«No-platforming»: – Et ekstremt tiltak mot ekstremister

Alex Jones, grunnleggeren av konspirasjonsnettsiden InfoWars, er blant dem som har blitt bannlyst fra flere sosiale medier.
Alex Jones, grunnleggeren av konspirasjonsnettsiden InfoWars, er blant dem som har blitt bannlyst fra flere sosiale medier. Foto: Jim Young / Reuters

Et av tiltakene for å begrense spredning av desinformasjon på nettet, er å bannlyse dem som sprer det. – Hele prinsippet for ytringsfrihet baserer seg på at ytringer best møtes med motytringer, ikke sensur, sier postdoktor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sosiale medier er blitt et samlingssted for ytterpunktene i samfunnet. Høyreekstreme finner likesinnede lettere, og danner grupper på plattformer som YouTube, Instagram, Twitter og Facebook. Dette kan utgjøre en fare for samfunnet, og derfor bannlyser enkelte plattformer for å hindre at hatske holdninger blir spredd er å bannlyse dem fra sine nettsider.

Karoline Andrea Ihlbæk, postdoktor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, forklarer til ABC Nyheter at utestenging kan foregå på forskjellige plan.

– Det kan være moderering av innhold, altså at innhold blir slettet basert på ulike regler for hva som er lov og ikke. Det andre handler om at aktører stenges ute for godt og ikke får lov til å ta i bruk plattformene for å spre innhold, altså det vi kjenner som no-platforming. Det er et mye mer radikalt inngrep.

Les også : Hevder ekstremist trente barn til å begå skoleskyting

Ytringsfrihet

Ytringsfriheten spiller en meget sentral rolle i no-platforming. Ytringsfriheten skal tåle mye, men å sette en konkret grense er nærmest umulig.

– Man risikerer at det danner seg en hardere og mer radikalisert kjerne som dyrker outsider-rollen, sier Karoline Andrea Ihlebæk om no-platforming. Foto: Universitetet i Oslo
– Man risikerer at det danner seg en hardere og mer radikalisert kjerne som dyrker outsider-rollen, sier Karoline Andrea Ihlebæk om no-platforming. Foto: Universitetet i Oslo

Hele prinsippet for ytringsfrihet baserer seg på at ytringer best møtes med motytringer, ikke sensur. Men det er klart det er en utfordring hvis konspirasjonsteorier og ekstreme ytringer får dominere globale plattformer, sier Ihlebæk.

Hennes kollega, Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, forteller til ABC Nyheter at det må stilles sterke krav for å bli bannlyst.

– Ytringsfriheten er veldig viktig. Hvem skal være dommer for hvem som skal ytre hva? Det er klart at disse store digitale plattformene i utgangspunktet må få lov til å bestemme hvem som skal være på deres plattformer. Samtidig har de fått en monopolsituasjon som gjør at man må stille ekstra krav til det. Da er det viktig at ytringsfrihetens premisser står sterkt, sier han.

Les også : Google sletter ekstremist-videoer fra YouTube

Konspirasjonsteoretiker bannlyst

Alex Jones er en profilert konspirasjonsteoretiker med sin egen nettside - InfoWars. Her poster Jones alternative vinklinger på nyheter og konspirasjonsteorier om hvordan USAs regjering kontrollerer innbyggerne.

Jones har blant annet uttalt at USAs flyforsvar står bak flommer og tornadoer som drepte flere innbyggere. Han har også hevdet at skytingen ved barneskolen Sandy Hook i Connecticut i 2012 - der 20 førsteklassinger og 6 ansatte ble skutt og drept - var skuespill. Han mener også at regjeringen bruker kjemikalier for å gjøre folk homofile:

«Grunnen til at det er så mange homofile mennesker nå er på grunn av en kjemisk krigsoperasjon. Jeg har dokumenter fra regjeringen hvor det står at de skal oppfordre til homofili gjennom kjemikalier så folk ikke får barn, sa han i sin podcast i 2010», ifølge NBC News.

Fullstendig fjernet

Jones stengt ute fra flere store plattformer på internett; Twitter, Apple, Facebook, Spotify, YouTube, Vimeo, Periscope og til og med PayPal.

De som står i fare for å bli utestengt vil jo som oftest være grupper eller personer som har mange følgere og stor påvirkningskraft. Det handler jo om skadevirkningene man tenker at slike aktører, som for eksempel Infowars, har på offentligheten og konsekvensene av at konspirasjonsteorier, desinformasjon eller ekstreme ytringer blir spredt via sosiale medier, forteller Ihlebæk.

