«Slakteren i Bosnia» ble dømt som en av Europas verste krigsforbrytere – nå er ankesaken i gang

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ratko Mladic (77) ble dømt til livstid for folkemordet i Srebrenica. Tirsdag startet ankesaken i Haag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2017 ble Ratko Mladic, kjent som «slakteren i Bosnia», dømt til livstid i fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheten. Mladic var en av NATOs ettersøkte i perioden etter 90-tallet, frem til han ble arrestert i 2011. Etter nesten 16 år på flukt og 6 år i varetekt startet rettssaken mot en av Europas mest notoriske krigsforbrytere.

– Symbolet på ondskap

22. november 2017 dømte Jugoslavia-tribunalet i Haag Mladic til livstid i fengsel for planleggingen og beordringen av drapet på over 8000 mennesker.

Etter Mladic' domfellelse i 2017 brukte FNs høykommissær dommen som en advarsel for andre som tenker å begå lignende handlinger.

– Mladic er symbolet på ondskap, og dagens domfellelse er et klart signal til forbrytere som begår slike handlinger. De slipper ikke unna, uansett hvor mektige de er. De vil bli holdt ansvarlig, sa Zeid Ra'ad Al Hussein i en pressemelding i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Beleiringen av Sarajevo

Bildet viser sivile som løper i sikkerhet fra bomberegnet i Sarajevo 26. april 1992. Foto: Zoran Bodanic / AP
Bildet viser sivile som løper i sikkerhet fra bomberegnet i Sarajevo 26. april 1992. Foto: Zoran Bodanic / AP

Mladic var generaloberst og øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske

hæren under borgerkrigen i tidligere Jugoslavia. I løpet av hans fire år lange periode som øverstkommanderende beleiret hæren Sarajevo. Byen ble avgrenset og bombet, mens folket ble jaktet ned. Før krigen hadde byen cirka 500.000 innbyggere, etter krigen var det kun 250.000 igjen. Mange hadde flyktet, og flere hadde mistet livet.

Beleiringen av Sarajevo var likevel ikke Mladic' mest alvorlige forbrytelse. I løpet av hans siste år som øverstkommanderende beordret han det som senere skulle bli ansett som det største massemordet i Europeisk etterkrigshistorie.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under videoen)

Video: Den norske offiseren Per Anton Brennskag vitnet i saken i 2015:

«Slakteren i Bosnia»

Styrker fra FN hadde erklært byen Srebrenica for en «sikker sone», og en svensk

Artikkelen fortsetter under annonsen

delegasjon hadde opprettet en flyktningleir i området. Dette medførte at folk på flukt fra krigen kunne søke tilflukt, og få mat og husly i den bosniske byen.

En ung muslimsk gutt ser på mens andre flyktninger ankommer en flyktningleir i Srebrenica 13. juli 1995. På dette tidspunktet var folkemordet i området gang. Foto: Darko Bandic / AP
En ung muslimsk gutt ser på mens andre flyktninger ankommer en flyktningleir i Srebrenica 13. juli 1995. På dette tidspunktet var folkemordet i området gang. Foto: Darko Bandic / AP

I juli 1995 ble det som skulle være et tilfluktssted åstedet for etterkrigs-Europas største folkemord, Srebrenica-massakren. I løpet av perioden 11. til 22. juli ble anslagsvis 8373 bosniske menn og gutter drept på ordre fra tre generaler, deriblant Mladic. Til den dag i dag blir det funnet massegraver rundt omkring i Bosnia. Den hittil største ble funnet i 2003 og inneholdt levninger fra 629 mennesker.

Bosniske flyktninger evakueres og passerer her utkanten av Sarajevo den 29. mars 1993. Foto: Michel Euler / AP
Bosniske flyktninger evakueres og passerer her utkanten av Sarajevo den 29. mars 1993. Foto: Michel Euler / AP

Funnet av Mladic’ skjulte rom

Bildet tatt 16. april 1994 viser Ratko Mladic omringet av sine livvakter i Gorazde i østlige Bosnia-Hercegovina. Foto: Emil Vas / AP
Bildet tatt 16. april 1994 viser Ratko Mladic omringet av sine livvakter i Gorazde i østlige Bosnia-Hercegovina. Foto: Emil Vas / AP

Frem til 2002 fikk Mladic bo og bevege seg fritt i Serbias hovedstad, til tross for at han var ettersøkt for krigsforbrytelser. I 2011 besluttet en serbisk domstol at den da 68 år gamle Mladic skulle utleveres til Jugoslavia-tribunalet i Haag. Mange av de fellende bevisene i rettssaken ble funnet i et skjult rom i Mladic’ bolig i Beograd. Deriblant lydopptak, dokumenter og notatbøker fra Mladic' tid som offiser. Notatene skal ha inneholdt beskrivelser av krigsforbrytelser, og bevis for hans medvirkning til Srebrenica-massakren i 1995. Mladic ble dømt for folkemordet i Srebrenica, men ble frifunnet for systematisk folkemord over hele Bosnia-Hercegovina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mladic har hele veien nektet straffskyld i saken og hevder at han kun handlet for å beskytte sitt land. Mladic anket dommen og tirsdag begynte ankesaken.

– Avskyelig

Under tirsdagens høring beskrev Aktor Laurel Baig forbrytelsene Mladic er dømt for som det verste av sitt slag.

– Mladic er dømt for en av det 20-århundrets mest avskyelige forbrytelser. Srebrenica var Mladic' område, og domstolen gjorde riktig i å domfelle ham, sa Baig innledningsvis.

Ifølge NRK skulle ankesaken etter planen starte i mars, men den ble utsatt grunnet Mladic' helsetilstand og den pågående coronapandemien. Nå mener Mladic’ forsvarer Dragan Ivetic at hans klient er utilregnelig.

Video: Her blir Mladic kastet ut av retten i 2011: