Verden
Valget i Russland: Dette er eksperten spent på
Snart er det valg til Statsdumaen for første gang siden fullskalainvasjonen.
Statsdumaen er det viktigste kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen. Det har 450 medlemmer som sitter i perioder på fem år.
Russerne går til valgurnene i september.
Det forrige valget til Statsdumaen ble avholdt i september 2021. Det er dermed første gang russerne skal si sin mening siden fullskalainvasjonen av Ukraina.
Hvor spennende kan et valg i Russland egentlig være, tenker du kanskje nå.
Statsviter Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslo Met og ekspert på politikk i øst- og sentraleuropeiske land, sier til ABC Nyheter at det i hvert fall ikke er spenning knyttet til hvilket parti som kommer til å vinne valget.
– Det kommer nemlig garantert til å bli Forent Russland, partiet som Putin har bakgrunn fra, sier Holm-Hansen.
Ved forrige valg fikk partiet 50 prosent av stemmene og 324 av de totalt 450 setene.
– Skal man prøve å være positiv, kan man si at dette er et ganske effektivt styringsparti. Men russerne kaller det gjerne Maktens Parti, det partiet folk som vil opp og fram tilslutter seg, forteller statsviteren.
Det ingen utfordrer
Noe av det som gjør valget til Dumaen litt interessant likevel, forteller Holm-Hansen, er at det faktisk foregår en valgkamp der partiene fremmer sine synspunkter.
– Særlig Kommunistpartiet retter kraftig skyts mot myndighetene for ikke å ta vanlige folks levekår alvorlig nok, sier statsviteren.
– Men det ingen partier utfordrer, er Putins posisjon og Russlands aggressive utenrikspolitikk, understreker han.
– Finnes det noen reell opposisjon?
– Det spørs hva man mener med opposisjon. Folk som vil endre selve det politiske systemet i mer demokratisk retning ligger veldig lavt akkurat nå. Noen er i fengsel, andre har dratt til utlandet. Men å dra utenlands er ikke så lett ettersom det er stadig strengere innreiserestriksjoner for russere til andre europeiske land.
Søndag for en uke siden kunngjorde opposisjonspolitikeren Boris Nadezjdin at han likevel ikke stiller til valg.
– Det er ikke lenger mulig for meg å drive opposisjonspolitikk i Russland, skrev han.
Statsviter Holm-Hansen sier at det er lettere å drive systemkritisk opposisjon fra høyre, ved for eksempel å foreslå et enda mer autoritært og krigersk regime.
– Partiene som stiller til valg er stort sett mer konservative, nasjonalistiske og sjåvinistiske enn Putins Forent Russland. Men de kan være ganske krasse og opposisjonelle når det gjelder mer hverdagslige temaer som pensjon, skatt og offentlige avgifter, sier eksperten.
Lokalt kan de systemlojale partiene, de som får stille til valg, innimellom være så kritiske at det blir slått ned på av myndighetene.
– Da dreier det seg ofte om miljøspørsmål og kommunal korrupsjon. Det betyr å legge seg ut med næringslivsaktører som er involvert i snuskete affærer med korrupsjon og vennetjenester. Det er risikabelt å utfordre dem, sier Holm-Hansen.
Les også: Putins krigsøkonomi knaker
– Alvorlig for russerne
Fordi valget er det første etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022, er eksperten også spent på hvordan de ulike partiene snakker om virkningene av krigen på dagliglivet for den vanlige russer.
En av effektene av den over fire år lange krigen, er at sikkerhetsapparatet har fått mer makt, forklarer Holm-Hansen.
– Det er de som har sørget for at en del meldingsapper og sosiale medier har blitt stengt. Dette er alvorlig for russerne.
Russland er nemlig gjennomdigitalisert, sier statsviteren, og både små og mellomstore bedrifter som baserer seg utelukkende på apper sliter når russerne plutselig må ringe for å bestille en drosje eller sushi.
– Både Kommunistpartiet og det nye, liberale, men regimelojale partiet Nye Folk kjører dette temaet for alt det er verdt.
Holm-Hansen synes at dette temaet er spesielt interessant fordi det dreier seg om en dypere og underliggende konflikt i det russiske maktapparatet.
– Denne konflikten går mellom sivil sektor og sikkerhetstjenestene. Deler av apparatet rundt Putin er på den sivile og næringslivsvennlige siden, andre er sekurokrater, det vil si ekstremt opptatt av kontroll, sier Holm-Hansen.