– Den som kontrollerer denne, kontrollerer også verdens skjebne

Da nazistene inntok Wien i 1938 sies det at Adolf Hitler skal ha gått rett inn i byens kunsthistoriske museum for å plukke med seg et av museets mest verdifulle gjenstander: Spydet som ble brukt til å stikke den korsfestede Jesus i siden med.

Hitlers fascinasjon for det okkulte er kjent, og den populære legenden sier at den tyske føreren trodde at han ved å skaffe seg det berømte spydet ville være sikret seier og kontroll over verden.

Også historiske ledere som Napoleon, Karl den Store og Fredrik Barbarossa skal ha forsøkt å få kloa i spydet.

«Den som kontrollerer skjebnens spyd, kontrollerer også verdens skjebne», sa myten.

En populær myte, men neppe tuftet i annet enn overtro. Hitler tapte jo som kjent også krigen så det sang.

Skjebnens spyd, eller den hellige lanse, som den også kalles, er likevel en av kristendommens mest berømte relikvier, og historiene om dens krefter har holdt seg i århundrer.

Det bekreftes av Reidar Hvalvik, professor i nytestamentlig teologi ved MF vitenskapelig høyskole.

– Ja, både tornekronen og lansen hører med til redskapene for Jesu lidelse og regnes i katolsk tro for å være i første klasse, det vil si de av størst viktighet, forteller Hvalvik til ABC Nyheter.

Mirakler og magiske krefter

Jakten på den hellige forhuden

LES SAKEN

I kirkelig sammenheng brukes ordet relikvie primært om gjenstander eller kroppsdeler som kan knyttes til hellige personer. Disse anses gjerne for å være gjennomsyret av magiske krefter, for eksempel ved at de kan utøve mirakler eller ha helbredende virkning. Den katolske kirke deler relikvier inn i tre kategorier etter hvor viktige de er. Gjenstander fra relikvienes førstedivisjon har følgelig ekstra status og kraft.

Legenden om skjebnenes spyd knyttes naturlig nok til begivenhetene på Golgata i Jerusalem langfredag rundt år 30. Ifølge bibelhistorien ble Jesus korsfestet om morgenen denne dagen sammen med to røvere.

Saken fortsetter under bildet

En korsfestelse var en barbarisk henrettelsesmetode som for menneskene i antikken representerte det absolutte maksimum av lidelse og vanære. Ifølge Wikipedia inntraff døden vanligvis som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Det kunne ta timer, men det kunne like gjerne ta dager. Ofte var hensikten med korsfestelsen å påføre offeret så mye lidelse som mulig over lengst mulig tid.

Les også: En av tre tror at Jesus sto opp fra de døde

Vann og blod

Historikere mener at Jesus døde etter seks timer på korset. At det bare gikk timer skal ha forundret romerne, ettersom de to røverne han ble korsfestet med fikk bena knust for at døden skulle fremskyndes, men sier trolig noe om graden av tortur han ble utsatt for.

For å forsikre seg om at Jesus virkelig var død, stakk en av de romerske soldatene et spyd i siden på ham. Barnelærdommen forteller videre at det straks begynte å strømme vann og blod ut av spydsåret, som ved et mirakel, og at soldaten da bekjente at det virkelig var Guds sønn som hang der på korset.

Soldaten navngis i skrifter fra 300 tallet som Longinus.

– Navnet er trolig basert på det greske ordet for spyd eller lanse, longkjē. I senere legender fortelles det at han var blitt en kristen, forteller Reidar Hvalvik.

Saken fortsetter under bildet

Selve spydet Longinus brukte til å gjennombore Jesus omtales bare ett sted i Bibelen og forsvinner deretter raskt ut av historien. Først noen hundre år senere nevnes det igjen, da det plutselig dukker opp i en reiseberetning fra Jerusalem. Da har det også vokst fram en interesse for den omvendte romerske soldaten og legender knyttet til hans spyd eller lanse.

– Det eldste skriftlige vitnesbyrdet er en tekst fra en italiensk pilegrim som reiste til det hellige land i 570-årene og skrev en beretning om dette. Der skriver han at han i en kirke i Jerusalem fant mange relikvier, blant annet Jesu tornekrone og spydet han var stukket med, forteller Hvalvik – og fortsetter:

– Slike gjenstander fikk stor oppmerksomhet i middelalderen. Men som i lignende tilfeller, er det flere gjenstander som konkurrerer om å være ekte.

