Boris Jeltsin: Fra frigjøringshelt til alkoholisert klovn

<p>Boris Jeltsin og Bill Clinton fant raskt tonen da Jeltsin besøkte Det hvite hus i 1995. Forholdet mellom stormaktene ble betraktelig bedre under Jeltsins regjeringstid, men hjemme i Russland mistet folk raskt troen på at han kunne lede landet videre.</p>
Boris Jeltsin og Bill Clinton fant raskt tonen da Jeltsin besøkte Det hvite hus i 1995. Forholdet mellom stormaktene ble betraktelig bedre under Jeltsins regjeringstid, men hjemme i Russland mistet folk raskt troen på at han kunne lede landet videre. Foto: Don Emmert / AFP

Det er tretti år siden Boris Jeltsin ble Russlands første folkevalgte leder. Han ble raskt en kultfigur og helt, likevel preges ettermælet hans av hans svake lederskap og tørsten etter vodka.

12. juni 1991 ble det for første gang i historien avholdt demokratisk direkte presidentvalg i Russland. Vinneren ble den soleklart mest populære kandidaten, bondesønnen Boris Nikolajevitsj Jeltsin fra Ural-fjellene med 57 prosent av stemmene.

10. juli 1991 ble han innsatt i den nyopprettede presidentembetet i Det russiske SFSR. I valgkampen hadde han kritisert det «sentrale diktatur» og selv om han ikke ville gå inn for full markedsøkonomi, så lovte han å «legge hodet på jernbanesporet» om prisene gikk opp, og hadde året i forveien meldt seg ut av kommunistpartiet.

Jeltsin var kjent for å tale den lille manns sak. Han hadde vært partisjef i Moskva og gjorde seg populær ved å stille seg i matkøene utenfor butikkene og klagde til innehaverne dersom de ikke solgte varene de hadde fått levert inn, eller be sjåføren kjøre ham til drabantbyene der han kunne stille seg i trikkekøen og klage over «de høye herrer i staten» som fikk privilegier, som egen sjåfør.

Han lot ikke anledningen gå fra seg for å kritiskere sovjetlederne.

Styresmaktene led et ydmykende nederlag da Jeltsin vant valget overlegent over partiets utvalgte kandidat. Selv om han nå var president i Russland, måtte han likevel svare til Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov.

Kuppforsøket

En knapp måned senere var det kaos i unionen. Gorbatsjov ble holdt i husarrest i sommerboligen sin, datsjaen, i Forus på Krim i Ukraina.

Han overlevde et kuppforsøk i august 1991, men i romjula måtte Mikhail Gorbatsjov likevel si farvel til Sovjetunionen. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP
Han overlevde et kuppforsøk i august 1991, men i romjula måtte Mikhail Gorbatsjov likevel si farvel til Sovjetunionen. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

En gruppe konspiratører ledet av KGB-sjef Vladimir Krjutsjkov hadde forlanget at presidenten erklærte unntakstilstand eller gikk av, for å forhindre at Gorbatsjov undertegnet unionsavtalen, som ville gjøre Sovjetunionens republikker mer uavhengige, som et ledd av «glasnost» og «perestroikaen». Avtalen skulle underskrives 20. august, men da Gorbatsjov avviste ultimatumet 17. august, ble han regelrett holdt i husarrest i sommerhuset med alle kommunikasjonslinjer brutt.

Konspiratørene dro så tilbake til Kreml og erklærte unntakstilstand og annonserte at «Statskomitéen for unntakstilstanden» hadde blitt dannet for å «administrere landet». De påsto at Gorbatsjov ikke kunne utføre sine presidentplikter på grunn av «sykdom».

Konspiratørene vurderte å pågripe Jeltsin, men valgte av ukjente grunner å ikke gjøre dette, noe som skulle vise seg å være skjebnesvangert for planen. Da Jeltsin kom til Russlands parlamentsbygning, Det hvite hus i Moskva 19. august etter en reise til Kasakhstan, erklærte han sammen med blant annet statsminister Ivan Silajev at det hadde skjedd et reaksjonært, antikonstitusjonelt kupp og ba militæret ikke ta del i kuppet.

De oppfordret også til storstreik med krav om at Gorbatsjov skulle få tale til folket. Mens Moskvas innbyggere begynte å flokke seg rundt Det hvite hus for å støtte presidenten, erklærte kuppmakerne unntakstilstand. Jeltsin klatret opp på en av stridsvognene som sto for å bevokte Det hvite hus, og talte til de oppmøtte.

