Armenias statsminister Nikol Vovayi Pasjinian og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Foto: NTB
Isfronten mellom Tyrkia og Armenia smelter: – De vil sitte ved Russlands bord
I nesten 100 år har forholdet mellom Armenia og Tyrkia vært anspent. Nå aner eksperter at et nytt historisk skifte kommer, og årsaken skal være Russland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den diplomatiske isfronten mellom Armenia og Tyrkia strekker seg tilbake til første verdenskrig. Armenia hevder at Det osmanske riket, i dag Tyrkia, er skyldig i folkemordet som kostet mellom 400.000 og 1,5 millioner armenere livet på slutten av 1910-tallet.
Tyrkia og Aserbajdsjan er de eneste landene som benekter at folkemordet fant sted, mens flere land nekter å ta stilling til saken. Siden har forholdet mellom de to landene vært anspent, og grensen har vært stengt i 40 år.
Ved Russlands bord
Nå har begge landene vist tegn til at isfronten mellom dem i ferd med å tine, og årsaken skal være Russland. Eksperter mener at begge landene vinner på å styrke båndet til nabolandene Aserbajdsjan og Russland, hvor Armenia får bedre handelsvilkår og Tyrkia vil kunne styrke sin posisjon som stormakt i området.
– Det er uten tvil til fordel for Tyrkia å kunne bruke forholdet til Armenia som en brikke i håp om å få sitte ved Russlands bord, sier ekspert og direktør ved Regional Studies Center i Jerevan Richard Giragosian til Al Jazeera.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPer dags dato har Armenia stengt grensen til to av fire naboland, og Tyrkia mangler tilgang til Den eurasiske økonomiske union mellom Russland, Hviterussland, Kazakhstan, Kirgisistan og Armenia. Giragosian tror de stengte grensene vil være historie innen et par år.
(Saken fortsetter under bildet)
Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under et møte om naturgassledningen TurkStream i 2020. Foto: Presidential Press Service/AP/NTB
– Alt hviler på Tyrkias skuldre
Det første tegnet på at noe var i ferd med å skje kom da Armenia ga Turkish Airlines tillatelse til å fly gjennom armensk luftrom. Eksperter anser dette som en utstrakt hånd til et Tyrkia som fremdeles har luftrommet sitt stengt for armenske fly.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Nå hviler alt på Tyrkias skuldre. Statsministerens valg, hvor upopulært det nå enn har vært blant folket i Armenia, er et godt tegn. Nå venter vi bare på at Tyrkia skal strekke ut sin hånd, sier Giragosian.
Erdogans fallende popularitet har svekket Tyrkias posisjon, og gjort det avgjørende for landet å knytte bånd til Russland, som var sentrale i våpenhvileavtalen i kjølvannet av konflikten i Nagorno-Karabakh-området.
Artikkelen fortsetter under annonsenArmenias sjansespill
Den etniske og territoriale konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan oppblomstret i september i fjor. Om morgenen 27. september 2020 brøt det igjen ut krig mellom landene. Partene er uenige om hvem som startet kamphandlingene, men enkelte internasjonale analytikere hevder kampene begynte med en aserbajdsjansk offensiv.
10. oktober ble landene enige om å gå inn i en humanitær våpenhvile fremforhandlet av Russland. Avtalen er imidlertid blitt ignorert av begge sider, noe som har stanset den planlagte tilbakeleveringen av døde, sårede og krigsfanger.
En håndhilsen mellom Armenia og Tyrkia vil også kunne bli avgjørende for Aserbajdsjan, som ønsker å åpne en transportrute via Armenia, som vil gi Tyrkia direkte tilgang til Aserbajdsjan uten å måtte gå via Georgia eller Iran. Den vil også være vesentlig kortere enn de rutene som finnes i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er ikke bare av interesse for Aserbajdsjan og Tyrkia, men også for Russland. Men for Armenia kan det imidlertid være risikabelt, sier forsker Daria Isachenko ved Centre for Applied Turkey Studies.
Eksperter mener likevel at det er en risiko Armenia trolig kommer til å ta i håp om bedre handelsavtaler og en styrket geopolitisk posisjon i området.
