Skal skyte ned ballistiske missiler: – Så tøft som det kan bli

– Teknologisk er et luftvernsystem mot ballistiske missiler noe av det mest krevende man kan utvikle. Det er så tøft som det kan bli. Missilene er svært vanskelig å beskytte seg mot på grunn av de høye hastighetene de kan oppnå.

Det sier missilekspert og seniorforsker Fabian Rene Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier til ABC Nyheter.

Russland har en rekke ballistiske missiler som kan nå mål over store avstander og i svært høy hastighet.

Dette har Ukraina for alvor erfart, og tidligere i år ble det kjent at Ukraina samarbeider med flere europeiske land om å utvikle luftvernsystemet Freyja som skal kunne avskjære ballistiske missiler.

Det ukrainske avskjæringsmissilet FP-7x står sentralt i prosjektet.

– Dette er viktig for Europa, sier Hoffmann.

– Avhengige av amerikanerne

Et ballistisk missil er et rakettdrevet våpen som skytes høyt opp i atmosfæren før det følger en buet bane mot målet.

Russland har flere slike missiler i arsenalet. Blant dem er 9M723 bruk på Iskander-systemet, med en rekkevidde på rundt 500 kilometer, og interkontinentale missiler som RS-24 Yars, som kan nå mål mer enn 10.000 kilometer unna.

Missilene kan oppnå svært høye hastigheter. Russland hevder for eksempel at mellomdistansemissilet Oresjnik kan nå hastigheter på over 12.000 kilometer i timen.

Samtidig har usikkerheten rundt USAs fremtidige rolle i europeisk sikkerhet gjort Europas avhengighet av amerikanske luftvernsystemer mer problematisk.

President Donald Trump har nemlig flere ganger det siste halvannet året sådd tvil om hvor langt USA vil gå i å støtte Ukraina og europeiske allierte.

– Ukraina og andre europeiske makter er for øyeblikket avhengige av amerikanerne når det gjelder å beskytte seg mot ballistiske missiler, sier Hoffmann.

– Putin er fanget i en eskaleringsspiral

nyheter

Vil ha FP-7x klart raskt

Krigen mot Russland har tvunget Ukraina til å utvikle nye våpen og militære løsninger raskt.

Fire Point er blant selskapene som har vokst fram som en viktig aktør. Selskapet utvikler og produserer missiler og står blant annet bak kryssermissilet FP-5 Flamingo, som ble erklært operativt i fjor høst. Nå arbeider Fire Point også med ballistiske missiler til ukrainsk bruk.

Parallelt utvikler selskapet et defensivt missil som skal kunne skyte ned fiendtlige ballistiske missiler. Missilet har fått navnet FP-7x og er basert på det kommende ballistiske missilet FP-7, selv om de to våpnene har helt ulike roller.

I et intervju med Reuters i august sa Fire Point-sjef Iryna Terekh at målet er å gjøre FP-7x langt billigere enn de amerikanske Patriot-missilene Ukraina i dag er avhengig av.

Ambisjonene er store. Ifølge Terekh forsøker selskapet å presse et utviklingsløp som normalt ville tatt 20 til 30 år, ned til bare noen få år. Fire Point har som mål at den første avskjæringen med Freyja-systemet skal finne sted mot slutten av 2027.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

– Dette er veldig optimistisk

Hoffmann mener tidsplanen er svært ambisiøs.

– Dette er veldig optimistisk. Realistisk sett kan det være mulig å bruke Freyja og FP-7x mot slutten av neste år, men da vil systemet trolig ikke fungere like godt som Patriot gjør nå, sier Hoffmann.

Les også: Svensk kampfly avfyrte Taurus-missil for første gang

Seniorforskeren påpeker at det fransk-italienske luftvernsystemet SAMP/T ikke har fungert like godt som man hadde håpet, og at dette viser hvilke utfordringer Ukraina står overfor.

– Hvordan en ukrainsk produsent uten særlig erfaring med luftvern skal klare å utvikle et godt fungerende system på bare et par år gjenstår å se. Dette blir utfordrende.

– Løsningen må utvikles gjennom felles innsats

Det var i juli Ukraina gikk sammen med Norge og åtte andre europeiske land for å ablere en ny koalisjon for forsvar mot ballistiske missiler. Det uttalte målet er å styrke Ukrainas forsvarsevne og utvikle et tettere europeisk samarbeid mot fremtidige missiltrusler.

– Vi skal arbeide målrettet og raskt for å utvikle en kapasitet for forsvar mot ballistiske missiler til bruk i Ukraina og resten av Europa. Løsningen må utvikles gjennom felles innsats, teknologisk åpenhet og tillitsbasert industrielt samarbeid. Slik kan vi avskrekke og avverge fremtidige missiltrusler, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i juli.

Les også: Russland bygger ut dronebaser nær Nato