Forskere tror omikron strekker seg tilbake til 2020 – kan ha oppstått i dyr

En forsker studerer et bilde av en verocelle smittet av omikron ved University of Hongkong.
En forsker studerer et bilde av en verocelle smittet av omikron ved University of Hongkong. Foto: Kin Cheung / AP/NTB

Forskere tror varianten har utviklet seg ved å ha fått operere i det skjulte.

Etter at sørafrikanske forskere i forrige uke gikk ut og kunngjorde at de hadde identifisert en ny variant av SARS-CoV-2, har hele verden ventet på å få høre om viruset vil kunne endre pandemiens forløp. Noe som er mindre kritisk, men likevel viktig, er å finne virusets opphav, for å kunne være bedre forberedt i fremtiden.

Dette vet forskerne så langt.

Det er allerede avkreftet at omikron er et barn av enten alpha- eller delta-varianten. Alpha er varianten som først ble identifisert i Storbritannia i november 2020, og delta er varianten som ble oppdaget i India sent i 2020. Den fikk sitt navn 31. mai 2021 og defineres som et av historiens mest smittsomme luftbårne virus. Det vites enn så lenge ikke om omikron er mer eller mindre smittsom enn delta.

Operert i det skjulte

Forskere tror varianten har utviklet seg side om side med både alpha og delta, men at den har fått operere i det skjulte.

– Alt tyder på at den strekker seg tilbake til midten av 2020, sier virolog Emma Hodcroft ved University of Bern til tidsskriftet Science Magazine.

Hodcroft påpeker at omikron skiller seg ut fra de andre kjente variantene, og at det derfor er vanskelig å identifisere dens nærmeste slektning med sikkerhet. Det er nettopp dette som får forskerne til å tro at den har vært under oppbygging i svært lang tid. En av forklaringene kan være at varianten har oppstått og spredt seg i en befolkning hvor mulighetene for oppfølging er mangelfull og hvor sekvensering av virus ikke pågår.

– For at et virus skal mutere på dette nivået så må det ha fått stort spillerom over lengre tid. Jeg kan vanskelig se for meg at det finnes et sted i verden som er så isolert at dette kan skje uten at det sprer seg til andre land og blir oppdaget, sier forsker Andrew Rambaut ved University of Edinburgh.

(Saken fortsetter under bildet).

Dette er familietreet til SARS-CoV-2, slik vi kjenner viruset nå. Omikron vises i rødt, og det illustrasjonen viser tydelig hvor mye varianten skiller seg ut fra de andre kjente variantene. Foto: N. Desai
Dette er familietreet til SARS-CoV-2, slik vi kjenner viruset nå. Omikron vises i rødt, og det illustrasjonen viser tydelig hvor mye varianten skiller seg ut fra de andre kjente variantene. Foto: N. Desai

Kan ha utviklet seg i dyr

Et annet alternativ er at viruset kan ha utviklet seg i et dyr og hoppet tilbake til mennesker. Når et virus hopper fra dyr til mennesker, for så å hoppe tilbake til dyr og nok en gang finne veien til mennesker, så kalles det «reversert zoonose». Denne prosessen fører med seg større fare og er viktig å ta lærdom av når den oppdages.

– Man kan plutselig stå overfor et stort problem dersom et virus hopper mellom mennesker og dyr i forskjellige retninger, sier direktør for One Health Office ved US Center for Disease Control and Prevention (CDC) til det populærvitenskapelige tidsskriftet Scientific American.

En teori er at viruset gjemte seg i gnagere eller andre dyr, som for eksempel gris. Dette mener forskerne vil kunne være forklaringen på hvorfor varianten skiller seg så voldsomt fra de andre kjente variantene.

– Dette genomet er rett og slett så merkelig, og det er svært interessant å se hvor voldsomt annerledes det er sammenlignet med andre varianter, sier forsker Mike Worobey ved University of Arizona.

(Saken fortsetter under bildet).

Under testing av hvithalehjort i Iowa fremkom det at 80 prosent av dyrene bar på coronaviruset. Foto: Amy Sancetta / AP/NTB
Under testing av hvithalehjort i Iowa fremkom det at 80 prosent av dyrene bar på coronaviruset. Foto: Amy Sancetta / AP/NTB

Kvinne bar på viruset i seks måneder

Men en teori står frem som mest sannsynlig, og Worobey stiller seg bak denne. Forskerne holder en knapp på at viruset muterte i en kronisk syk person som allerede hadde svekket immunforsvar på grunn av en underliggende sykdom eller immundempende medisin. Forskerne peker på et eksempel av en kvinne smittet av HIV som gikk bærende på coronaviruset i seks måneder, noe som gir viruset lagelig med tid til å mutere. Varianten kvinnen bar på er imidlertid ikke omikron.

Worobey ønsker likevel å påpeke at under en testing av hvithalehjort i delstaten Iowa i en periode mellom november 2020 og januar 2021, fremkom det at 80 prosent av de testede dyrene bar på SARS-CoV-2.

– Dette får meg til å tro at det er svært sannsynlig at også andre dyr har blitt kroniske bærere av dette viruset, og jeg ville fulgt nøyere med på dyrereservat og steder hvor dyr og mennesker kommer i direkte kontakt, legger Worobey.

Det er enn så lenge usikkert hvor omikron oppsto. Det man kan si med rimelig sikkerhet, er at viruset neppe oppsto i Sør-Afrika hvor det pågår systematisk sekvensering av viruset. Denne kontinuerlige jakten på varianter er heller årsaken til at varianten ble oppdaget nettopp der. Det er også fremdeles usikkert på viruset gir høyere risiko for alvorlig sykdom, og forskerne øyner håp om at det motsatte er tilfelle.

Personvernpolicy