Så 12 milliarder år tilbake i tiden:– Et monster av et sort hull
Australske astronomer har funnet det raskest voksende sorte hull hittil observert i universet: «Et monster som sluker masse tilsvarende hele vår sol, annenhver dag.»
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Astronomene har skuet mer enn 12 milliarder år tilbake i tiden, til universets barndom. Der har de sett det supermassive sorte hullet med kraftigst vekst man har påvist hittil.
Da lyset vi i dag kan observere ble sendt ut anslås dette sorte hullet å ha hatt en størrelse nær 20 milliarder ganger vår sols, med en vekst på én prosent per én million år. Det er kraftige saker, forklarer forsker Christian Wolf ved Australias nasjonale universitet:
SkyMappers bilde av SMSS J215728.21-360215.1, det raskest voksende sorte hull i det kjente univers. Utsnittet tilsvarer størrelsen til fullmånen på nattehimmelen. Det sorte hullet er markert med et lilla kryss. Skymapper.anu.edu.au.
– Dette sorte hullet vokser så raskt at det skinner flere tusen ganger mer enn en hel galakse, på grunn av alle gassene det suger inn daglig, som skaper friksjon og varme, sier han i en pressemelding fra universitetet.
Sorte hull er områder i verdensrommet der tyngdekraften er så enorm at ikke noe kan unnslippe, vanligvis heller ikke lys. All massen er samlet nærmest i ett punkt. Rundt supermassive sorte hull som det de australske forskerne har påvist er omgitt av en gassaktig skive. Når gassen faller mot det sorte hullet frigjøres strålingsenergi i flere bølgelengder. Dette fyrverkeriet kalles en kvasar, og gjør de supermassive hullene lettere å finne og studere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Ville blendet for stjernene
– Om dette monsteret befant seg i sentrum av vår egen galakse ville det vært ti ganger mer lyssterkt enn fullmånen. Det ville fremstå som en utrolig lyssterk stjerne, som nærmest ville blende for alle de andre stjernene på nattehimmelen, sier Wolf.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskerne undrer seg over hvordan dette sorte hullet ble så massivt som det er.
– Enten kan sorte hull vokse raskere enn vi trodde var mulig, men vi aner ikke hvordan det skulle fungere, eller så finnes det en ukjent måte å danne sorte hull med 5000 ganger solens masse svært kort tid etter universets tilblivelse, Big Bang, sier Wolf til CNN.
SkyMapper-teleskopet ved Siding Spring-observatoriet i New South Wales, Australia. Foto: Bill Roberts, via skymapper.anu.edu.au.
Universitetet brukte SkyMapper-teleskopet ved sitt Siding Spring-observatorium til å påvise lyset i nært infrarødt spekter. Det er (heldigvis) milliarder av lysår mellom det forskeren kaller et «monster» og jorden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dersom dette beistet av et sort hull befant seg midt i vår galakse Melkeveien ville det ikke kunne eksistere liv på jorden, på grunn av de enorme mengdene røntgenstråling, sier Wolf.
– Ser inn i fortiden
– Vi ser disse voldsomme kreftene slik de artet seg i tidenes morgen, bare 1,2 milliarder etter Big Bang, da stjerner og galakser var i en heftig dannelsesprosess, sier Wolf.
Lyset fra solen bruker 8,3 minutter på å nå jorden. Et lysår er avstanden lyset tilbakelegger på et år (i vakuum), 9461 milliarder kilometer. Lyset fra andre stjerner og galakser er altså «gammelt» når det når oss, så man kan på et vis si at astronomene «ser tilbake i tiden», 12 milliarder år i dette tilfellet.
Det er fortsatt et mysterium hva som kom først, de supermassive sorte hullene eller galaksene.
Wolf forklarer at energien som utstråles fra det nylig oppdagede supermassive sorte hullet, også kalt en kvasar, for det meste er ultrafiolett lys, men også røntgenstråler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
De fleste større galakser antas å ha et supermassive sort hull i midten, med masse fra noen millioner til noen milliarder av vår sols.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En kunstner har sett for seg hvordan en kvasar kan ha sett ut tidlig i universets historie. NASA/ESA/ESO/Wolfram Freudling et al. (STECF)
– Jakten fortsetter
Wolf tror det er sannsynlig at det finnes flere supermassive sorte hull av samme slag, skjult i lyssterke kvasarer, skriver CNN. Han håper oppdagelsen kan gi ny innsikt i universets tilblivelse.
– De store sorte hullene som endrer seg raskt er svært sjeldne, og vi har søkt etter dem med SkyMapper i flere måneder. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har bidratt med sin Gaia-satellitt.
– Vi vet ikke hvordan denne vokste seg så stor, så tidlig i universets historie. Letingen etter sorte hull med enda kraftigere vekst fortsetter, sier forskeren.
Siden denne formen for sorte hull skinner kan de brukes som «fyrtårn» og la forskerne se og studere dannelsen av de aller tidligste galaksene i universet, ved å observere skyggene av objekter foran det sorte hullet.
Artikkelen fortsetter under annonsenWolf sier instrumenter på fremtidens teleskop vil kunne måle universets utvidelse direkte ved hjelp av de svært lyssterke sorte hullene.
Kvasaren har fått det velklingende navnet SMSS~J215728.21-360215.1.
Studien offentliggjøres i tidsskriftet Publications of the Astronomical Society ofAustralia (PASA).
