Veksten i russisk økonomi falt kraftig i fjor: – Det går ikke særlig bra

– Etter over fire prosents vekst i 2023 og 2024, falt veksten kraftig i fjor. Endelige tall foreligger ikke, men anslagene ligger rundt, eller litt under, én prosent, sier Julie Helseth Udal til ABC Nyheter.

Hun forsker på russisk økonomi.

Udal forklarer at hovedårsakene til lavere vekst er fallende oljepris og sanksjoner, som har redusert petroleumsinntektene, og kapasitetsbegrensninger i økonomien.

– Russland mangler både arbeidskraft og utstyr, noe som gjør det vanskelig å øke produksjonen videre, sier forskeren.

Ett unntak

Inflasjonen har avtatt noe det siste året. Likevel ligger den fortsatt godt over målet.

Det tvinger den russiske sentralbanken til å holde styringsrenten høy. For tiden er den på 16 prosent. Det rammer store deler av landets næringsliv, forklarer Udal.

Unntaket er forsvarsindustrien.

– Den får særbehandling i form av lavere rente og andre støtteordninger, forteller Udal.

– Offisiell statistikk viser at forsvarsindustrien fortsatt vokser, mens veldig mange sivile næringer hadde et krevende år i fjor, fortsetter forskeren.

Økte skatter og avgifter

Budsjettunderskuddet er svært høyt, sier Udal, og blir stadig vanskeligere å håndtere.

Militær ekspert: – Forhåpentligvis tar jeg feil

nyheter

– Vedvarende kjempehøye militærutgifter er en stor belastning på budsjettet, sier hun.

Det får Russlands innbyggere og bedrifter merke. De må i økende grad være med på å betale regningen for krigen i nabolandet.

Både person- og selskapsskatten økte i fjor. Ved nyttår ble også merverdiavgiften hevet. Den gikk da fra 20 til 22 prosent.

– Flere avgifter og bøter er også skrudd opp for å hente inn mer penger, sier Udal.

Kutt i sivile budsjetter

Når det brukes mer penger på ett område, må det gjerne kuttes andre steder. Kutt i sivile budsjetter er ett av resultatene.

Krigen har i tillegg ført til tapping fra Velferdsfondet, som egentlig skal sikre fremtidige pensjoner, og økt statsgjeld.

– Det tydeligste tegnet på russisk side

nyheter

– Russland planlegger å ta opp enda mer statsgjeld fremover for å finansiere underskudd, forteller forsker Udal.

Rundt 50 prosent av det føderale budsjettet går allerede til forsvars- og krigsrelaterte utgifter og gjeldsbetjening, sier hun.

– Og Russland har ennå ikke begynt å betale ned på statsgjelden tatt opp siden 2022.

Forsvarsutgiftene vil trolig forbli høye også etter at krigen en dag tar slutt.

– Militæret og gjeld vil dermed trolig binde opp store ressurser i flere år fremover, og redusere handlingsrommet for sivile prioriteringer, forklarer Udal.

– Blir stadig høyere

En mer skrantende økonomi betyr likevel ikke at Russland står overfor en umiddelbar økonomisk kollaps, eller at krigen må avsluttes på kort sikt, understreker Udal. 

– Regimet har fortsatt handlingsrom, og politisk vilje veier tungt her: Myndighetene ser ut til å være villige til å ofre både økonomisk stabilitet og befolkningens velferd for å holde krigen gående.

Selv om ubalansene øker, kan Russland finansiere krigen i noen år til, tror hun.

– Men kostnadene blir stadig høyere.