Russland vil granske finsk folkemord

Østfronten, desember 1941. Sovjet-russiske krigsfanger står med armene i været et ukjent sted. En tysk soldat helt til høyre i bildet. Foto: NTB scanpix/ Tysk kilde
Østfronten, desember 1941. Sovjet-russiske krigsfanger står med armene i været et ukjent sted. En tysk soldat helt til høyre i bildet. Foto: NTB scanpix/ Tysk kilde
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble det begått folkemord og overgrep mot sovjetere i finske fangeleire? Russiske myndigheter har innledet etterforskning av drap og tortur som rammet tusener på Karelen i årene 1941-44.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tortur, overgrep og drap. Det mistenker russiske myndigheter at nylig frigjorte dokumenter fra overlevende i 14 finske fangeleire for sovjetiske fanger og soldater fra Den røde armé, viser.

Dokumentene er frigjort av den russiske etterretningstjenesten FSB, og skal inneholde vitnemål og avhør av overlevende. Bak etterforskningen står en russisk granskningskommisjon, Sledkom, som er underlagt president Vladimir Putin.

Nyheten ble kjent tidligere denne uka. I en melding fra komiteen heter det at man skal etterforske de som sto bak forbrytelsene som beskrives som folkemord basert på etnisk tilhørighet.

«Handlinger basert på kriminelle ideer om raseoverlegenhet og hat bør ikke forbli ustraffede. Slike forbrytelser foreldes ikke», heter det i meldingen (egen oversettelse, journ.anm).

Komplisert finsk historie

De aktuelle leirene ble opprettet under det som omtales som Fortsettelseskrigen, da Finland allierte seg med Nazi-Tyskland og deltok i overfallet på Sovjetunionen. Denne krigen varte fra juni 1941 til høsten 1944 da finnene måtte vende våpnene mot sine tidligere tyske allierte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet

Slik illustrerer den russiske grnakningskomiteen sin melding om forbrytelser i de finske leirene på Karelen. Foto: sledcom.ru
Slik illustrerer den russiske grnakningskomiteen sin melding om forbrytelser i de finske leirene på Karelen. Foto: sledcom.ru

Krigsårene er en omstridt historisk periode i Finland. Overfallet hadde blant annet sin bakgrunn i Vinterkrigen som ble avsluttet bare ett år tidligere (13. mars 1940). Etter nederlaget måtte Finland avstå store landområder til Stalins Sovjetunionen, deriblant Det karelske nes som ligger nord for St. Petersburg (som den gang het Leningrad).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Finnene har vært heldige

Også nettsiden Sputnik, et medium som oppfattes som talerør for de russiske makthaverne, har omtalt saken. De referer til de nylig frigjorte dokumentene som skal vise at særlig slaviske folkegrupper ble rammet. Sputnik navngir også flere ofre. Pelageya Barantseva skal i sitt vitnemål ha fortalt om tortur og overgrep, blant annet i forbindelse med drapet på den sovjetiske ungkommunisten Tatyana Mukhina som bare ble 20 år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Finnene har vært heldige. Historien, eller historien om historien, har gitt dem flere pusterom, sier forfatteren Egil Ulateig til ABC Nyheter.

Han mener det finnes omfattende dokumentasjon på finske overgrep mot sovjetiske krigsfanger, og viser blant annet til egne samtaler med krigsveteranen Svein Blindheim som på 50-tallet var etterretningsagent i Finland.

Finsk russerhat

Ulateig har skrevet flere bøker om de norske frivillige i Waffen-SS som også kjempet på Østfronten. I boken «Jakten på massemorderne» påviser han blant annet frontkjemperne var vitner til krigsforbrytelser på Østfronten under 2. verdenskrig.

– Nordmennene har sitt å svare for, men det nesten bisarre faktum er at en finsk bataljon ble bedt av Gruppenfuhrer Steiner om å trekke seg tilbake – de begikk for blodige overgrep selv etter SS-målestokk. Forståelig? Ja visst. Men lovlig? Milevis unna, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Norske regjeringer har vært for snille mot finnene, sier forfatteren Egil Ulateig som selv har endret oppfatning. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter
– Norske regjeringer har vært for snille mot finnene, sier forfatteren Egil Ulateig som selv har endret oppfatning. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

74-åringen har etter hvert endret oppfatning. Han var bare 19 år da han første gang besøkte Finland, og var senere gift med ei finsk jente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har tidligere også intervjuet den finske forfatteren Vaino Linna som ble verdenskjent for boken «Ukjent soldat» hvor handlingen er lagt til nettopp Fortsettelsekrigen.

– Etter hvert begynte jeg å fatte intensiteten av det finske russerhatet, som jeg delte. Jeg reiste langs «jernteppet» gjennom Karelen med finske offiserer, og hadde de fått anledning og ressurser ville de revet ned nettingen og piggtråden med det samme, sier han.

– Det ble også spredt en stor myte om at finnene «spiste jern og dreit kjetting», men at de stort sett førte en renslig krig. Men det siste har ikke noen mening, sier Ulateig i dag.

– Moskva skyter med kanon

I en uttalelse fra det finske utenriksdepartementet, som ble refert til av nyhetskringkasteren YLE, heter det at finske myndigheter har gransket påstandene allerede i de første årene etter andre verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ber om at russiske myndigheter gjør sine arkiver tilgjengelige for også andre lands forskere. YLE referer også til historikeren Antti Laine som for nesten førti år siden mente dette ikke var utryddelsesleire etter nazistisk mønster.

Han mener de russiske anklagelsene har blitt trappet opp.

– Moskva skyter med kanon i stedet for pistol, sier Laine.

Egil Ulateig mener det har kommet frem mye nytt materiale i de siste årene:

– Det ble etter hvert vanskelig å tilbakevise dokumentasjon, gravd frem både i FSBs arkiver i Moskva og Yad Vashem i Jerusalem, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russerne bruker selvsagt begrepet folkemord, noe alle andre lands historikere har avvist. Men begrepet etnisk rensing blir ikke avvist av mange. Det er også umulig å avvise den brutale behandlingen i fangeleirene, hvor 5,5 prosent av de innsatte ble ulovlig henrettet, fortsetter Ulateig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norske regjeringer har vært altfor snille

– Norske regjeringer – og historikere – har vært altfor snille med finnene, sier Ulateig som mener de finske øst-ambisjonene var sammenvevd med tyske under krigen 1941-44.

Forfatteren tror likevel ikke at dagens russiske myndigheter bare er interessert i at sannheten om de finske leirene på Karelen skal komme fram. Han mener det ligger andre motiver bak:

– Hvorfor Putin krever en gransking nå, er vel nokså enkelt å forstå. Lignende manøvre har han foretatt hvor gang han har kjent opposisjon av ulikt slag puste seg i nakken.

– Og det er ingen tvil om at både russiske og andre forskere har mye upløyd foran sin akademiske plog. Har ikke russerne enda større åkre av blod og lik å identifisere? Sikkert. Men her slipper man ikke til med plogen, sier Ulateig.