Zero reagerer på klimadokumentar: – Propagandafremstøt mot fornybar energi

I anledning 50-årsjubileet for «Earth Day» 21. april, ble dokumentarfilmen Planet of the Humans lagt ut gratis på YouTube i 30 dager, hvor den har fått nær tre millioner visninger. Dokumentaren ble opprinnelig lansert i juli i fjor under Traverse City Film Festival.

Den kontroversielle dokumentarskaperen Michael Moore er produsent, og miljøforkjemper Jeff Gibbs er regissør. Han har tidligere samarbeidet med Moore som produsent for filmene Fahrenheit 9/11 og Bowling for Columbine.

– Denne filmen er en vekker for virkeligheten vi alle er redd for å møte: midt under en menneskeskapt utryddelse, er miljøbevegelsens svar å jobbe for teknologiske løsninger og plaster på sårene. Det er for lite, for sent, skriver Moore i en uttalelse om filmen.

Marius Holm er daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, som jobber aktivt for å promotere mest mulig fornybar energi i flest mulig sektorer for å kutte klimagassutslipp. Han har ikke sett Planet of the Humans, men han har lest flere omtaler og anmeldelser av filmen.

– Basert på argumentene du refererer til og det jeg har lest om filmen, er den full av gjentakelser av eldgamle argumenter som har eksistert i 20 år. Filmen føyer seg inn i rekken av ulike propagandafremstøt mot fornybar energi. Store analysemiljøer er klokkerklare på at sol, vind og fornybar kommer til å dominere energimarkedet og gi store utslippskutt i årene som kommer. Ser vi hvor verden går hen, går det riktig vei, sier Holm til ABC Nyheter.

Aktuelt: Frykter markedet for solceller og varmepumper skal stoppe helt opp

Kritiserer sol- og vindindustrien

Dokumentaren retter et kritisk søkelys mot fornybar energi-industrien, med særlig fokus på baksidene ved bruk av solenergi, vindenergi, batterier og forbrenning av biomasse.

Reggisør Jeff Gibbs poengterer at det kreves store mengder energi og varme å produsere solcellepaneler, batterier og vindturbiner, og at det gjerne brukes kullkraft i produksjonen av disse produktene. Han trekker slutningen at fornybar energi er avhengig av fossil energi for å virke.

Videre problematiserer regissøren at solcellepanel og vindturbiner krever en rekke sjeldne råmaterialer i produksjonen, som utvinnes i gruver som medfører store inngrep i naturen.

Etablering av sol- og vindparker fører også til store inngrep i natur, og i filmen viser Gibbs sol- og vindparker i USA som har blitt forlatt etter endt bruk, og står og forsøpler naturen.

Artikkelen fortsetter under.

I dokumentarfilmen Planet of the Humans brukes en forlatt vindmøllepark i California som et eksempel på de negative konsekvensene ved fornybar energi. Foto: Planet of the Humans

Dokumentaren problematiserer også at vind- og solparker som regel har en begrenset levetid på 20-25 år. Videre løfter filmen utfordringen med at sola ikke alltid skinner, og vinden ikke alltid blåser, slik at ethvert strømnett som bruker sol- og vindenergi er avhengig av backup-løsninger. I USA er backup-en i dag som regel fossil energi i form av kull eller gass.

Filmen bruker også mye plass på å kritisere amerikanske klima- og miljøorganisasjoner, som regissøren argumenterer for at har latt seg lure av ideen om grønn vekst og fornybar energi.

Miljøstiftelsen Zero mener regjeringen har mye å lære av Oslos klimapolitikk

LES SAKEN

– Mye har blitt bedre

Anders Lie Brenna er redaktør for nettavisen enerWE, som skriver om hele energibransjen.

– Vi er opptatt av å få med alle mulige vinklinger. Vi skriver positivt om olje, gass, vind og vann, men vi får med innvendingene også. Derfor måtte vi se denne dokumentaren, sier Brenna til ABC Nyheter.

Han mener dokumentarfilmen har flere svakheter.

– Det virker som om Gibbs har drevet en del «cherry picking» av fakta, og klippet filmen veldig tydelig for å få fram poengene sine. Det er klassisk Moore-stil, og det er veldig virkningsfullt for å få vekke sterke følelser hos seere. Likevel løfter filmen fram flere interessante problemstillinger. Det er et problem som er underkommunisert at sol- og vindanlegg er lite virkningsfulle når det ikke er sol eller vind.