Ifølge teologiprofessoren dreier det seg i all hovedsak om tre gjenstander. Disse befinner seg i Wien, Vatikanstaten og i Armenia.

Som en Indiana Jones-film

Historien til disse er for omfattende og inndelt i for mange mer eller mindre tvilsomme versjoner til at det er mulig å gå for dypt inn på dem her.

Men den korte versjonen er at lansen i Wien er den samme som den som kom i Adolf Hitlers hender før utbruddet av andre verdenskrig. Det er også denne lansen som minner mest om handlingen i en Indiana Jones-film.

Den østerrikske lansen sies å ha tilhørt en rekke seierrike militære ledere ned gjennom historien, som for eksempel Sankt Mauritius, Konstantin den Store, Karl den Store og den tysk-romerske keiseren Fredrik Barbarossa.

Ifølge nettsiden til Den katolske kirke i Norge forsøkte også Napoleon å skaffe seg lansen etter slaget ved Austerlitz, men fordi lansen ble smuglet ut av Wien før slaget begynte, fikk han ikke tak i den.

Legender sier også at Karl den Store bar lansen gjennom 47 suksessrike slag, men døde da han ved et uhell mistet den. Barbarossa møtte samme skjebne bare få minutter etter at lansen glapp ut av hånden hans, mens han krysset en elv i dagens Tyrkia og druknet under det tredje korstog i år 1189.

Les også: Arkeologer kan ha funnet graven til Romas grunnlegger

Hitler

Under andre verdenskrig befant lansen seg i St. Katharinakatedralen i den tyske byen Nürnberg. Heldigvis ble den flyttet herfra og i sikkerhet i et underjordisk hvelv før de allierte bombet Nürnberg sønder og sammen og katedralen ble ødelagt mot slutten av krigen. En populær myte sier at lansen ble beslaglagt av en amerikansk soldat den 30. april 1945, altså samme dag som Hitler tok sitt eget liv i bunkeren i Berlin. En Discovery-dokumentar om lansen tidfester det imidlertid til to måneder etter den tyske førerens død.

I dag er denne lansen utstilt i rom 11 i Det keiserlige skattkammer i Hofburg i Wien.

Saken fortsetter under bildet

Spydspissen, som er omlag 50 centimeter lang, er smal og av jern og med en spiker slått inn i midten av bladet. Spikeren påstås å være fra korset til Jesus.

I middelalderen ble dette spydet ytterligere dekorert med sølvtråder og et gullbeslag med inngraverte latinske ord som hevder at «dette er spydet og spikeren til Herren».

I forbindelse med en BBC-dokumentar i 2003 ble spydet i Wien testet av metallurger for å fastslå alder og opprinnelse. Konklusjonen da var nedslående for alle som trodde at dette skulle være ekte vare. Ifølge rapporten var spydbladet fra det syvende århundre. Spikeren i midten samsvarte imidlertid med spikre brukt av romerne på Jesu tid.

Ingen rester av blod ble funnet.

Fordi spydet er så rikt dekorert, og så fjernt fra det som vanligvis ble brukt av romerske soldater rundt Jesu tid, antas det at spydet først og fremst har hatt en seremoniell funksjon.

Vatikanets lanse

Berninis statue av Longinus i Peterskirken.

Den andre lansen befinner seg i Peterskirken i Vatikanet. Den er ikke mulig å se for publikum. Wikipedia sporer denne lansen til skrifter fra femhundretallet, og med stopp innom Gravkirken i Jerusalem, Konstantinopel, Paris og så til Roma. I løpet av denne reisen ble tuppen av spydbladet brukket av, slik at den bare eksisterer som tegning.

Katolsk.no skriver at det allerede på slutten av 1400-tallet hersket stor tvil i Roma om lansens autentisitet. Skepsisen skyldtes at det allerede fantes flere andre lanser som ble påstått å være ekte.

– I våre dager er det ingenting som tyder på at den katolske kirke hevder at lansen i Vatikanet er ekte, sier professor Reidar Hvalvik til ABC Nyheter.

Ifølge professoren står det i dag en stor statue ved det stedet der delen av lansen skal være oppbevart.

