Uvanlig direkte anklage: – Putin står alltid bak

EU frykter Iran-krigen skal utløse ny flyktningkrise, og peker ut Russlands president Vladimir Putin som den store synderen.

Russlands president Vladimir Putin under et møte i Moskva i forrige uke.
Publisert Sist oppdatert

SE SISTE NYHETSVIDEO

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.

EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner retter i et Financial Times-intervju en uvanlig direkte anklage mot Vladimir Putin og beskriver den russiske presidenten som den viktigste drivkraften bak flere av Europas største migrasjonskriser de siste 10-15 årene.

– Det er alltid Putin som er involvert i de store migrasjonsbevegelsene. Det er alltid Vladimir Putin, sier han.

Uttalelsen kommer samtidig som EU forbereder seg på mulige nye flyktningstrømmer som følge av krigen i Midtøsten.

– Putin støttet Iran

Brunner viser overfor avisen først til Syria, og hevder Putins støtte til Bashar al-Assad under borgerkrigen som startet i 2011 bidro til å utløse krisen som oppsto da mer enn to millioner mennesker søkte asyl i Europa i 2015-16. I tillegg lot Putin Assad flykte til Russland sent i 2024 etter at regimet ble styrtet.

EU-kommissæren peker videre på at rundt 4,3 millioner ukrainere har fått midlertidig beskyttelse i unionen etter Russlands fullskala invasjon i februar 2022.

– Igjen var Putin involvert, fortsetter Brunner, som heller ikke frikjenner den russiske presidenten for utbruddet av Iran-krigen.

– Vladimir Putin støttet regimet der, og er faktisk den største drivkraften for migrasjon til Europa, tilføyer han overfor Financial Times.

Vil stenge grensene

Avisen understreker at europeiske land nå, i motsetning til i 2015 da Tysklands forbundskansler Angela Merkel ønsket flyktninger fra Syria velkommen, vil forhindre en større innstrømning fra Midtøsten.

– Akkurat nå ser vi ingen strømmer fra Iran, men vi må selvfølgelig være årvåkne, for situasjonen kan endre seg fra dag til dag, sier Brunner.

Flere EU-land, anført av Italia og Danmark, presser på for strengere tiltak – inkludert stengte grenser. Statsministrene Giorgia Meloni og Mette Frederiksen ba i forrige uke i et felles brev Europakommisjonen om «å vurdere mekanismer som kan fungere som en nødbrems ved plutselige migrasjonsbølger.»

– Bedre forberedt

Brunner er overfor Financial Times klar på at han tar anmodningen «svært alvorlig.»

– Det må vi virkelig se på. Hva medlemslandene ber oss om å se på, ser vi på, sier han.

Kommissæren hevder EU er bedre forberedt nå enn for ti år siden, og viser overfor avisen til asylprosedyrer ved grensene og biometriske grensekontroller. 

– Vi er klar over migrasjonsbiten, men også sikkerhetsbiten når det kommer til terrorangrep. Det må vi også være forberedt på, sier Brunner.