Bensinstasjonbransjen blør penger – ber om hjelp til å satse på fremtiden

LES SAKEN

Brenna mener en stor svakhet ved dokumentaren er at den argumenterer for å legge vekk alle ambisjoner om fornybar energi, fordi den finner problemer og utfordringer ved industrien.

– Realiteten er at mye har blitt bedre. Fra år til år blir andelen fornybar energi i verden høyere, og man finner stadig bedre løsninger på de utfordringene dokumentaren problematiserer, sier redaktøren.

Han tror vindkraftmotstandere vil omfavne dokumentaren og bruke den for hva det er verdt, mens de som er uenig med filmens budskap vil la være å se den i et forsøk på å ignorere motargumenter mot fornybar energi.

– Jeg synes alle som bryr seg om miljø, energi og klima bør se den. Et problem i den norske samfunnsdebatten er at den har blitt veldig svart/hvitt. Men du kan ikke si at vindkraft bare er djevelens verk, eller at alt som hjelper klimaet bare er bra for verden. Det er ikke enten/eller. Klima- og miljøbevegelsen er ikke gode nok til å ta innover seg at problemet er nyansert.

Brenna håper de som har interesse av å ignorere dokumentaren ser den likevel, og kommer med motargumenter med utgangspunkt i filmen.

– De må gjerne poengterer hvor filmen tar snarveier og hvor faktaene som fremstilles er gode eller dårlige.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Demonstranter: – Oljefondet bidrar aktivt til global overoppheting.

– Finnes ikke enkle løsninger på klimakrisen

ABC Nyheter har vært i kontakt med lederne for klima- og miljøorganisasjonene WWF, Framtiden i våre hender, Zero og Naturvernforbundet.

Ingen av dem har sett dokumentaren.

– Det er en grunnleggende utfordring at vi tror det finnes enkle løsninger på klimakrisen. Det gjør det ikke. Det må dype endringer til i samfunnet til, inkludert forbruksendringer og holdningsendringer. Men vi må også gå fra fossil energi til fornybar, sier Silje Ask Lundberg, leder av Naturvernforbundet, til ABC Nyheter.

– Vindkraftutbyggingen i Norge er et dårlig eksempel på hvordan den overgangen bør være. For den har tatt utrolig lite hensyn til naturen, legger hun til.

Lundberg mener Norge først og fremst har mye å hente på energieffektivisering av bygningsmasse og strømnett, for å få mest mulig igjen for den energien vi allerede produserer.

Les også: Fersk analyse spår største årlige utslippskutt noensinne

Zero: Uriktige påstander

Daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, Marius Holm. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, påpeker at til tross for at det brukes sement, stål, betong og sjeldne råvarer for å produsere vindturbiner og solcellepaneler, er disse energiformene likevel langt mer klimavennlige enn fossile drivstoff.

– Påstanden om at sol og vind på grunn av produksjonen ikke er klimaeffektive, er helt feil. Vindkraft på land har et utslipp på 11 gram CO₂-ekvivalenter per kilowatt-time i snitt i løpet av en livssyklus. Kullkraft har et gjennomsnittlig utslipp på 820 gram CO₂-ekvivalenter per kilowatt-time. Det er enorm forskjell.

Sol- og vindparker har en garantert levetid på 20-25 år, men kan operere i et lengre tidsperspektiv med riktig vedlikehold. Det tar det i snitt mellom et halvt og halvannet år før anleggene har produsert nok energi for å «tilbakebetale» energien det tok å produsere anleggene, ifølge forskningsinstituttet Sintef.

At vind- og solparker har begrenset levetid eller at enkelte vind- og solparker i USA har blitt forlatt, mener ikke Marius Holm er gode argumenter mot vind- og solkraft.

– Det finnes nedlagte atomkraftverk og forlatte oljeplattformer, såvel som forlatte vindparker i USA. Dette bekrefter hva slags dokumentar dette er. Det ligger ikke noe sannhetssøken i dette prosjektet. Det er åpenbart et stort inngrep i naturen å bygge et kraftverk, uansett energikilde. Store kullgruver står for ekstremt store inngrep i naturen, sier Holm.

Zero-lederen mener det er viktig å se det store bildet.

– Hvis hele verden skal over på hovedsaklig fornybar energi, vil det beslaglegge et par promille av verdens areal. Hvis du setter miljøkonsekvensen av å bruke promiller av verdens areal på fornybar energi opp mot miljøkonsekvensen av to-tre grader oppvarming som følge av fossil energi, er det ingen tvil om hva naturen vil velge.

SE VIDEO: Enorm forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming.