Savnet i åtte år: Familien tror datteren holdes fanget i underjordisk container

<p>Før Ciham Ali ble arrestert levde hun som tenåringer flest. Ifølge familien drømte hun om å bli motedesigner. Hun elsket å høre på reggeamusikk, og hun likte også å male og svømme på fritiden. Dessuten snakket hun flytende engelsk og italiensk.</p>
Før Ciham Ali ble arrestert levde hun som tenåringer flest. Ifølge familien drømte hun om å bli motedesigner. Hun elsket å høre på reggeamusikk, og hun likte også å male og svømme på fritiden. Dessuten snakket hun flytende engelsk og italiensk.

Ingen har verken sett eller hørt noe fra henne på åtte år. Familien ber nå USA om hjelp for å få henne hjem i live.

Ciham Ali (15) ble arrestert av eritreiske sikkerhetsstyrker da hun forsøkte å krysse grensen mellom Eritrea og Sudan i desember 2012. Deretter slutter alle spor.

Familien aner ikke hvor datteren er eller hvordan hun har det, men de tror hun lever i fangenskap. Nå går store menneskerettighetsorganisasjoner til aksjon.

Både Human Rights Watch og Amnesty International antar at jenta sitter fengslet, og at hun trolig fortsatt er bak lås og slå uten å ha vært stilt for retten.

– Eritrea er kjent for å fengsle mennesker i underjordiske containere hvor de utsettes for både ekstrem kulde og varme. Det rapporteres om dødsfall som følge av tortur, sult og infeksjoner etter å ha sittet innestengt i disse cellene, skriver den norske avdelingen av Amnesty International i et brev til sine følgere.

Ber nordmenn signere opprop til Antony Blinken

USAs utenriksminister Antony Blinken. Foto: Olivier Hoslet / pool via AP / NTB
USAs utenriksminister Antony Blinken. Foto: Olivier Hoslet / pool via AP / NTB

Nå har det gått over åtte år siden hun forsvant. Ciham vil være 22 år dersom hun fortsatt er i live.

– Mens jevnaldrende begynte på videregående, kan Ciham ha blitt utsatt for de mest grusomme handlinger. Måten hun holdes i fangenskap på er å anse som en «tvungen forsvinning» og en forbrytelse under internasjonal rett, advarer Amnesty International i Norge (se frigitt video nederst i artikkelen).

Ettersom Ciham Ali er amerikansk statsborger ber de nordmenn delta i en signatur-aksjon for å legge press på administrasjonen til president Joe Biden. Signaturene skal sendes USA utenriksminister, Antony Blinken.

– Vi er bekymret

Amerikanske medier har flere ganger omtalt forsvinningssaken, men de siste årene har det vært stille. I 2018 skrev blant andre CNN at talskvinnen for den amerikanske ambassaden i den eritreiske hovedstaden Asmara, Violeta Talandis, at USA fulgte nøye med på forsvinningssaken.

– Vi er klar over rapporter om en amerikansk statsborger som er fengslet i Eritrea. En av de viktigste oppgavene til utenriksdepartementet og amerikanske ambassader og konsulater i utlandet er å gi bistand til amerikanske borgere som er fengslet eller fengslet i utlandet, fastslo Talandis.

To år tidligere skal en tidligere charge d'affairs ved den amerikanske ambassaden i Asmara ha fortalt til Voice of America at USA gjentatte ganger hadde bedt om konsulær tilgang i Eritrea, men uten å lykkes.

– Vi er bekymret for saken. Svarene vi får er vanligvis vage, fortalte talspersonen.

Drømte hun om å bli motedesigner

De siste årene har det vært skrevet lite om forsvinningen, men nå løftes jentas navn fram i søkelyset igjen.

Før Ciham Ali ble arrestert på grensen til Etiopia levde hun som tenåringer flest. Ifølge familien drømte hun om å bli motedesigner. Hun elsket å høre på reggeamusikk, og hun likte å male og svømme på fritiden. Dessuten snakket hun flytende engelsk og italiensk.

