Financial Times: – En gave til Putin
Den russiske lederen følger trolig Napoleons maksime, skriver Financial Times.
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):
Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Siden krigen mot Iran startet, har Vladimir Putin vært bemerkelsesverdig stille om angrepene på et land han i fjor inngikk et strategisk partnerskap med. Den russiske lederen følger trolig Napoleons maksime: Avbryt aldri fienden når han gjør en feil. Krigen mot Iran er en gave til Putin.
Høyere globale energipriser og økt etterspørsel etter russisk olje gir en betydelig gevinst for Russland, med opptil 150 millioner dollar om dagen i ekstra budsjettinntekter fra skatt på oljesalg.
Økte priser har også fått USA til midlertidig å lempe på enkelte oljesanksjoner ved å tillate land å kjøpe russisk råolje. Denne beklagelige beslutningen gir ikke bare Moskva ytterligere inntekter, men undergraver også vestlig samhold.
Krigen i Iran tapper samtidig våpenforsyninger som er helt avgjørende for Ukraina, fremfor alt luftvern.
Det som er avgjørende nå, er at Ukrainas europeiske allierte holder hodet kaldt. De må avvise oppfordringen fra Belgias statsminister Bart De Wever om at EU bør normalisere forholdet til Russland i bytte mot billig energi.
Annonse
Annonse
Aller mest presserende er det at EU vedtar sin 20. sanksjonspakke, som utvider tiltakene mot russisk energi, samt et nytt lån på 90 milliarder euro til Kyiv.
Ungarn og Slovakia har blokkert dette i en konflikt om stansede russiske oljeforsyninger via Ukraina, men denne uken tok Brussel grep for å forsøke å løse striden. Putin må ikke få overtaket i den ulovlige krigen mot Ukraina.
Som ventet lot Fed styringsrenten forbli uendret på 3,5–3,75 prosent. Logikken bak er vanskelig å kritisere. Sentralbanken tror, basert på sine modeller, på en avveining mellom inflasjon og arbeidsmarkedet. Når det gjelder sistnevnte, er signalene blandede.
For en oppstandelse det ble da tyske medier i januar 2024 rapporterte om en hemmelig plan for å deportere millioner av mennesker fra Tyskland. Angivelig ønsket høyreekstreme å utvise tyske statsborgere i stor skala. Men nå viser det seg at dekningen er usann.
Svensk vekst drives i stor grad av landets storbyregioner. Til tross for dette mangler det ofte en langsiktig strategi for å fremme dem. Politikere som ønsker å utnytte potensialet i byene våre, bør ta et helhetlig grep og utforme en ambisiøs reformagenda.