Trump flytter grensene for presidentmakten:
– Ingen har tøyd strikken slik

Donald Trump har utfordret domstolene, tilranet seg oppgaver som tilhører Kongressen og fått større kontroll over statsapparatet.

Professor i statsvitenskap og USA-ekspert Hilmar Mjelde mener Trump stadig presser grensene for hva en president kan gjøre.

– Presidentembetet har aldri vært sterkere, sier han.

Maktutvidelsene og nye presedenser kan bli stående også etter at Trump en gang forlater embetet, mener Mjelde.

– Opptrer som hans personlige advokater

Få timer etter innsettelsen undertegnet Trump en presidentordre som skulle begrense retten til automatisk statsborgerskap for enkelte barn født i USA. Ordren ble senere stanset av domstolene og til slutt kjent grunnlovsstridig av Høyesterett.

En uke senere forsøkte Trump-administrasjonen å fryse føderale tilskudd og utbetalinger – også penger som allerede var bevilget av Kongressen. Forsøket ble blokkert av føderale domstoler.

I juni ga Høyesterett Trump større adgang til å avsette ledere i uavhengige føderale organer. Ti dager senere brukte han den utvidede myndigheten til å fjerne de to demokratiske medlemmene i den føderale valgkommisjonen Election Assistance Commission.

Trump har flyttet grensene for hva en president kan gjøre – juridisk, politisk og i praksis, mener Mjelde.

– Høyesterett har gått langt i å styrke hans kontroll over regjeringsapparatet på bekostning av kongressens innflytelse.

– Han har også tilranet seg oppgaver som tilhører kongressen, først og fremst større kontroll med bruken av offentlige midler, noe som egentlig kongressen bestemmer over, sier professoren. 

Han «trumpifiserer» statsapparatet, mener Mjelde:

– Man ser det særlig med justisdepartementet, som opptrer som hans personlige advokater. Justisdepartementet skal egentlig være mer skjermet fra presidentens påvirkning, fordi det er øverste påtalemyndighet og derfor må opptre habilt og upartisk.

Les også: Kreftforsker advarer mot farlig vane – dette gjør han selv

Maktbalansen hviler på uskrevne regler

Utvidelsen av presidentembetet er et foreløpig klimaks i en trend som går tilbake til president Roosevelt på 1930-tallet, da presidentembetet erstattet kongressen som systemets sterkeste statsgrein, forklarer Mjelde.

At maktutvidelser eller nye presedenser blir stående også etter at presidenten forlater embetet har vært det vanlige over tid, mener han.

Dermed vokser presidentmakten litt for hver president.

– Hver president pleier å finne nye måter å utvide maktene sine på som etterfølgerne arver. Men ingen har tøyd den strikken slik som Trump, sier professoren.

At Trump ofte lykkes med å flytte disse grensene handler om at presidenten «blåser i de uskrevne reglene», ifølge Mjelde.

– Maktbalansen mellom særlig kongress og president hviler på mange uskrevne regler, og at presidentene viser tilbakeholdenhet. Det gjør ikke Trump, som ikke skiller mellom personlige interesser og hva som er til landets og demokratiets beste.

USA-kjenneren mener at det ikke er noe tvil om at maktbalansen mellom presidenten, Kongressen og domstolene har endret seg.

– Presidenten er nærmest blitt en uavhengig aktør i det politiske systemet, sier han.

Les også: Ingrid (21) konverterte til islam: – Folk tenkte at jeg var bipolar

Fare for demokratiet?

– Hvor går etter ditt syn grensen for hva en amerikansk president kan gjøre uten at det utfordrer det demokratiske systemet?

– Hvis de andre statsgreinene – det vil si kongress og domstolene – ikke klarer eller ønsker å stå opp for seg selv og holde presidenten i sjakk, så får en et ikke-demokratisk styre, slik vi har sett i Ungarn, Tyrkia, Russland og Venezuela på 2000-tallet, svarer Mjelde.

Sa det reddet liv – så fikk barn overdose

livsstil

Likevel skal vi merke oss at domstolene holder i betydelig grad Trump i sjakk, og Det hvite hus aksepterer det noenlunde, forklarer han.

Et visst unntak er Høyesterett, som består av et flertall av dommere som selv er for en svært sterk presidentmakt, mener han.

Noen umiddelbar fare for USAs demokrati, tror han likevel ikke at Trump er:

– Trump stresstester systemet, men jeg syns ikke det er i ferd med å bryte sammen. Jeg tror USAs demokrati overlever, men dersom valgnederlag ikke blir akseptert kan USA bli mer som Ungarn under Viktor Orbán.