Hun blir av familien beskrevet som omsorgsfull og empatisk, en som alltid smilte og elsket å overraske folk ved å gi gaver, spesielt da hun møtte fattige mennesker.

Cihams far jobbet som minister i regjeringen, men flyktet fra Eritrea kort tid før datteren gjorde det samme. Etter at faren dro i eksil i utlandet, var det et kuppforsøk i Eritrea.

– Landets regjering mistenker Cihams far for å ha støttet dette kuppforsøket, og vi antar at Ciham blir straffet på grunn av dette, skriver Amnesty.

Eritreas president Isaias Afwerki fotografert under en æresvakt i 2011. Afeworki har styrt landet med et jerngrep siden uavhengigheten i 1993. Landet har tusenvis av politiske fanger. Soningsforholdene beskrives som grusomme, og mange kommer aldri ut i live igjen. Foto: Peter Busomoke / AFP
Eritreas president Isaias Afwerki fotografert under en æresvakt i 2011. Afeworki har styrt landet med et jerngrep siden uavhengigheten i 1993. Landet har tusenvis av politiske fanger. Soningsforholdene beskrives som grusomme, og mange kommer aldri ut i live igjen. Foto: Peter Busomoke / AFP

Autoritært styresett – kritikken preller av

Menneskerettighetsorganisasjoner frykter at eritreiske myndigheter bevisst holder tilbake opplysninger om jentas skjebne, og det er frykt for at verden aldri vil få vite hva som har skjedd.

Eritrea har de siste tiårene vært preget av et autoritært styresett preget av omfattende menneskerettighetsbrudd, fengsling av politiske fanger og store økonomiske utfordringer.

I flere år har Eritrea vært et av landene i verden som har produserer flest flyktninger, ifølge Store norske leksikon. Landets politiske ledelse blir ansett som lukket med svært begrenset innsyn, og landets myndigheter reagerer sjeldent offisielt på internasjonal kritikk.

Reportere uten grenser engasjert seg i høst i den 20 år gamle fengslingssaken mot den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak. Han er fortsatt ikke løslatt. I fjor politianmeldte organisasjonen den eritreiske presidenten Isaias Afwerki for forbrytelser mot menneskeheten.

Overfylte fengsler – innsatte forsvinner sporløst

Ciham Ali sin onkel, Saleh Younis, har tidligere fortalt at mange unge kvinner og menn forsøker å rømme landet på grunn av tvungen militærtjeneste. De som unndrar seg dette risikerer fengsel, voldtekt og tortur, ifølge en rapport fra Human Rights Watch.

Forholdene i eritreiske fengsler er ofte overfylte, uten tilstrekkelig mat eller klær for de innsatte.

I en tidligere Amnesty-rapport ble det rapportert at landets fengsler var fylt med tusenvis av politiske fanger som var innelåst under fryktelige, umenneskelige forhold uten en gang å bli siktet for en forbrytelse. Flere av fangene forsvinner og blir aldri sett i live igjen.

– Grusom og umenneskelig behandling

Amnesty i Norge mener USA nå har en reell mulighet til å få Ciham løslatt. De ber samtidig landets utenriksminister kreve informasjon om hvor Ciham befinner seg, og at kontakten med familie og advokater gjenopprettes.

Familien forteller at hver gang de spør om hvorfor datteren holdes i fangenskap, er svaret alltid det samme: «Saken hennes blir personlig håndtert av presidenten».

Behandlingen av Ciham er også i strid med regler om frihetsberøvelse og straffeforfølgelse av barn i FNs barnekonvensjon som Eritrea har sluttet seg til.

– Tvungen forsvinning bryter en rekke menneskerettigheter, som retten til frihet og personlig sikkerhet, retten til rettferdig rettergang og forbudet mot grusom og umenneskelig behandling, heter det i oppropet som snart vil havne på Joe Biden og Antony Blinken sitt bord.

Personvernpolicy