Nyheter

Veisalt skader bilene – slik tar Vegvesenet grep

Norge har nesten halvert bruken av veisalt. Nå testes kunstig intelligens for å kutte forbruket ytterligere.

Saltbil sprer veisalt på våt vei på Filipstadkaia i Oslo.
Saltbruken på norske veier er halvert på mindre enn ti år.
Publisert

Veisalt holder norske vinterveier fri for is, men har en bakside:

Saltet fremskynder rust på bremser, hjuloppheng og andre deler av bilen, og kan føre til kostbare reparasjoner.

Statens vegvesen har i flere år jobbet for å begrense bruken, og statistikken viser at saltforbruket har falt kraftig:

Vinteren 2025/26 ble det brukt 76.400 tonn salt på norske riksveier, mot 151.900 tonn vinteren 2017/18. Det er en nedgang på nesten 50 prosent.

– Vi skal bruke så lite som mulig og så mye som nødvendig for å opprettholde trafikksikkerhet og framkommelighet, kommenterer driftspesialist Kine Nilssen i Statens vegvesen overfor ABC Nyheter.

Det mest effektive tiltaket

Ifølge Nilssen er det særlig ett tiltak som har bidratt til nedgangen.

Tidligere kunne entreprenørene få betalt etter hvor mye salt de brukte. Nå er betalingen i større grad knyttet til tidsbruk, slik at entreprenørene ikke har det samme økonomiske insentivet til å spre store saltmengder.

Endringen ble gradvis innført i nye kontrakter fra 2017.

– Det tiltaket vi tydeligst kan se effekten av i de nasjonale forbrukstallene, er endringen i oppgjørsform, sier Nilssen.

Bare de to siste vintrene har saltforbruket falt med rundt 30 prosent, fra 109.600 tonn i 2023/24 til 76.400 tonn i 2025/26.

Tallene omfatter Statens vegvesens og Nye Veiers forbruk på riksveiene. Salt på fylkesveier og kommunale veier kommer i tillegg.

Nilssen understreker at været spiller en viktig rolle. Vintre med hyppige temperatursvingninger rundt null grader krever gjerne mer salt enn stabile, kalde vintre.

Skal brøyte mer og salte mindre

Vegvesenet legger nå større vekt på å fjerne snø, slaps og is mekanisk, blant annet gjennom brøyting, før salt tas i bruk.

Saltmengdene skal tilpasses forholdene på den enkelte veistrekning. Bedre værprognoser gjør det også mulig å salte forebyggende, før veibanen blir glatt.

I tillegg er det innført obligatorisk opplæring og kompetansetest for personell som utfører salting.

– Effekten av hvert enkelt tiltak er vanskelig å isolere fordi værforholdene varierer mye mellom vintrene, sier Nilssen.

Vegvesenet forsøker også å begrense hvor mye salt som går tapt til omgivelsene, blant annet ved å velge riktig saltform og spredemetode.

Rust på bremsene er et stort problem

For norske bileiere er veisalt en velkjent årsak til rust.

Salt og fuktighet fremskynder korrosjon på metalldeler, særlig under bilen. Bremser og hjuloppheng er blant komponentene som er utsatt.

Ifølge NAF er rust på bremseskiver langt mer utbredt ved organisasjonens verksteder i Oslo enn i Tromsø, der veiene saltes mindre.

Problemet er særlig aktuelt for elbiler. De bruker ofte elmotoren til å bremse og gjenvinne energi. Dermed brukes de mekaniske bremsene mindre, noe som kan gi mer rust på bremseskivene.

– Salt fremmer korrosjon på kjøretøy, bekrefter Nilssen.

Skadeomfanget avhenger også av bilens alder, konstruksjon, materialvalg og vedlikehold.

Men hva koster egentlig veisaltet norske bileiere?

– Statens vegvesen har ikke et tilstrekkelig grunnlag for å oppgi én samlet årlig kostnad for saltskader på norske biler, sier Nilssen.

KI skal bestemme saltmengden

Nå tester Vegvesenet teknologi som kan redusere forbruket ytterligere.

I Salten i Nordland har Vegvesenet og Mesta prøvd ut et system som kombinerer laser, kameraer, friksjonsmålinger, værprognoser og kunstig intelligens.

Systemet, som kalles Ahead, registrerer føreforholdene foran saltbilen og tilpasser doseringen mens bilen kjører. Målet er å bruke akkurat så mye salt som forholdene krever.

I en pressemelding i mars opplyste Vegvesenet at foreløpige testdata tydet på at teknologien kunne redusere saltforbruket med 20–40 prosent.

Åtte måneder senere vil Vegvesenet foreløpig ikke bekrefte en så stor besparelse.

– Vi har stor tro på at beslutningsstøtte er et riktig steg for vinterdriften, men det er for tidlig i utviklingen til at vi kan konkludere med så konkrete resultater som 20–40 prosent reduksjon i saltbruken, sier Nilssen.

Pilotprosjektet har vist at teknologien fungerer, og at det er mulig å registrere føreforholdene og tilpasse saltingen mens bilen kjører.

Flere av Vegvesenets driftskontrakter prøver nå ut ulike KI-løsninger. Men hvor mye salt teknologien faktisk kan spare, er usikkert.

Les også: Ny teknologi skal advare mot farer du ikke ser på veien

Ingen gode alternativer

Veisalt havner også i grøfter, bekker og innsjøer, der det kan påvirke vannmiljøet.

Vegvesenet gjennomfører derfor særskilte tiltak ved miljøsårbare vannforekomster.

Men å erstatte veisaltet med andre kjemikalier er foreløpig ingen enkel løsning.

– Det finnes ikke i dag et enkelt kjemisk alternativ som samlet sett er dokumentert å være mindre skadelig, like effektivt, tilgjengelig i nødvendige mengder og økonomisk forsvarlig for omfattende bruk på riksveinettet, sier Nilssen.

Kan øke igjen

Vegvesenet vil ikke love ytterligere reduksjoner. Etaten har heller ikke noe langsiktig, tallfestet mål for hvor mye saltbruken skal ned.

– Vi setter ikke et fast tonnmål før en vintersesong. Saltforbruket styres først og fremst av været, sier Nilssen.

En vinter med mye nedbør og hyppige temperatursvingninger rundt frysepunktet kan derfor føre til at saltforbruket øker igjen.

– Målet er riktig saltmengde på riktig sted og til riktig tid, med lavest mulig forbruk innenfor kravene til trafikksikkerhet, framkommelighet og vinterdriftsstandard, sier hun.