Historisk skifte: USAs allierte bruker mer på forsvar enn USA

USAs allierte bruker nå mer på forsvar enn USA – dersom man justerer for lokale lønns- og kostnadsnivåer. Det viser en ny gjennomgang fra The Economist, basert på tall fra fredsforskningsinstituttet SIPRI.

Målt i rene dollar er USA fortsatt verdens klart største militærmakt. Men når budsjettene justeres etter såkalt militær kjøpekraft, brukte Nato-land utenom USA – sammen med USAs traktatallierte i Asia og Stillehavet – tilsvarende 111 prosent av det amerikanske forsvarsbudsjettet i 2025. 

– De europeiske Nato-landenes forsvarsutgifter økte raskere enn på noe tidspunkt siden 1953, sier Jade Guiberteau Ricard i SIPRI.

Ifølge The Economist er dette første gang siden 2001 at USAs allierte passerer USA på denne måten.

Les også: Skal printe dødsdroner ved fronten

Europa ruster opp

SIPRI anslår at verdens samlede militærutgifter nådde 2887 milliarder dollar i 2025, en realvekst på 2,9 prosent fra året før. Det var ellevte år på rad med økning. Europa sto for mye av veksten: Militærutgiftene i regionen økte med 14 prosent, til 864 milliarder dollar. 

Samtidig falt USAs militærutgifter med 7,5 prosent, blant annet fordi det ikke ble vedtatt ny amerikansk militærhjelp til Ukraina i løpet av året.

Bak tallene ligger både krigen i Ukraina, usikkerhet om amerikansk sikkerhetsgaranti og et sterkere press på europeiske land om å ta større ansvar for egen sikkerhet.

– De globale militærutgiftene økte igjen i 2025, ettersom stater reagerte på nok et år preget av kriger, usikkerhet og geopolitisk uro, sier SIPRI-forsker Xiao Liang.

Ukrainsk etterretning: Putin vil fylle fronten med migranter

nyheter

Norge langt over toprosentmålet

Norge er ikke lenger blant landene som må presses opp mot Natos gamle mål om to prosent av BNP. Regjeringen opplyste i 2025 at Norge lå an til å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar, inkludert militær støtte til Ukraina.

Natos egne beregninger anslo norske forsvarsutgifter til 177 milliarder kroner i 2025, opp fra 116 milliarder kroner året før. Nato understreker at tallene bygger på alliansens definisjon av forsvarsutgifter og kan avvike fra nasjonale budsjetter.

Den norske langtidsplanen for forsvarssektoren peker også på en kraftig oppbygging fram mot 2036. Planen omfatter blant annet nye fregatter, ubåter, langtrekkende overvåkingsdroner, satellitter, styrket luftvern, to nye brigader og større lagre av ammunisjon, drivstoff og reservedeler.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Mer penger gir ikke automatisk selvstendighet

Likevel betyr ikke økte budsjetter at Europa raskt kan klare seg uten USA. Kiel Institute peker på at Europa fortsatt er strategisk avhengig av USA i store deler av den militære kjeden, blant annet innen kommando, kontroll, luftvern, kommunikasjon, satellittkapasitet og militær skyteknologi. 

Instituttet anslår at europeisk forsvarsautonomi kan koste rundt 500 milliarder euro over det neste tiåret.