Boris Jeltsin under kuppforsøket i Moskva, 1991. (AP Photo)
Boris Jeltsin under kuppforsøket i Moskva, 1991. (AP Photo)

Endret maktbalansen

Et forsøk på å storme bygningen ble avverget av folkemassene og 21. august innså kuppmakerne at de ikke hadde støtte til å gjennomføre kuppet. De forsøkte å megle med Gorbatsjov, men endte opp med at samtlige ble pågrepet.

Dagen etter erklærte Jeltsin at han fremover selv skulle velge ut sjefene for de regionale administrasjonene og raskt ble Sovjetunionens røde flagg offisielt erstattet Russlands hvite, blå og røde nasjonalflagg.

Det mislykkede kuppforsøket endret maktbalansen i unionen. Jeltsin fremsto nå som den klare lederen som hadde vært landets redningsmann, mens Gorbatsjov var på defensiven og ble en passiv tilskuer til det som de fleste nå skjønte at måtte komme. Unionsavtalen ble undertegnet og 1. desember 1991 valgte Ukraina å melde seg ut av Sovjetunionen. En uke senere erklærte Jeltsin, sammen med Ukrainas president Kravtsjuk og Hviterusslands leder Stanislav Sjusjkevitsj at Sovjetunionen var oppløst.

Russernes "Det hvite hus" inntas av pro-Jeltsin hæren i 1993. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB
Russernes "Det hvite hus" inntas av pro-Jeltsin hæren i 1993. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

Fra helt til klovn

Jeltsins ettermæle skulle derimot ikke bli preget av de heltemodige dagene i august 1991. Et drøyt tiår senere var hedersbetegnelsene erstattet med skjellsord, et rykte som klovn og et faretruende høyt alkoholforbruk. Jeltsins presidentskap frem til 1999 ble alt annet enn en dans på roser.

For selv om sovjettidens stramme klør ble erstattet med demokrati og markedsøkonomi, så var det nok av skjær i sjøen. Allerede i 1993 ble han forsøkt avsatt etter å ha oppløst nasjonalforsamlingen, etter å ha fått støtte for dette fra folket i en folkeavstemning.

Parlamentsformann Ruslan Khasbulatov svarte med å forsøke å avsette Jeltsin og utnevne visepresident Aleksandr Rutskoj til president. Først etter at Jeltsin satte inn væpnede styrker mot parlamentsbygningen, gav Rutskoj og parlamentarikerne opp. Jeltsin hadde beseiret opposisjonen, men problemene sto fortsatt i kø.

To blodige kriger i den opprørsherjede regionen Tsjetsjenia der Jeltsin med nød og neppe unngikk å bli stilt for riksrett og et krakk i 1998 førte til at økonomien i Russland ble rammet av en voldsom resesjon, bidro til å øke mistilliten til lederen.

– Bringebær med fløte!

Allerede i sine dager som partileder i Moskva, var det kjent at Jeltsin hadde helseproblemer, og alkoholproblemer. Politiet meldte at de en gang måtte plukke han døddrukken ut av Moskva-elven, mens han bar en bukett blomster etter at han hadde falt utfor en bro. Jeltsin selv mente han hadde blitt utsatt for et angrep.

At Jeltsin var litt vel glad i vodka-flaska var en dårlig skjult hemmelighet. Han ble flere ganger sett tydelig beruset i offentlige tilstelninger, og ifølge Secret Service-agenter ble han funnet ravende snydens i gatene i Washington D.C. kun iført undertøyet på jakt etter pizza, under statsbesøket i 1994, ifølge boken The Clinton Tapes utgitt i 2009. Dagen etter forsøkte han å gjøre det samme, men ble stanset av vaktholdet ved Blair House, der presidenten overnattet, da de trodde han var en full inntrenger. Russisk vakthold kom raskt til stedet og fikk oppklart misforståelsen, melder Politico.

Det har også blitt spekulert i at president Clintons berømte latterkrampe sammen med Jeltsin foran pressekorpset i New York i 1995, var for å lede oppmerksomheten bort fra hvor full den russiske presidenten var.

Da han var i Norge i 1996 tok han, for anledningen rødkledde dronning Sonja i den ene armen og hvitkledde statsminister Gro Harlem Brundtland i den andre og utbrøt på russisk:

– Bringebær med fløte!

