Klimakampen taper momentum i møte med coronaviruset

Greta Thunberg demonstrerte hjemmefra på grunn av coronaviruset under sin skolestreik fredag. Samtidig havner klimasaken i skyggen av den pågående pandemien.
Greta Thunberg demonstrerte hjemmefra på grunn av coronaviruset under sin skolestreik fredag. Samtidig havner klimasaken i skyggen av den pågående pandemien. Foto: Greta Thunberg/Twitter

Tiltak mot klimaendringer skyves langt ned på den politiske agendaen, mens myndigheter verden over forsøker å takle en mer umiddelbar krise. 

Artikkelen har blitt oppdatert.

Fredag 13. mars var ikke Greta Thunberg å se i gatene, slik hun har vært i klimademonstrasjoner i blant annet Stockholm, Brussel, Bristol, Hamburg, Montreal, New York og Iowa hver eneste fredag i halvannet år.

Etter 82 uker med skolestreik mot klimaet, demonstrerte Thunberg digitalt sist fredag, på grunn av coronavirus-pandemien.

– I en krise endrer vi oppførselen vår og tilpasser oss de nye omstendighetene til beste for samfunnet, skrev aktivisten på Twitter fredag.

LES OGSÅ: Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned

Greta Thunberg og hennes verdensomspennende bevegelse av skolestreikere for klimaet, har bidratt til å sette de pågående klimaendringene høyere på den globale agendaen enn på lang tid.

Nå skyves klimakrisen brått nedover på den globale, politiske agendaen når verden møter en mer umiddelbar krise i form av en dødelig viruspandemi.

Sol- og vindindustrien i trøbbel

Coronaviruset lammer i øyeblikket betydelige deler av verdens økonomi og industri. Grønne industrier i vekst er også rammet, noe som kan bremse den globale overgangen fra fossile energikilder til fornybare energikilder.

Solenergi-industrien sliter med å få tak i råmaterialer og deler som følge av produksjonsstans i andre land, og etterspørselen etter solcellepanel synker mens privatpersoner og bedrifter setter investeringer på vent, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Handelsorganisasjonen for solenergi-industrien i USA, Solar Energy Industries Association (SEIA), hadde i en markedsrapport spådd 47 prosent vekst i det amerikanske markedet i 2020. Nå forventer organisasjonen at tallet vil stupe i ukene og månedene som kommer.

– Det er virkelig en ganske betydelig krise i solenergi-industriern over hele linja, i tillegg til en betydelig krise i økonomien som helhet, sier Abigail Ross Hopper, leder i SEIA til Reuters.

Vindindustri-sektoren i Europa advarer om at flere store vindprosjekter kan bli satt på vent som følge av coronaviruset, ifølge BusinessGreen. Giles Dixon, leder av WindEurope, sier det er for tidlig å bedømme konsekvensene av coronoaviruset for produksjon og inntjening i Europa.

– Med Covid-19 vil vi sannsynligvis se forsinkelser i utviklingen av nye vindparker, som kan forårsake at utviklere ikke klarer å overholde frister i ulike land, og får finansielle sanksjoner mot seg som en konsekvens. Myndigheter bør være fleksible i hvordan de bruker regelverkene sine nå, sier Dixon til BusinessGreen.

Les også: Energibyrå: Havmøller kan drive verdens grønne omstilling

Klimapolitikk på vent – men ikke i Norge

Flere viktige klimamøter blir utsatt, avlyst eller gjennomført digitalt som følge av coronavirus-pandemien.

FNs pågående klimasamtaler og en felles klimakonferanse i regi av EU og Kina som skulle finne sted i slutten av mars, er utsatt på grunn av den pågående coronavirus-pandemien.

Bloomberg rapporterer at implementeringen av ny klimapolitikk ser ut til å stagnere i flere land: «Storbritannia skalerte ned planer om å sette miljøet i sentrum av statsbudsjettet sist uke. Spania, som har gjort klimaendringer til en sentral del av sin politiske agenda, har stanset all lovgivende aktivitet i minst to uker og har erklært unntakstilstand i landet», skriver avisen.

EUs plan for en sin «Green deal», som tar utgangspunkt i gjøre EU karbonnøytralt innen 2050, vil sannsynligvis bli forsinket med flere uker på grunn av coronaviruset, melder Euractiv.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) forsikrer om at regjeringens arbeid med klimapolitikk ikke stanser opp som følge av coronakrisen.

– Vi jobber for fullt med en svær plan, Norges klimaplan for 2030, basert på Klimakur. Den omfatter en rekke sektorer der målet er grønn omstilling. Det er ingen endringer i våre planer på det punktet. Vi skal nå våre ambisiøse klimamål, sier Rotevatn til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Det er stor forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming.

Årets klimatoppmøte kan bli utsatt

Samtidig melder journalister fra Sky News på Twitter at årets klimatoppmøte i Glascow i november kan bli utsatt. Møtet er regnet for å være spesielt viktig, fordi det er første gang land skal forsterke sine egne forpliktelser og ambisjoner i Parisavtalen, slik landene skal gjøre hvert femte år.

Foreløpig har kun Norge, Moldova, Surinam og Marshalløyene meldt inn forsterkede mål til FN. Climate Home News rapporterer at flere utviklingsland setter sine planer om å økte ambisjoner i Parisavtalen på vent, fordi de må bruke sine ressurser på å takle coronavirus-utbruddet.

«Mens vi håndterer Covid-19-pandemien, la oss ikke glemme det pressende behovet for å takle klimaendringene», oppfordrer FN på Twitter.

I en rapport fra 2018, anslår WHO at 250.000 mennesker kommer til å dø av klimarelaterte hendelser hvert år, mellom 2030 og 2050. De skriver at cirka 38.000 av dødsfallene vil skyldes at eldre dør i hetebølger, cirka 48.000 av dødsfallene vil skyldes diarré, cirka 60.000 vil skyldes malaria og cirka 95.000 vil skyldes underernæring hos barn.

Allerede i dag er det flere som migrerer og flykter på grunn av naturkatastrofer enn av krig og konflikt.

Klimaforskning settes på vent

Også klimaforskning rammes av viruspandemien. Blant annet har Nasa utsatt tre oppdrag hvor forskere skulle studere havnivåstiging og ekstremvær, ifølge Vice. At oppdragene er utsatt, skaper en forsinkelse i leveringen av data og modeller som klimaforskere verden over bruker i sitt arbeid.

En ettårig forskningsekspedisjon i Arktis, kalt Mosaic, hvor et roterende team med forskere om bord studerer isen, atmosfæren og havet i de sentrale delen av Arktis, har også støtt på problemer. De får ikke byttet ut forskningspersonell om bord i skipet, på grunn av reiserestriksjonene og karantenekravene Norge har innført, skriver New York Times.

Nytt forskningspersonell flys til Svalbard fra sine respektive hjemland, før de går om bord i skipet. Nå håper ekspedisjonsledelsen at forskerne skal få komme til Norge dersom de testes for viruset ved ankomst, og at de ankommer Svalbard tidlig nok til å sitte 14 dager i karantene før de går om bord i ekspedisjonsskipet.

SE VIDEO: ABC Nyheter forklarer drivhuseffekten.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært