Trumps Grønland-krav: – Det grønlandske folk er ikke til salgs

I fire måneder har USA, Danmark og Grønland ført lukkede samtaler i Washington om Grønlands fremtid, skriver The New York Times. 

Samtalene skal være ment å dempe krisen som oppsto da Donald Trump truet med å ta kontroll over øya, men kravene fra USA går langt lenger enn grønlenderne liker.

Ifølge avisen ønsker USA å endre den gamle forsvarsavtalen med Danmark slik at amerikanske soldater kan bli værende på Grønland på ubestemt tid – også dersom Grønland en dag blir selvstendig.

– Det vil aldri bli noen reell uavhengighet, sier det grønlandske parlamentsmedlemmet Justus Hansen til NYT.

Les også: Én av to vil sende norske soldater til å forsvare Grønland 

Vil ha vetorett

Det amerikanske presset handler ikke kun om utplassering av soldater og bygging av baser. USA ønsker også en ordning som i praksis kan gi Washington vetomakt over store investeringer i Grønland, særlig for å holde Russland og Kina ute av infrastruktur- og ressursprosjekter. 

Grønland og Danmark skal ha protestert kraftig, fordi en slik ordning vil gripe inn i Grønlands suverenitet.

Samtidig er interessen for Grønland tett knyttet til naturressurser. Øya har forekomster av blant annet sjeldne jordarter, uran og andre kritiske mineraler. Grønlands egen mineralstrategi for 2025–2029 legger vekt på både investeringer, bærekraft og samfunnshensyn.

På det meste hadde USA over 10.000 soldater og 17 militære installasjoner på Grønland. Enkelte anslag for krigsårene oppgir rundt 15.000 amerikanere fordelt på mer enn et dusin baser og anlegg.

– Skal møte aggressive handlinger

nyheter

Møtte Trumps utsending

Mandag møtte Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen Trumps Grønland-utsending Jeff Landry i Nuuk. Etter møtet forsøkte Nielsen å tone ned temperaturen, men understreket samtidig Grønlands posisjon.

– Det var et konstruktivt møte, sa Nielsen på en pressekonferanse.

Han la til:

– Grønland og det grønlandske samfunn skal respekteres.

Også Grønlands utenriksminister Múte B. Egede gjorde det klart at kontakten med USA må gå gjennom de formelle kanalene mellom USA, Danmark og Grønland.

– Arbeidet skal foregå i de riktige kanalene, sa Egede.

Deretter kom den tydeligste beskjeden:

– Vi har vår røde linje.

Les også: Historisk skifte for NATO

Militær nøkkeløy

Grønland er strategisk viktig for USA. På Pituffik Space Base, tidligere Thule Air Base, driver USA varsling av rakettangrep, missilforsvar og romovervåking. Basen er USAs nordligste militære installasjon.

NYT skriver at Pentagon også vurderer en bredere militær oppbygging i Arktis, med radarstasjoner, dypvannshavn og baser for amerikanske spesialstyrker.

Ikke til salgs

Grønland har omfattende selvstyre, mens Danmark fortsatt har ansvaret for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Selvstyreloven slår samtidig fast at grønlenderne selv kan ta initiativ til uavhengighet.

Nielsen har gjentatt at Grønland gjerne vil samarbeide med USA, men ikke på amerikanske premisser.

– Vi kan absolutt gjøre forretninger, sier han til NYT.

Men fremtiden skal avgjøres i Nuuk – ikke i Washington. AP skriver at Nielsen også gjorde det klart overfor Landry at grønlendernes selvbestemmelse ikke er til forhandling: 

– Det grønlandske folk er ikke til salgs.

Les også: Vil 3D-printe angrepsdroner ved fronten