbrudd fått ulike konsekvenser. Selv personer som har oppholdt seg i samme rom over lengre tid sammen med smittede, har ikke blitt smittet, mens andre har fått påvist corona.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det kan være veldig individuelt hvorfor noen er mottakelige og andre ikke. Det avhenger i stor grad av vaksinasjonsstatusen din, altså om du har tre, to eller én vaksinedoser, og hvor lenge siden det er. Og det har selvfølgelig noe å gjøre med hvor nær kontakten har vært og hvor lenge man har vært sammen med den smittede, påpeker epidemiologen Christian Morberg Wejse.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge en ny studie publisert i The New England Journal of Medicine er størrelsen på viruseksponeringen ofte avgjørende for om du blir smittet og hvor syk du blir.
Hvorfor enkelte mennesker ser ut til ikke å kunne bli smittet corona til tross for eksponering av smitte fra nærkontakter, er fortsatt en uløst gåte, men det finnes flere teorier om dette.
– Med andre sykdommer, som tuberkulose, har man tidligere sett at svært nære kontakter ikke blir infisert, sier den danske epidemiologen til avisen.
Han ble nylig selv smittet med omikron-varianten selv om han har vært vaksinert tre ganger.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad uttalte til NTB 3. januar at det er for tidlig å si om vi snart kan forvente flokkimmunitet i befolkningen ettersom omikron-varianten smitter raskere og flere enn tidligere varianter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det beste som kan skje er at omikronvarianten gir mild sykdom og varig immunitet mot delta. I så fall vil presset mot helsetjenesten og sykefraværet i samfunnet etter hvert avta, selv om omikron fortsatt sprer seg i verden, sier Nakstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom du blir smittet av corona før eller etter to vaksinedoser, kan beskyttelsen mot nye virusvarianter være bedre enn ved tre vaksinedoser. Da oppstår det ekspertene kaller hybridimmunitet, eller superimmunitet.
– Med superimmunitet får du i pose og sekk. Både den brede beskyttelsen fra gjennomgått infeksjon og en spisset beskyttelse fra vaksinen. Den spissede er viktig for å få de høye nivåene av antistoffer. Den brede gir bedre beskyttelse mot ulike virusvarianter fordi den ikke er så avhengig av endringer i spike-proteinet, sier overlege Sara Viksmoen Watle i Folkehelseinstituttet (FHI) til VG.
Artikkelen fortsetter under annonsen1.821.479 personer er nå vaksinert med tredje dose av coronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 4.290.227 personer har fått første dose, mens 3.934.565 har fått to vaksinedoser.
33,8 prosent av befolkningen over 18 år har dermed fått tredje dose, mens henholdsvis 79,6 og 73 prosent av befolkningen har fått dose en og to. For befolkningen over 18 år for dose en og to er andelen henholdsvis 92,7 og 89,4 prosent.