Les også: Åpnet Jesu krypt for første gang på århundrer

Armenia

Det tredje spydet befinner seg i Armenia og i byen Etsjmiadzin.

Inntil nylig ble det oppbevart i Etsjmiadzin-katedralen, Armenias religiøse sentrum og verdens eldste katedral, bygget der Noah ifølge tradisjonen laget det første offerstedet for å takke Gud etter syndefloden.

Slik høres verdens eldste melodi ut

LES SAKEN

Da ABC Nyheter besøkte byen i fjor høst, hadde spydet og andre viktige relikvier akkurat flyttet til et museumsbygg like ved den store katedralen, som var midlertidig stengt på grunn av restaurering og omfattende vedlikeholdsarbeid.

Der, i et rom på størrelse med en leilighet, befinner spydbladet seg i dag. I et vakkert sølvfarget skrin i et glassmonter. Den er svart av farge, med et kors inngravert i den ruteformede flate spissen, langt bredere enn sin navnebror i Wien.

Ifølge den kvinnelige guiden ble spydet bragt til Armenia av apostelen Judas Taddeus i det første århundre.

– Korset ble inngravert senere, på 1200-tallet, men til å begynne med var det ikke noe kors, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet

Den glemte disippel

Judas Taddeus var en av Jesu 12 disipler, men kalles ofte for den glemte disippelen ettersom han hadde samme navn som den mer berømte Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus. Ifølge armensk tradisjon bragte Judas Taddeus kristendommen til Armenia før han led martyrdøden en gang rundt år 65 i Beirut i Libanon.

Den armenske kirken skriver på sine nettsider at deres lanse første gang omtales i skriftlige kilder i 1221. Det vil si at det går nærmere 1200 år fra Jesus spiddes i siden til den igjen omtales i en tekst i Armenia, noe som ikke akkurat taler til dens fordel.

Armenia – med hodet i vest og hjertet i øst

LES SAKEN

Relikviemuseet i Etsjmiadzin er blant Armenias største attraksjoner og har siden åpningen i 1982 presentert en imponerende samling ikoner og relikvier fra flere helgener. I tillegg til den hellige lansen er en flis av korset Jesus ble korsfestet på og forsteinet tre fra Noas ark blant de største skattene.

Guiden forteller at relikviene de har utstilt er samlet fra klostre fra hele Armenia.

– Selve lansen var oppbevart i klosteret Geghard fra det 13. århundre til det 18. århundre.

I 1798 ble den armenske lansen lånt ut til en konge i nabolandet Georgia. På den tiden var Georgia rammet av et pestutbrudd, og den fromme kongen håpet lansens krefter skulle kunne hjelpe med å få bukt med pesten. Ifølge nettsiden Armenian Church beholdt kongen lansen en stund, før den etter hvert ble returnert til Armenia og til slutt endte opp som en av landets største attraksjoner.

Les også: Dette brødet er regnet som verdensarv

Tror ikke noen av dem er ekte

Historiene om lansene er full av myter om påstått kraft og maktbegjær.

– Det er svært liten grunn til å tro at noen av de tre spydene går tilbake til Jesu tid, tror Dr. theol. Reidar Hvalvik. Foto: mf.no.

Professor Reidar Hvalvik har imidlertid liten tro på at noen av de tre relikviene er ekte.

– Det er svært liten grunn til å tro at noen av dem går tilbake til Jesu tid. Det er nok i alle tilfeller snakk om gjenstander fra middelalderen, sier han.

Sikkert er det i hvert fall at disse spydene opp gjennom tiden har tilhørt flere sentrale personer. Personer som i ulik grad har vært med på å forme europeisk samfunn og kultur. På den måten blir spydene et bindeledd mellom oss og historien, samtidig som spydene gir oss en forståelse av hvor viktig tro og lidenskap har vært, særlig i europeisk middelalder.

Uansett hva man måtte mene om spydenes ekthet, er de med på å levendegjøre en historie som for millioner av troende er av ekstrem betydning: Selve korsfestelsen av Jesus, hans død og oppstandelse.

En død som ganske sikkert har hatt størst betydning av alle bortganger i menneskets historie, og selve grunnen til at mennesker i dag både sørger og feirer påsken.

Les også: Var verdens eldste kvinne en bedrager?