Gavin McInnes, tidligere leder av den høyreekstreme gruppa Proud Boys som ABC Nyheter skrev om tidligere i år, har i likhet med Jones blitt fjernet fra de fleste store nettverk på internett. Den siste plattformen han ble bannlyst fra var YouTube, en plattform han hadde rundt 200.000 følgere. På YouTube holdt han sitt talkshow, «Get Off My Lawn».

– Dette var det siste stedet jeg kunne fortelle min side av saken og forsvare meg selv, uttalte han til Insider.

Gavin McInnes er fjernet fra alle sine sosiale plattformer i forbindelse med ekstreme ytringer. Tidligere var han leder for den høyreekstreme gruppa Proud Boys. Foto: Stephanie Keith / AFP
Gavin McInnes er fjernet fra alle sine sosiale plattformer i forbindelse med ekstreme ytringer. Tidligere var han leder for den høyreekstreme gruppa Proud Boys. Foto: Stephanie Keith / AFP

Kommersielle grunner

Petter Bae Brandtzæg forteller at no-platforming skaper et sinne blant følgerne. Foto: Universitetet i Oslo
Petter Bae Brandtzæg forteller at no-platforming skaper et sinne blant følgerne. Foto: Universitetet i Oslo

Det kan også være kommersielle grunner som veier tyngre enn det etiske grunnlaget for å kaste noen ut.

– Facebook er for eksempel en stor plattform som skal tilpasse seg mange ulike folkegrupper og meninger. Det gjør at Facebook får et problem, for det er umulig å tilfredsstille alle. Facebook når ut til to milliarder mennesker og har fått et monopol som ytringsplattform, forteller Brandtzæg.

Han utdyper at man i større grad ser at de kommersielle behovene blir større enn de ideelle, og at man av den grunn får en kommersiell motivert no-platforming.

Bannlyst etter en dag

Milo Yiannopoulos er nok et eksempel på en ekstremist som har mistet sine plattformer på sosiale medier. Allerede i 2016 ble han fjernet fra Twitter etter å ha postet gjentatte rasistiske og kvinnefiendtlige tweets rettet mot skuespiller Leslie Jones.

Yiannopoulos har tidligere jobbet for det høyreorienterte nyhetsnettstedet Breitbart. Han har oppfordret til å skyte journalister, og sagt kommentarer som kan tolkes som forsvarelse av pedofili. I en livestream ytret han at den seksuelle lavalderen ikke var «svart-hvitt» og at seksuelle forhold «mellom yngre gutter og eldre menn kan være et enormt positiv opplevelse», ifølge den britiske avisa The Guardian. I ettertid har han forklart at det var hans måte å håndtere sin egen fortid som offer av pedofili.

Milo Yiannopoulos i 2017. Han vekker sterke reaksjoner på nettet. Foto: Jeremy Papasso / AP
Milo Yiannopoulos i 2017. Han vekker sterke reaksjoner på nettet. Foto: Jeremy Papasso / AP

I desember 2018 opprettet han en bruker på nettsiden Patreon - en side hvor man kan betale en månedlig sum til internettpersonligheter eller andre skapere for at de kan fortsette arbeidet sitt. Lønna betales rett og slett av konsumere. Pateron har vokst i popularitet de siste årene, men for Yiannopolous ble oppholdet på nettsiden kortvarig.

Etter en dag var han bannlyst. Patreon tweetet at de «ikke tillater assosiering med eller støtte til hatgrupper på Patreon.»

Usikker på effekten av no-platforming

Ordningen er ikke problemfri. Ihlebæk poengterer at man ikke vet hva konsekvensene av no-platforming er, og i hvilken grad den oppnår sitt mål.

– Et vanskelig spørsmål er selvsagt hva som blir konsekvensene av å stenge slike aktører ute, og det vet vi for så vidt lite om. Det kan selvsagt føre til at de får færre følgere og mindre innflytelse, men man risikerer også at det danner seg en hardere og mer radikalisert kjerne som dyrker outsider-rollen, forklarer Ihlebæk.

Brandtzæg understreker at man i veldig liten grad vet effekten av no-platforming, men er enig i at det kan tenkes at følgerne til de bannlyste kan bli mer radikale.

– Det skaper et veldig sinne når noen blir no-platformet, sånn som Alex Jones. Da kommer konspirasjonsteoriene inn med en gang om at de blir diskreditert på grunn av sine meninger og at noen ønsker å manipulere dem, poengterer Brandtzæg.

Personvernpolicy