Nasjonal sikkerhet

Ubåten var under vann i syv måneder: – Dette er viktig for Storbritannia

Den britiske atomubåten HMS «Vengeance» har gjennomført et rekordlangt tokt. Bak den historiske seilasen skjuler det seg tegn på store utfordringer i den britiske marinen.

Her kommer HMS «Vengeance» hjem til Skottland etter det rekordlange undervannstoktet på over syv måneder. Ubåten har et mannskap på 140 og la ut på toktet 12. april.
Publisert Sist oppdatert

Søndag vendte den britiske ubåten HMS «Vengeance» tilbake til marinebasen Faslane i Skottland etter hele 217 dager under havoverfalten. Med over syv måneder under vann satte ubåten ny britisk rekord, nesten to uker lenger enn den forrige.

Det angivelig utslitte mannskapet ble tatt imot av sine nærmeste og forsvarsminister Wes Streeting. Bak den historiske bragden og gleden over gjensynet, skjuler det seg en rekke utfordringer og sårbarheter for Storbritannia.

– For det første er dette et svært langt tokt. Samtidig har britene slitt forferdelig mye med både de strategiske ubåtene som er utstyrt med interkontinentale missiler som kan bære atomstridshoder, og angrepsubåtene som er av mer taktisk karakter, sier høgskolelektor og forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til ABC Nyheter

– Dette innebærer at man alltid har noe å slå tilbake med

HMS «Vengeance» er én av fire Vanguard-klasse-ubåter i britisk tjeneste. Hver og en av dem kan utstyres med 16 interkontinentale ballistiske missiler av typen Trident II. Missilet kan nå mål mer enn 7300 kilometer unna.

Ståle Ulriksen er forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen

Den strategiske ubåtflåten utgjør britenes andreslagsevne, en evne blant annet Russland, Frankrike og USA innehar.

– Dette innebærer at man alltid har noe å slå tilbake med dersom man blir angrepet. Forutsetningen er at man har minst én ubåt bevæpnet med ballistiske missiler ute på sjøen til enhver tid. Britene har bare fire totalt, så det krever en svært effektivt og kontinuerlig syklus av vedlikehold og patruljering for å få kabalen til å gå opp. Dette er viktig for Storbritannia, sier Ulriksen.

I slutten av oktober skrev flere britiske medier at tre av den britiske marinens Vanguard-ubåter var ute på seilas. Ifølge Ulriksen er dette uvanlig.

– Dette skjedde nok bare for å bevise at de kunne. De er relativt lite på sjøen.

Ifølge BBC har den typiske lengden av patruljene til havs mer enn doblet seg de siste årene. Patruljer på seks måneder er nå blitt rutine som følge av mangel på sjødyktige fartøy.

– Alt som ligger til kai er sårbart for angrep fra luften

Det er når ubåtene ikke er ute på dypet, de er på sitt mest sårbare. Alle de fire Vanguard-ubåtene har Faslane-basen i Skottland som hjemhavn. 

– Ubåtene ligger sårbart til. Britene har et relativt stort problem med å beskytte det de har. Det er nesten ikke luftvern på britiske flybaser. Alt som ligger til kai er sårbart for angrep fra luften, sier Ulriksen.

Les også: Minedykkere skal sprenge miner fra andre verdenskrig

Tidligere har ABC Nyheter omtalt Russlands andreslagsevne, som blant annet er basert på Kola rett øst for Finnmark. Flåten består av overflateskip, angrepsubåter og strategiske ubåter bevæpnet med ballistiske missiler som kan bære atomstridshoder, akkurat som Vanguard-ubåtene.

I januar omtalte ABC Nyheter hvordan Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø følger den russiske ubåtaktiviteten langs norskekysten.

Dreadnought skal erstatte Vanguard

De atomdrevne Vanguard-ubåtene ble bygd mellom 1986 og 1999 og tatt i bruk i 1994. Planen er å erstatte Vanguard-fartøyene med mer moderne ubåter i første halvdel av 2030-tallet.

Siden 1969 har Storbritannia til enhver tid hatt minst én ubåt utstyrt med ballistiske missiler på patrulje til havs for å opprettholde kjernefysisk avskrekking.

I likhet med forgjengeren skal Dreadnought-klassen bevæpnes med ballistiske missiler av typen Trident. Ifølge den britiske marinen skal Dreadnought-ubåtene kunne utstyres med 12 missiler.

Les også: Den norske hæren skal tredoble kampkraften