Forskere er enige: 1,5-gradersmålet er i praksis umulig å nå

<p>Fra venstre: Stormen Dennis rammet Storbritannia i helgen, og førte til flom flere steder i landet. På Grønland smelter isen raskt, og bildet viser et isfjell som har løsnet. Sørlige Afrika rammes av tørke. I fem år på rad har det kommet minimalt med regn sommerstid, og regionen er truet av en sultkatastrofe. I Zimbabwe, der bildet og tatt, dør ville dyr som følge av heten. Kraftigere stormer i England, hurtigere smelting av Grønlandsisen og fem tørkesomre på rad knyttes alt opp mot klimaendringer. I dag er verden 1,1 grader varmere enn ved starten av 1800-tallet. Konsekvensene øker i omfang og styrke for hver desimal temperaturen øker. Likevel er ikke verden på vei mot å klare 1,5-gradersmålet.</p>
Fra venstre: Stormen Dennis rammet Storbritannia i helgen, og førte til flom flere steder i landet. På Grønland smelter isen raskt, og bildet viser et isfjell som har løsnet. Sørlige Afrika rammes av tørke. I fem år på rad har det kommet minimalt med regn sommerstid, og regionen er truet av en sultkatastrofe. I Zimbabwe, der bildet og tatt, dør ville dyr som følge av heten. Kraftigere stormer i England, hurtigere smelting av Grønlandsisen og fem tørkesomre på rad knyttes alt opp mot klimaendringer. I dag er verden 1,1 grader varmere enn ved starten av 1800-tallet. Konsekvensene øker i omfang og styrke for hver desimal temperaturen øker. Likevel er ikke verden på vei mot å klare 1,5-gradersmålet. Foto: NTB scanpix

– Hvis du går inn i et rom fullt av forskere og spør hvem som tror det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil ingen rekke opp hånden, sier Cicero-forsker Glen Peters.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den internasjonale Parisavtalen har som mål å begrense global oppvarming til 2 grader, og aller helst 1,5 grader. Fem år etter at avtalen ble inngått, er 1,5-gradersmålet allerede utenfor rekkevidde, ifølge to av Norges ledende klimaforskere.

– Jeg tror nok nærmest uansett hvilken forsker du spør, så vil de si at det er ekstremt lite sannsynlig å nå det målet, sier Tore Furevik til ABC Nyheter.

Han er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, tilknyttet Universitetet i Bergen, som er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden. Selv har han hovedsaklig drevet forskning på de storstilte variasjonene i klimaet, både menneskeskapte og naturlige.

Påstanden hans får støtte fra Glen Peters, forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning i Oslo.

– Hvis du går inn i et rom fullt av forskere og spør hvem som tror det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil ingen rekke opp hånden, sier Peters til ABC Nyheter.

Likevel snakker norske myndigheter som om 1,5-gradersmålet er mulig å nå. Senest da Norge meldte inn sine forsterkede mål til Parisavtalen 7. februar, viste klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Hvorfor snakker politikere som om målet er mulig å nå, når forskere er tydelige på at det ikke er det?

– Forskere bør snakke mer direkte om dette. Det er nettopp forskere som forteller myndigheter at 1,5-gradersmålet er mulig å nå. Det er nok ikke tydelig formidlet i FNs rapporter hvor vanskelig 1,5 grader faktisk er, fordi det ligger litt skjult i språk og formuleringer, tror Glen Peters.

Massive kutt må til – samtidig øker verdens energibehov

Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Helene Louise Dante/Bjerknessenteret
Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Helene Louise Dante/Bjerknessenteret

I dag er den globale temperaturen i snitt cirka 1,1 grader varmere enn på begynnelsen av 1800-tallet. Vi er fortsatt 0,4 grader unna 1,5 graders global oppvarming. Vi har enda litt å gå på, så hvorfor tror ikke forskerne vi skal klare det?

– Selv om det skulle være teknisk og teoretisk mulig, er det en praktisk utfordring å omstille samfunnet raskt nok. Hastigheten må være være formidabelt stor, og det er urealistisk å se for seg at verden skal klare det, sier Tore Furevik.

