Utfallet av presidentvalget vil neppe endre forholdet til Russland

WASHINGTON, MOSKVA (The Guardian): De siste fire årene har det hengt en tung russisk skygge over amerikansk politikk. Men temaer som hemmelig samarbeid, russisk innblanding og ukrainske skandaler har i stor grad vært fraværende fra dagsordenen i det vi nærmer oss valgdagen.

Det kan hende at Moskva fortsatt har planer om å blande seg inn i valget. Forrige måned uttalte FBI-direktør Christopher Way at byrået har observert «aktiv innsats fra russisk side for å påvirke valget i 2020». Dette har hovedsakelig involvert desinformasjon med formål om å svekke Joe Biden. At amerikanske myndigheter har reist tiltale mot seks russiske cybersoldater forrige uke, er en viktig påminnelse om den potensielle trusselen.

«Vi forstår hverandre»

Det kan imidlertid se ut til at Putin sikrer seg mot demokratisk seier idet meningsmålingene gir Joe Biden en stadig større sjanse til å stikke av med valgseieren. Den russiske presidenten nektet å støtte Donald Trump i sine ubegrunnede påstander mot Hunter Biden og hans forretningsforbindelser med Ukraina. Putin bemerket at han ikke «kunne se noe kriminelt med dette».

Putin har også påpekt at han støtter demokratenes ønske om bedre våpenkontroll.

Den russiske presidenten kjenner tidligere visepresident Biden godt, selv om forholdet er kjøligere enn til president Trump.

– Jeg ser deg dypt inn i øynene og jeg tror ikke du har en sjel, skal Biden ha sagt til Putin da de to møttes i 2011, ifølge Bidens egen beretning til New Yorker.

– Han så på meg, smilte og sa «vi forstår hverandre», sa Biden.

Biden har verken fokusert på at Trump er svak for Putin eller Kremlin-innblandingen i valgkampinnspurten. En stor årsak til dette er at valgkampen skjer i skyggen av coronapandemien, og Bidens valgmedarbeidere mener folk er lei av å høre om Russland.

– Det som er viktigst for amerikanske velgere nå, er Trumps dårlige håndtering av coronapandemien, økonomien og den faren hvit nasjonalisme utgjør. At russerne blandet seg inn i valget i 2016 virker fjernt for folk som bare prøver å få endene til å møtes, sier Michael Carpenter, tidligere utenrikspolitisk rådgiver for Biden da han var visepresident.

Carpenter holder fortsatt tett kontakt med Bidens valgkampapparat.

Det kan også hende at «russergate» egentlig aldri var en viktig sak for velgerne. Trumps tilhengere avviste det hele som «fake news», og mange av hans motstandere har vært mer fokusert på andre utfordringer.

– Russland er et tema for mediene og Washington. Mine studenter bryr seg ikke om Russland. De bryr seg om «Black lives matter» og «me too», sier russisk-amerikanske Nina Khrushcheva, professor i internasjonal politikk ved New School i New York.

Spekulasjoner rundt Hunter Bidens forretningsforbindelser i Ukraina har ikke resonert hos flere enn Trumps kjernevelgere.

Suverenitet og tradisjonelle verdier

Om Moskva virkelig bidro til at Trump ble valgt i 2016, har ikke Trump gjort mye for å bedre det bilaterale samarbeidet med Russland – rent bortsett fra å skryte av Putin.

Men Kreml setter pris på Trumps aversjon mot vestlige allianser og hans patriotisme med «America first»-fokuset. Det kan forklare hvorfor flere i Moskva ønsker at Trump skal vinne valget.

– Putin og folk i hans krets liker Trump. Han passer veldig bra med deres syn på verden. Han illustrerer deres logikk om at verden beveger seg bort fra liberale verdier og multilateralisme, og mot suverenitet og tradisjonelle verdier, sier Andrey Kortunov, ved det russiske rådet for internasjonale affærer.

Han mener Putin oppriktig ikke forstår seg på statsledere som Angela Merkel og Emmanuel Macron. Ifølge Kortunov mener Putin deres verdier er hule og kyniske. Samtidig ser han ser på Trump som en forbundsfelle, selv om Putin ikke liker Trump personlig.

Trump og Putin deler en «skepsis mot internasjonale organer, vektlegging av suverenitet, en transnasjonalistisk tilnærming til utenrikspolitikk og en følelse av at diskusjoner om verdier kun er hykleri, sier Kortunov.

I oktober bet Putin seg merke i Bidens gjentatte skarpe anti-Russland-retorikk. Noe han så som en sterk kontrast til Trumps gjentatte uttalelser om at han ønsker et bedre forhold til Moskva.

– Bidens tilnærming til Russland vil innebære å støtte en dialog om våpenkontroll, strategisk stabilitet, krisehåndtering og risikoreduksjon fra en styrket posisjon, sier Carpenter.

Han mener det er for enkelt å kun se russisk politikk som svart-hvitt.

Dårlig samarbeid - uansett

Kortunov mener at valgresultatet ikke vil påvirke det bilaterale samarbeidet med Russland nevneverdig, i motsetning til Tyskland, Israel og Kina.

– Den dårlige nyheten er at dette skyldes at det vil være dårlig uansett. Alt som kan ødelegges, er allerede ødelagt. Og det er lite håp om forbedring, sier Kortunov.

Kirill Dmitriev, sjefen for Russlands suverene formuesfond, nekter å kommentere om han ønsker at Trump eller Biden skal vinne valget.

Han er enig i at det trolig ikke kan bli verre.

– Historisk sett har forholdet mellom Russland og USA aldri vært dårligere. Så det er vanskelig å forestille seg at det kan bli enda dårligere, sier han.

Det ble rapportert om at Dmitriev hadde fungert som mellommann for kontakten mellom medlemmer av Trumps krets og Kreml etter valget 2016. Russland benekter fortsatt enhver form for innblanding i valget.

Les også: Obama gjør narr av Trump: – Han er misunnelig på mediedekningen av coronakrisen

– Russerne sa til oss: Dere var åpne

Fiona Hill, som tidligere var den øverste Russland-eksperten i Det hvite hus, og som vitnet i riksrettsgranskingen, uttalte at Nikolai Patrushev og andre høytstående russiske offiserer, nærmest innrømmet innblandingen i valget i 2016.

– Russerne sa til oss: Dere var åpne. De innrømmet det i all vesentlighet. De sa at det var vår skyld at dette kom ut av kontroll.

De russiske offiserene antydet at USA hadde gitt fritt leide for Russland med sin splittende poltikk. Hill mente de hadde et godt poeng:

– Vi leverte råvarene. Vi gjorde våre egne feil. Den russiske innblandingen ville ikke ha fungert uten polariseringen og våre dype strukturelle problemer.

Opp mot dette valget har det også dukket opp påstander om russiske forsøk på å påvirke det politiske landskapet – for eksempel et høyreorientert nettsted som var ment for å påvirke amerikanske velgere. Men dette har fått liten oppmerksomhet. Kanskje mengden desinformasjon som kommer fra Det hvite hus, gjør at russernes forsøk virker som en dråpe i havet.

– Den største risikoen for dette valget er ikke russerne. Den er oss, sier Hill.

Oversatt og tilrettelagt av Kathleen Buer /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited