Slakter omstridt klima-dokumentar: – Spekulativ synsing

Miljøverner Truls Gulowsen slakter filmen Planet of the humans for sitt dårlige faktagrunnlag. I filmen brukes vindmølleparken fra Hawaii på bildet som et eksempel på hvor kort levetid vindturbiner har, og at de forsøpler naturen. Vindmøllene ble imidlertid fjernet i 2012, etter å ha vært i drift fra 1987-2007. Det sier filmen ingenting om.
Miljøverner Truls Gulowsen slakter filmen Planet of the humans for sitt dårlige faktagrunnlag. I filmen brukes vindmølleparken fra Hawaii på bildet som et eksempel på hvor kort levetid vindturbiner har, og at de forsøpler naturen. Vindmøllene ble imidlertid fjernet i 2012, etter å ha vært i drift fra 1987-2007. Det sier filmen ingenting om. Foto: NTB scanpix/Planet of the humans

Miljøverner Truls Gulowsen mener den Michael Moore-produserte filmen Planet of the humans er så uryddig og lite fakta-basert at den ikke kan regnes som en dokumentar.

Planet of the humans ble lagt ut gratis på YouTube i forbindelse med «Earth Day» 21. april, og har mer enn seks millioner visninger. Den er regissert av Jeff Gibbs og produsert av den kjente dokumentar-skaperen Michael Moore, som står bak filmer som Bowling for Columbine og Fahrenheit 9/11.

Filmen handler om at et skifte fra fossil til fornybar energi ikke er en holdbar løsning på klimakrisen, da fornybar energi innebærer store naturinngrep som ikke løser utfordringene knyttet til forbruk og naturødeleggelser. I dokumentaren hevdes det også at fornybar energi er avhengig av fossil energi for å virke – en påstand som ikke stemmer.

Filmen blir både hyllet og slaktet. Den møter blant annet massiv kritikk fra flere hold for å bruke utdatert og feilaktig fakta og eksempler.

– Den består av veldig mange gamle opptak, og gamle og utdaterte påstander. Den utgir seg for å være en dokumentar, men presenterer flere påstander uten å dokumentere dem. Intervjuene med eksperter er irrelevante personer som ikke vet hva de snakker om, sier miljøverner og tidligere leder i Greenpeace, Truls Gulowsen til ABC Nyheter.

Han går hardt ut mot filmen i et innlegg på sin Facebook-profil.

Flere villedende påstander

Dette er noen av de villedende elementene i filmen:

  • Filmen bruker en rekke gamle opptak helt tilbake til 2008-2009, uten at seeren blir gjort oppmerksom på når klippene er fra. Ingenting av det som skjer i filmen er datomerket. Filmskaperen Jeff Gibbs skrev på sin blogg at han var i gang med en film om planetens tilstand helt tilbake i 2012.
  • Filmen bruker gamle tall og eksempler. Når filmen skal illustrere hvor ineffektivt solenergi er, viser den til en solpark i Michingan som bare generer nok strøm til ti husholdninger. Det filmen ikke forteller, er at solparken ble bygget i 2008, og at solenergi har blitt mye mer effektiv siden den gang.
  • Regissøren besøker også det som skal være en større solpark i ørkenen fra 1984, men blir sjokkert når han oppdager at alle solcellepanelene har blitt fjernet, og at området er forlatt. Det filmen ikke sier noe om er at solparken var i ferd med å oppgraderes, hvor solcellepanelene ble erstattet av nye, billigere, mer effektive paneler. I dag står det en velfungerende solpark på det området filmskaperne hevder har blitt forlatt.
  • Regissøren bruker bilder av gamle vindturbiner som står og ruster for å illustrere hvor kort levetid vindturbiner har, og at de blir stående igjen å forsøple naturen etter bruk. Bildet er hentet fra en vindpark på Hawaii som ble etablert i 1987 og var i drift til 2007. Vindturbinene ble fjernet i 2012.
  • Filmen nevner ikke at prisen for sol- og vindenergi har stupt – begge deler er nå de minst kostbare energiformene for minst to tredjedeler av verdens befolkning, skriver Forbes . Det gjør sol- og vindenergi mye mer konkurransedyktige i forhold til fossil energi, enn for ti år siden. I skrivende stund har for eksempel Storbritannia operert sitt nasjonale strømnett i 24 dager uten å bruke kull. I 2012 sto kull for 43 prosent av energimiksen i Storbritannia. Så langt i 2020 står den for tre prosent, ifølge en oversikt fra Carbon Brief. Vindenergi har økt fra 4 prosent i 2012 til 25 prosent i 2020. Denne endringen fører til at klimagassutslipp faktisk går ned.
  • Omtrent halve filmen går med til å kritisere den amerikanske miljøbevegelsen for å være i lomma på Wall Street, og for at de lar seg lure av løfter om grønn omstilling finansiert av næringslivet. Miljøaktivist Bill McGibbon som leder organisasjonen 350.org, en kjent skikkelse i USA, får aller mest skyts mot seg. Han skriver i et langt innlegg i Rolling Stone at han blir tillagt flere meninger han rett og slett ikke har. Da han første gang hørte rykter om filmen, forsøkte han å komme med et skriftlig tilsvar til filmskaperne som forklarer hans ståsted. Han ble likevel ikke intervjuet i filmen – til tross for at han møter massiv kritikk, noe som etter norsk pressestandard hadde utløst rett til samtidig imøtegåelse.

