Bildet er tatt i 2014 og viser Batagaika-krateret fra luften. Foto: AP
Verdens største permafrostkrater vokser – forskere advarer
Det sibirske Batagaika-krateret, kjent som «porten til helvete», vokser seg større. Forskere slår alarm om de voldsomme endringene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Midt i den sibirske villmarken ligger Batagaika-krateret. Det én kilometer lange og 100 meter dype krateret huser fossiler fra dyr og eldgamle skoger. Det har også gitt forskere tilgang til 650.000 år med klimadata.
Satellitfoto fra NASA viser krateret slik det så ut i 2016. Foto: NASA
Permafrostkrateret begynte å synke på 60-tallet som følge av smelting.
I den siste tiden har krateret i tillegg begynt å vokse i diameter.
Årsaken er menneskelige forstyrrelser og klimaendringer. Forskere ved Max Planck Institute advarer mot utviklingen, skriver BBC. Smeltingen forårsaker nemlig at store mengder skadelige gasser som karbondioksid og metan slippes ut i atmosfæren.
– Vi må være svært forsiktige, sier professor Julian Murton ved University of Sussex til BBC.
Et kappløp med tiden
Et team av paleontologer og klimaforskere jobber på spreng for å lære mest mulig om krateret.
– Krateret har overlevd flere runder med naturlig oppvarming i eldre tid, men i løpet av de siste 60 årene har menneskeskapte klimaendringer skapt store forstyrrelser i krateret, sier Murton.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskerne jobber blant annet med å berge fossiler som avdekkes som følge av smeltingen. I 2018 skrev ABC Nyheter om verdens eneste mammuthatt som ble konstruert av mammuthår funnet i Batagaika-krateret. Hodeplagget ble auksjonert bort og solgt til over 80.000 kroner.
(Saken fortsetter under bildet)
Bildet tatt i 2018 viser en forsker som bærer levningene av en hest funnet i krateret. Føllet er estimert til å være mellom 30.000 og 40.000 år gammelt ,og skal ha vært rundt to måneder gammelt da det døde. Foto: AP
650.000 år avdekkes
I tillegg til fossiler og mammut-rester er hvert lag av krateret som et stillbilde av forskjellige tidsepoker. De gir forskerne innblikk i hvor motstandsdyktig krateret har vært til klimaforandringer.
– Vi anslår at permafrosten på bunnen av krateret er minst 650.000 år gammel, sier Murton.
Forskerne håper at ved å studere hvordan krateret tålte tidligere runder med global oppvarming, vil det kunne gi en bedre forståelse av konsekvensene rundt de pågående klimaforandringene.
Se video under: Er dette spor etter verdens eldste skog?