– Jeg tror han likte å improvisere, sa dronningen om hendelsen til NRK tidligere i år.

Boris Jeltsin i et muntert øyeblikk, med dronning Sonja i den ene armen og daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i den andre, under den russiske presidentens besøk i Oslo i mars 1996.– Bringebær med fløte! utbrøt presidenten. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Boris Jeltsin i et muntert øyeblikk, med dronning Sonja i den ene armen og daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i den andre, under den russiske presidentens besøk i Oslo i mars 1996.– Bringebær med fløte! utbrøt presidenten. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Lovte bort arvesølvet til oligarker

I 1996 holdt han på å tape presidentvalget. Tidlig i valgåret viste meningsmålingene at oppslutningen rundt ham var på et historisk lavpunkt. Han kunne kun vise til seks prosent valgoppslutning.

Den lave oppslutningen skyldes i stor grad en blanding av flere faktorer. Året før hadde kommunistpartiet fått flertallet i Statsdumaen, han slet med å håndtere opprørerne i Tsjetsjenia og økonomien i landet var langt fra optimal. I tillegg hadde Jeltsin selv flere sykehusopphold og det var noe overraskende at han valgte å stille til en ny presidentperiode.

Kommunistpartiets motkandidat Gennadij Ziuganov lå an til å vinne valget og fikk 32, prosent av stemmene i første valgomgang. Men Jeltsins tette bånd til oligarkene og lovnader til dem om aksjer i de store selskapene om de støttet Jeltsin i valgkampen, var trolig en stor bidragsyter til at Jeltsin klarte å skaffe 54% av stemmene ved andre valgomgang, mot Ziuganovs 40 %. Avgjørelsen om å selge bort de statlige selskapene til oligarkene falt i dårlig jord mange russere.

Turbulent siste periode

Kort til etter valget gikk han gjennom en omfattende hjerteoperasjon og Jeltsins siste valgperiode var preget av lange sykefravær samt fire utskiftninger av statsministre.

På millenniets siste dag, 31. desember 1999 annonserte Jeltsin at han fratrådte sin presidentpost. Han ble etterfulgt av sin statsminister, en frem til da relativt anonym tidligere FSB-leder, Vladimir Putin. Ved det tidspunktet var det kun to prosent av befolkningen som syntes at Jeltsin gjorde en god jobb, og folket ønsket desperat en mer autoritær leder som kunne styre landet bort fra oligarkenes klør.

Russlands daværende president Boris Jeltsin (t.h.) ved maktoverføringen til statsminister Vladimir Putin (t.v.) i Moskva 31. desember 1999. Foto: NTB Scanpix/Reuters.
Russlands daværende president Boris Jeltsin (t.h.) ved maktoverføringen til statsminister Vladimir Putin (t.v.) i Moskva 31. desember 1999. Foto: NTB Scanpix/Reuters.

– Jeg stolte på ham, og han solgte landet vår. Faren min brukte 50 år av sitt liv i kommunistpartiet og trodde at han gjorde noe bra for folket. Når alt kom til alt, gjorde han det for en håndfull svindlere, sa den pensjonerte legen Vladimir da nyheten om Jeltsins død ble kjent. Ettermælet mange år etter er at han skuslet bort muligheten landet fikk med demokratiet i 1991.

Ekspresidenter i begravelsen

Jeltsin døde 23. april 2007, 76 år gammel av et hjerteinfarkt. De tidligere amerikanske presidentene Bill Clinton og George H. W. Bush deltok i begravelsen. Det samme gjorde daværende stortingspresident Thorbjørn Jagland. Etter dødsfallet omtalte han Jeltsin som et varmt, men tydelig impulsivt menneske:

– Det ser vi på godt og vondt fra den tiden han ledet an i opposisjonen og sto opp mot dem som ville kvele revolusjonen. Men samtidig var det en veldig en impulsiv og lite planlagt overgang til markedsøkonomien, som skadet Russland veldig, sa Jagland til NRK i 2007.

Tyske Der Spiegel omtalte ham som «Russlands fulle tsar» i minneordet etter hans død.

Jeltsin ligger gravlagt på Novodevitsjij-kirkegården i Moskva sammen med noen av landets mest framtredende kulturpersonligheter, vitenskapsmenn og politikere.

Kilder: Store Norske Leksikon, NTB, NRK, Der Spiegel, Politico, Wikipedia

Personvernpolicy