– Dette er egentlig ikke en dokumentar, men spekulativ synsing som er laget av noen som kanskje er veldig skuffet over at det går så dårlig med verden som det gjør. Det er veldig forståelig. Men å gå derfra til å beskylde miljøbevegelsen og de som jobber med fornybar energi for å ha skylden for problemene verden står i, er helt feil, sier Gulowsen.

Gitt at filmen bruker mange gamle opptak, mener han det er svært uryddig at det ikke kommer fram i filmen når de ulike hendelsene stammer fra.

– De burde ha datert klippene. I tillegg burde de ha sagt noe om hva som har skjedd i de ti årene siden klippene ble tatt opp. Det gjelder mange eksempler i filmen. Filmskaperne fremstiller det som om verden er lik nå som for ti år siden, til tross for at det har skjedd en stor utvikling innen fornybar energi.

Artikkelen fortsetter under.

I dokumentarfilmen Planet of the Humans brukes en forlatt vindmøllepark i Hawaii som et eksempel på de negative konsekvensene ved fornybar energi. Vindturbinene ble imidlertid tatt ned i 2012. Foto: Planet of the Humans
I dokumentarfilmen Planet of the Humans brukes en forlatt vindmøllepark i Hawaii som et eksempel på de negative konsekvensene ved fornybar energi. Vindturbinene ble imidlertid tatt ned i 2012. Foto: Planet of the Humans

– En tapt mulighet

Truls Gulowsen er miljøverner, sentralstyremedlem i MDG og tidligere leder i Greenpeace Norge. Her er han avbildet foran Oslo tingrett i forbindelse med klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom fører mot den norske stat, som snart skal opp i Høyesterett. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Truls Gulowsen er miljøverner, sentralstyremedlem i MDG og tidligere leder i Greenpeace Norge. Her er han avbildet foran Oslo tingrett i forbindelse med klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom fører mot den norske stat, som snart skal opp i Høyesterett. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Samtidig som global oppvarming og menneskelige utslipp fører til dramatiske klimaendringer, foregår det et tap av biologisk naturmangfold i et massivt tempo. FNs naturpanel advarte i en rapport i fjor om at opp mot 1 million arter risikerer å bli utryddet som følge av menneskelig aktivitet.

Rapporten viste også at 75 prosent av landområder og 40 prosent av havområder har blitt alvorlig svekket av menneskeheten. Avskoging er et spesielt stort problem.

– Vi kan ikke løse klimaproblemet ved å misbruke all annen natur. Det tydeligste eksempelet på det er biodrivstoff fra palmeolje eller sukkerrør som dyrkes i regnskog for å gjøre klimaregnskapet litt penere, mens vi kjører like mye bil som før. Det er en del av problemet, sier Gulowsen.

