Nasjonal sikkerhet

USA hevder Russland utvikler satellitt med atomvåpen: – Et pressmiddel

Et russisk atomvåpen i verdensrommet kan få enorme konsekvenser. Forsker Jonas Vidhammer Berge mener trusselen særlig kan være rettet mot støtten til Ukraina.

Angara-1.2-rakett skytes opp fra en snødekt utskytningsrampe i Plesetsk.
En Angara-1.2-rakett skytes opp fra Plesetsk med satellitter for det russiske forsvarsdepartementet i mars 2025.
Publisert Sist oppdatert

Russland utvikler en satellitt beregnet på å bære et atomvåpen, hevder USAs militære etterretningsorganisasjon DIA i rapporten «Challenges to Security in Space 2026».

Mann med skjegg og mørk blazer i studioportrett mot grå bakgrunn.
Jonas Vidhammer Berge forsker på verdensrommets rolle i internasjonal politikk og sikkerhet.

Ifølge amerikanerne kan et slikt våpen raskt ødelegge eller svekke tusenvis av satellitter på én gang. Det kan ramme kommunikasjon, navigasjon, værvarsling og militære tjenester over hele verden.

Jonas Vidhammer Berge, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier, mener et sentralt formål kan være å påvirke dem som hjelper Ukraina. Han forsker på verdensrommets rolle i internasjonal politikk og sikkerhet.

– I hovedsak er det nok ment som et pressmiddel for å påvirke risikoen som medfølger å støtte Ukraina med satellittdata, sier Berge til ABC Nyheter.

Les også: Ny romrobot kan slå ut satellitter

Press mot Musk

Berge trekker særlig frem Starlink, satellittnettverket til Elon Musks SpaceX. Etter hans vurdering kan trusselen fungere som et pressmiddel både mot bruken av slike store satellittnettverk og mot Musk personlig.

Nettopp nettverkets størrelse gjør det vanskelig å slå ut:

– Samtidig er Starlink så motstandsdyktig, og består av så mange satellitter at det eneste hittil troverdige våpenet som kan brukes for å ta ut systemet, er et kjernevåpen i bane.

Elon Musk taler foran SpaceX-logoen under presentasjonen av Dragon V2 i California.
SpaceX-sjef Elon Musk.

Flere stater ønsker derfor å utvikle lignende nettverk, blant dem Russland, som for tiden bygger ut sitt nettverk av Rassvet-satellitter. Prosjektet skjøt opp 32 satellitter fordelt på to oppskytninger i mars og juli i år.

Kan skade egne satellitter

DIA advarer om at skadevirkningene ikke nødvendigvis stopper etter selve eksplosjonen. En detonasjon kan etterlate strålingsbelter som varer i årevis, og skade satellitter som i første omgang bare ble midlertidig forstyrret.

For Berge er de omfattende konsekvensene en viktig grunn til å se det mulige våpenet som et middel til press og avskrekking.

– En detonasjon vil ramme russiske satellitter og kinesiske satellitter, og dermed virke mot russiske interesser.

Likevel utelukker han ikke at Russland kan velge å bruke det:

– Samtidig må det sies at et våpen ment som avskrekking, kan likevel bli vurdert i et krisescenario for Russland.

Russland avviser planene

De amerikanske anklagene ble offentlig kjent i 2024, da den den daværende nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan uttalte at USA vurderte at Russland utviklet en satellitt med en kjernefysisk ladning.

President Vladimir Putin hadde på sin side avvist at Russland planla å utplassere atomvåpen i verdensrommet.

Vladimir Putin og Kim Jong Un med følge foran en rakett i en monteringshall.
Vladimir Putin og Kim Jong-un inspiserer en raketthangar ved Vostochny-kosmodromen under et møte i 2023.

Romtraktaten fra 1967 forbyr å plassere atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i bane rundt jorden. Russland la i april 2024 ned veto mot et resolusjonsforslag i FNs sikkerhetsråd som blant annet skulle bekrefte denne forpliktelsen.

Berge understreker at flere sentrale spørsmål fortsatt står ubesvart:

– Det er ikke klart hvorvidt våpenet faktisk er deployert, eller om det bare er i utvikling. Er det i hele tatt planer om å sende våpenet i bane, eller er det kun et signal?

Han påpeker også at vi ikke kjenner sprengkraften eller vet om det planlegges mer enn én satellitt.

Soyuz 2.1b-rakett skytes opp fra Vostochny-kosmodromen, omgitt av flammer og snødekt terreng.
En russisk Soyuz 2.1b-rakett skytes opp fra Vostochny-kosmodromen.

Les også: Tidligere Space Force-oberst mener USA må sende soldater til månen

Vanskelig å avskrekke

Berge vurderer at en detonasjon som rammer Nato-alliertes satellitter, vil overstige terskelen for et artikkel 5-scenario.

Nato har slått fast at angrep til, fra eller i verdensrommet kan utløse alliansens kollektive forsvar.

Samtidig mener Berge at det er krevende å hindre slike angrep gjennom avskrekking. Det finnes få åpenbare forsvar, og trusselen om å svare med samme mynt har begrenset troverdighet.

– Trusselen om et tilsvarende motangrep vil være lite troverdig, ettersom full krigføring i rommet er uønskelig for NATO-land.