For at 1,5-gradersmålet skal være mulig å nå, må verden halvere klimagassutslippene innen 2030, og få dem ned mot null innen 2050, ifølge FNs klimapanel. Selv da er det bare 66 prosent sannsynlighet for temperaturøkningen stabiliserer seg på 1,5 grader globalt, og ikke litt høyere.

Samtidig er verdens befolkning forventet å øke med mellom 2 og 2,5 milliarder mennesker innen 2050. Videre øker velstandsnivået i mange land i Asia og Afrika, og skaper en større etterspørsel eller energi.

– Det kommer ikke til å gå. Verden bygger fortsatt nye kullkraftverk. Vi slutter ikke å bruke kull, olje og gass. Selv land som Norge klarer ikke å kutte sine utslipp. Det er viktig å støtte ny teknologi og elektrisitet, men det i seg selv kutter ikke utslipp. De kuttes bare ved at vi slutter å brenne olje, kull og gass, sier Glen Peters.

Les også: – Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk

(Artikkelen fortsetter under)

VIDEO: Forskjellen er stor mellom 1,5 og 2 graders oppvarming.

Stor avstand mellom virkelighet og ambisjon

Peters er en av over hundre forskere som har bidratt til å lage den årlige rapporten fra FNs miljøprogram, kalt «Emissions gap report». Den viser avstanden mellom vårt faktiske utslipp av klimagasser hvert år, og hvor mye utslipp vi må kutte for å klare å begrense global oppvarming til henholdsvis 1,5, 1,8 og 2 grader.

– Det er et stort gap mellom 1,5 grader og 2 grader. Det kan skape en forestilling om at enten må bli 1,5 grader eller 2 grader varmere. Men det er stor forskjell for hver eneste desimal. Vi har inkludert 1,8 grader i rapporten fordi det gir mening å bryte opp det rommet litt. Selv om 1,5 grader virker umulig, kan vi har en mer nyansert diskusjon om 1,8 grader, enda mer nyansert om 2 grader, og kanskje enda mer om 2,2 grader. Å bryte det ned viser at det er ulike muligheter, sier Peters.

FN-rapporten slår fast at 1,5-gradersmålet nesten har blitt umulig å nå, men holder fremdeles et liten dør åpen for at det kan skje.

Hadde vi kommet i gang med globale kutt for ti år siden – i 2010 – måtte vi ha kuttet utslippene med 3,3 prosent hvert år for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge rapporten. Isteden har utslippene økt i perioden.

Artikkelen fortsetter under.

Hvis vi hadde begynt å kutte globale utslipp for ti år siden, hadde veien mot 1,5 gradersmålet fremdeles være krevende, men adskillig enklere enn i dag. Vi hadde klart oss med årlige kutt i utslipp på 3,3 prosent. Foto: FNs miljøprogram (UNEP)
Hvis vi hadde begynt å kutte globale utslipp for ti år siden, hadde veien mot 1,5 gradersmålet fremdeles være krevende, men adskillig enklere enn i dag. Vi hadde klart oss med årlige kutt i utslipp på 3,3 prosent. Foto: FNs miljøprogram (UNEP)

Skal vi «på magisk vis» (Peters’ ord) klare å kutte nok for å klare 1,5-gradersmålet nå, må vi kutte globale utslipp med 7,6 prosent i året. Venter vi enda fem år med å begynne å kutte, må utslippene ned 15,4 prosent i året.

Les også: Klimaopprøret sprer seg: – Vi krever retten til liv

Artikkelen fortsetter under.

Slik situasjonen ser ut i dag, må vi kutte globale utslipp med 7,6 prosent årlig. Det mener både Tore Furevik og Glen Peters i praksis er umulig. Utslippene økte med cirka 3 prosent i 2018, men stabiliserte seg i 2019 uten å øke ytterligere. De har fortsatt ikke begynt å gå ned. Foto: FNs miljøprogram (UNEP)
Slik situasjonen ser ut i dag, må vi kutte globale utslipp med 7,6 prosent årlig. Det mener både Tore Furevik og Glen Peters i praksis er umulig. Utslippene økte med cirka 3 prosent i 2018, men stabiliserte seg i 2019 uten å øke ytterligere. De har fortsatt ikke begynt å gå ned. Foto: FNs miljøprogram (UNEP)

Handler ikke (bare) om politisk vilje

Glen Peters er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Cicero
Glen Peters er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Cicero

Medforfatter Glen Peters trekker fram flere faktorer han mener er avgjørende for at det ikke kommer til å skje.

– Politisk vilje, lobbyisme, teknologiske utfordringer og hva folk stemmer på. Det er mange som ikke er så gira på klimapolitikk som stemmer ved demokratiske valg. Samtidig blir det for enkelt og et billig poeng å si at det bare handler om politisk vilje. Hadde det vært så enkelt, hadde vi løst det for lenge siden, mener han.

Politisk vilje er ikke alt som skal til. Heller ikke sosiale krav om handling eller ny teknologi, er alt som skal til, ifølge forskeren.

– Denne debatten blir ofte forenklet. Det er for enkelt å si at nå som vi har Greta Thunberg og skolestreikerne, vil vi vinne til slutt. I virkeligheten er det mange forskjellige faktorer som virker sammen. Du trenger mennesker som presser for endring, myndigheter som presser for endring, selskaper som presser for endring. Presset må komme fra alle kanter samtidig hvis det skal monne.

Peters viser til at det er mange land i verden som fremdeles vil utvikle seg, som for eksempel India og Mosambik. Flere land kommer til å øke sine utslipp i flere år fremover, isteden for å kutte dem. Poenget støttes opp av Tore Furevik.

– Land som India og Bangladesh har ikke mulighet til å kutte 50 prosent på 10 år. Der vil utslippene øke. Hvis du ser hva alle landene har meldt inn som målsettinger i Parisavtalen, går vi mot 3,2 graders oppvarming i 2100, gitt at landene klarer å nå målene sine. I dag fører verden en politikk som fører oss nærmere 3–3,5 graders oppvarming enn 1,5–2, sier Furevik.

– Målet er ikke en bløff

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er ikke den eneste norske politikeren som legger 1,5-gradersmålet til grunn i sine argumenter. Stortingspolitiker Jon Gunnes (V) gjorde det samme i en kronikk i Adresseavisa , og Frps energi- og miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale gjorde det i et NTB-intervju om å sluttdato for oljeproduksjon. Begge eksemplene er hentet fra forrige uke.

Også klima- og miljøorganisasjoner legger 1,5-gradersmålet til grunn for mye av forslagene de fremmer og i retorikken de bruker. For eksempel viste Framtiden i våre hender til 1,5-gradersmålet i en fersk artikkel om soyaproduksjon.

Er det et problem at verden forholder seg til et så urealistisk mål? Forskerne mener ikke det.

– Det er en ambisjon. 1,5 graders oppvarming representerer en terskel for svært alvorlige konsekvenser. Hvis du er en liten øynasjon i Stillehavet kan landet ditt forsvinne ved 1,5 grader. Det sier noe om konsekvensene. Du kan debattere hvor høyt du legger lista. Vil du vinne NM eller VM neste år? 1,5-gradersmålet sier noe om retningen vi ønsker å gå i, sier Peters.

Tore Furevik er enig.

– Jeg understreker alltid at FNs klimapanel og 1,5-gradersrapporten med all tydelighet viser viktigheten av å holde temperaturøkningen så lav som mulig. Jeg tror det er viktig å ha et ambisiøst mål. Det betyr ikke at jorden eller menneskeheten går under hvis vi ikke klarer det, men vi vil se verre og verre konsekvenser jo varmere det blir, sier Furevik.

Forskningsdirektøren sammenligner 1,5-gradersmålet om Norges visjon om null drepte i trafikken.

– Det er et mål vi aldri vil nå det heller, men det viser at vi bør komme så lavt som mulig.

– Tror du det er tydelig for folk? Tror du ikke noen vil kunne oppfatte 1,5-gradersmålet som en bløff?

– Det er ikke en bløff. Det er et veldig ambisiøst mål.

Les også: – Klimaforskere har ofte lagt seg på den linjen med minst drama

SE VIDEO: Syv forskere deler sine klimabekymringer.

Personvernpolicy