Filmen forsøker å ta tak i dette problemet, som er høyst reellt, men Gulowsen mener de ikke lykkes i å kommunisere årsaker og løsninger.

– Filmen viser hvordan gruvedrift foregår. Den viser hvordan naturødeleggelser foregår. Det er ikke pent. Det er ikke bra. Vi trenger en sterk miljøoppvåkning. Men disse ødeleggelsene skjer ikke fordi miljøvernere vil erstatte fossil energi med fornybar energi. De skjer fordi det er sånn det menneskelige samfunnet har operert de siste 250 årene.

Dersom filmskaperne hadde holdt seg til nye og oppdaterte fakta, og problematisert menneskenes naturødeleggelser på en annen måte, mener han det kunne vært en spennende film.

– Slik filmen ble, er den en tapt mulighet til å vise forbrukersamfunnets misbruk av jordkloden. Jeg er redd den gjør alvorlig skade. Den er med på å skape en følelse av håpløshet vi ikke trenger, samtidig som den skaper usikkerhet rundt helt nødvendige klima- og miljøløsninger.

Les også: Vil økonomisk vekst til livs: – Vi har det for godt i Norge

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: – Norge går feil vei i bevaring av naturen.

Vil diskutere miljøødeleggelser og menneskelig lidelse

Jusprofessor Beate Sjåfjell ved UiO har ledet et stort, internasjonalt forskningsprosjekt om hvordan Europa kan bli bærekraftig, kalt SMART-prosjektet. Det har blant annet resultert i 40 konkrete forslag om hvordan EU kan endre sitt lovverk og sin politikk for å bli bærekraftig.

Sjåfjell har lenge tenkt på å se Planet of the humans, men jo mer hun leser om filmen, dess mindre lyst har hun til å se den.

Professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo Beate Sjåfjell. Foto: UiO
Professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo Beate Sjåfjell. Foto: UiO

– Jeg er enig i at filmen fremstår som en tapt mulighet. Også miljøorganisasjoner som jobber for forskjellige miljøspørsmål må tåle kritisk lys, og det er viktig med diskusjon. Istedenfor å bidra til en opplyst og god debatt, gir filmen en dels utdatert og ensidig, dels feilaktig, svartmaling av virkeligheten. Det gjør at filmen blir veldig positivt mottatt av dem som ikke ønsker at det skal skje noen endringer i systemet vi nå har i det hele tatt, sier Sjåfjell til ABC Nyheter.

Hun er helt klar på at det å legge om verdens energisystem fra fossilt til fornybart alene ikke er nok til å takle de klima- og miljøutfordringene verden står overfor.

– Det er en tapt mulighet til å diskutere dilemmaene i omstillingen. For eksempel er Norge kjent for å ha fått til elbil-satsingen, men det er ikke ensidig positivt. Hver elbil som produseres har miljøkonsekvenser og menneskelig konsekvenser. Det aller meste vi kjøper av teknologi i Europa er basert på miljøødeleggelser og menneskelig lidelse, sier professoren.

Vi kan ikke erstatte all fossil bilkjøring med elbiler eller tenke at hver familie skal ha to-tre elbiler til ulik bruk, mener hun.

– Teknologi er en viktig del av å løse miljøproblemer, men det alene er langt fra nok. Vi trenger en omstilling av det økonomiske systemet hvor hele livssyklusen til produkter tas med i vurderingen når du noe lages og sendes, og når vi kjøper noe. Vi må ta vare på tingene vi har, og bruke dem lengst mulig.

Sjåfjell skulle ønske filmen la et godt grunnlag for å diskutere disse utfordringene og dilemmaene, istedenfor å si at fornybar energi ikke bør være en del av løsningene.

– Det finnes dilemmaer mellom å bekjempe klimaendringene og ta vare på naturmangfold. Den debatten trenger vi å ta, men det ser ikke ut som om filmen er laget på en sånn måte at den kan bidra konstruktivt til en sånn type debatt.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært