Militært samarbeid mellom Russland og Kina vekker oppsikt hos eksperter

Fredag kunne skrikene fra jagerflyene og drønnene fra kanonene høres over Qingtongxia-området i nordlige Kina. Det markerte slutten på den en uke lange militærøvelsen «Zapad-Interaction 2021» mellom stormaktene Kina og Russland.

Ifølge Kinas forsvarsdepartement er øvelsen den første hvor landene har slått sammen sine kommando- og kontrollsystemer, og russiske tropper har blitt integrert i kinesiske formasjoner. Øvelsen ga også begge landene mulighet til å teste nye våpen, hvor russiske tropper fikk ta i bruk kinesisk-produsert utstyr, inkludert nye stridsvogner, skriver CNN.

Kina og Russland varsler stor felles militærøvelse

LES SAKEN

Eksperter stiller spørsmål

Formålet med øvelsen skal være terrorberedskap og bekjempelse av separatisme, hvor troppene har gått sammen og øvd på ulike scenario. Det er første gang russiske styrker trener på kinesisk territorium, og det er nettopp dette som vekker interesse hos eksperter og analytikere, skriver Global Times.

Vestlige og russiske eksperter stiller spørsmål ved Russlands gevinst ved å øve på terror og separatisme på kinesisk jord, og tror at de to stormaktene har gått inn i det militære samarbeidet med forskjellige motiver.

(Saken fortsetter under bildet).

Eksperter stiller spørsmål ved Russlands motiv for å delta i øvelsen. Her er Russlands president Vladimir Putin avbildet sammen med russiske forsvarstopper. Foto: Mikhail Klimentyev / Reuters/NTB

Peter Layton ved Griffith Asia Institute i Australia tror militærøvelsen i stor grad handler om å vise muskler. Ifølge Layton dominerte det han beskriver som en «koreografert øvelse» både kinesisk og russisk media forrige uke, og prydet aviser og nyhetssendinger med storslåtte bilder og videoer.

KGB oppdaget Putin som tenåring: – Han ble reddet fra et liv som kriminell

LES SAKEN

– Koreografert flyshow

Layton stusser spesielt på mangelen på overraskelsesmoment under øvelsen, som gir kommandosentralene på bakken muligheten til å øve på det å måtte ta avgjørelser i hetens øyeblikk.

– Fritt spill er det som gir et militær muligheten til å utvikle seg, ikke koreografert flyshow, sier Layton til CNN.

Andre eksperter tror øvelsen er et slags motsvar på opptrappingen av amerikanske og allierte styrker i Sør-Kina-havet. Kina har langt fra så mange allierte som USA, men øvelsen gir Kina mulighet til å vise sin evne til å samarbeide med potensielle partnere dersom det skulle bli nødvendig.

For Nato er Russland den største sikkerhetsutfordringen. Ifølge Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har Natos forhold til Russland gjennomgått en merkbar forverring i årene som har gått siden Russlands intervensjon i Ukraina i 2014. Kina har i stor grad vært et større sikkerhetsproblem for USA enn for resten av alliansen, og den asiatiske stormakten har først havnet høyt på Natos radar i løpet av de siste årene.

– Det er liten tvil om at Kina i senere år har kommer høyere på Natos agenda, og det at Russland og Kina samarbeider er en potensiell utfordring for Nato, sier Åtland til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under bildet)

Her fires russiske soldater ned fra et helikopter under øvelsen i Kina. Foto: Russian Defence Ministry/Reuters/NTB

Tror ikke på forsvarsavtale

Selv om båndet mellom Russland og Kina er styrket, tror ikke ekspert Alexander Gabuev at en militær allianse ligger i kortene. Gabuev er sjef for «Russia in the Asia-Pacific»-programmet, som tar for seg Russlands økende tilstedeværelse i Asia og stillehavsområdet.

– Det militære samarbeidet er ikke ensbetydende med en forsvarsavtale som innebærer at landene vil måtte gå til krig dersom det andre landet blir angrepet, skriver Gabuev på Twitter.

Ifølge eksperten vil en slik formell allianse svekke stormaktenes selvstendighet. Slik det står nå unngår Kina å måtte delta i Krim-konflikten og Russland i situasjonen i Sør-Kina-havet.

Åtland deler Gabuevs oppfatning, men kan ikke utelukke en mulig allianse.

– Forholdet er grunnleggende asymmetrisk. Russland er, og vil i overskuelig fremtid være, juniorpartneren i dette forholdet. Det er erfaringsmessig en rolle Russland ikke trives spesielt godt med, sier Åtland til ABC Nyheter.

Gabuev tror Russland ser samarbeidet og øvelsen som et vindu til å kunne øke sitt våpensalg til Kina, og den kinesiske hæren får treningsmuligheter med en russisk hær som nylig har fått testet sine egenskaper i både Syria og Krim. Til sammenligning er det 42 år siden Kina sist var involvert i en fysisk konflikt. Dette var under Den sino-vietnamesiske krigen i 1979. Det er derfor ikke utenkelig at militærøvelsen, som har gitt Russland muligheter til å teste utstyr, samtidig har gitt Kina nødvendige treningsmuligheter.

«Få doktrinen ned i bøkene, inn i klasserommene og inn i hodene på elevene»

LES SAKEN