Totalforsvaret: Her er Norges store beredskapshull

Norge har brukt store deler av 2026 på å teste og styrke totalforsvaret. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener arbeidet har gitt resultater, men både han og DSB-sjef Lars Jacob Hiim peker på utfordringer som fortsatt står uløst.

Én av dem skiller seg særlig ut: Næringslivet må tettere inn i den norske beredskapen.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

Under et arrangement under Arendalsuka onsdag var Odin Johannessen i Næringslivets sikkerhetsråd tydelig på at utviklingen etter hans syn går for sakte.

Budskapet fremsto nærmest som en utfordring til de andre i panelet, der blant andre Kristoffersen og Hiim satt: Norge må få opp tempoet.

– Sikkerhet og beredskap har blitt stadig oftere diskutert, men det går for sent. Jeg synes det går for sent i måten vi, både i næringslivet, men også myndighetene med næringslivet, prøver å endre dette bildet på, sa Johannessen.

Han viste til at norsk næringsliv består av rundt 200.000 virksomheter, og at det store flertallet er små og mellomstore bedrifter.

– De blir opptatt av å gjøre det de skal for å tjene sine daglige penger og bringe virksomheten videre, og er ikke veldig klare på å møte denne nye virkeligheten, sa Johannessen.

– Den største oppgaven foran oss

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen hadde forståelse for at næringslivet etterlyser høyere tempo, da ABC Nyheter møtte han etter arrangementet.

– Jeg skjønner at alle er utålmodige. Samtidig skal vi gjøre de rette tingene.

Også direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Lars Jacob Hiim, mener det gjenstår mye arbeid med å trekke bedriftene tettere inn i totalforsvaret.

– Det er nok næringslivet der vi har den største oppgaven foran oss for å få løftet dem inn i totalberedskapen i Norge, sier Hiim til ABC Nyheter.

Ifølge DSB-sjefen blir derfor dialogen med næringslivet en av hovedprioriteringene fremover.

– Vi må få styrket dialogen og hjulpet næringslivet tettere inn i totalforsvaret, og hjelpe dem med det de må gjøre for å være forberedt på en krise.

Utfordringen er samtidig at bedriftene må balansere beredskap mot sin helt ordinære oppgave: å holde virksomheten i gang og tjene penger.

– De skal være verdiskaperne i samfunnet vårt og sørge for at økonomien går rundt og finansierer velferdstjenester og andre ting vi holder på med. Samtidig må de også passe på egen virksomhet og ta vare på seg selv i en krise og en krig. Den kombinasjonen kan være litt krevende, sier Hiim.

nyheter

Hva skjer når de tingene vi tar for gitt brått slutter å virke?

Hva skjer hvis ansatte forsvinner?

DSB-sjefen mener norske virksomheter i større grad må stille seg spørsmål om hvordan de skal fungere dersom en alvorlig krise eller krig rammer Norge.

Det handler blant annet om såkalt kontinuitetsplanlegging.

– Hvordan skal jeg klare å holde virksomheten i gang hvis noen folk forsvinner til Forsvaret, noen til Sivilforsvaret, helsevesenet eller til andre oppgaver? spør Hiim.

Bedriftene må også planlegge for at forsyningslinjer kan bli rammet.

– Hva skjer hvis det blir utfordringer med å få tak i de forsyningene eller råvarene jeg trenger til virksomheten? Det er ting den enkelte næringsdrivende bør gå gjennom.

DSB har allerede gitt råd og veiledning til næringslivet, men Hiim erkjenner at det trengs mer.

– Mer av det må vi selvfølgelig gjøre fremover også.

Forsvarssjefen: – Det skjer

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener samtidig at Norge i utgangspunktet har en sterk beredskap.

– Jeg mener at grunnberedskapen i Norge er veldig god, sier Kristoffersen.

Det betyr likevel ikke at Norge er godt nok rustet på alle områder.

Forsvarssjefen viser til at Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) over tid har advart om et skjerpet trusselbilde og sammensatte trusler.

Og mye av det Norge forbereder seg på, er allerede en del av hverdagen.

– Norge blir utsatt for etterretningsoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og ikke minst cyberangrep hver eneste dag. Det er ikke noe som kommer til å skje. Det skjer, sier Kristoffersen.

Han mener Norge derfor må bli enda bedre til å håndtere slike hendelser.

nyheter

Kraftgigant advarer om norske sikkerhetsgap: – Hvor tykk betong skal vi ha?

Særlig cybersikkerheten peker seg ut.

– Der ser vi dessverre, som også Næringslivets sikkerhetsråd har sagt, at vi fortsatt har en jobb å gjøre, spesielt innenfor cybersikkerhet.

Forsvarssjefen peker på det samme dilemmaet som Hiim: Bedriftene må bruke ressursene sine på både sikkerhet og den daglige driften.

– Jeg skjønner at næringslivet må prioritere knallhardt mellom å levere de tjenestene og varene de skal levere, og sikkerhet.

Samtidig mener forsvarssjefen at utviklingen går i riktig retning.

– Jeg mener bevisstheten har økt betydelig, og at det gjøres veldig mange gode grep også nå i næringslivet.

Skyter for alvor fart

2026 er utpekt som totalforsvarsår, og Kristoffersen mener Norge allerede har fått gjennomført flere av øvelsene han ønsket seg.

Blant annet ble en større evakuering øvd på tvers av landegrensen fra Finland til Narvik. I tillegg ble flere deler av totalforsvaret testet under vinterens Cold Response.

Men en viktig del av arbeidet gjenstår.

– Det som er det viktigste med totalforsvarsåret, er at alle kommunene får etablert sine beredskapsløsninger, får etablert sine beredskapsråd og får øvd noen scenarioer i kommunene, sier Kristoffersen.

Det arbeidet skal for alvor skyte fart utover høsten.

DSB har blant annet utviklet en egen øvingspakke for kommunene gjennom «Norge øver».

– Vi håper at alle kommunene skal gjennomføre den i løpet av høsten, sier Hiim.

Han mener det også blir avgjørende at kommuner, bedrifter, Forsvaret og andre aktører faktisk trener sammen.

– Øvelser, og å sette seg inn i hva man skal gjøre, er en viktig del av å ta dette videre.

nyheter

Unik avdeling: – Vi er de eneste i Norge

– Ganske stort sprik

Hiim opplever samtidig at bevisstheten rundt beredskap er blitt større i det norske samfunnet.

– Det vi ser, er at bevisstheten om at vi kan bli utsatt for krigshandlinger og andre alvorlige kriser, den tar seg opp.

Også privatpersoner følger i større grad rådene om egenberedskap, mener han.

Men bildet er langt fra entydig.

– Fortsatt er det ganske stort sprik. Det er mange som ikke har gjort det de skal ennå.

Likevel mener DSB-sjefen at Norge er inne i en holdningsendring.

– Vi ser at man tar dette stadig mer på alvor. Det er viktig.

For Kristoffersen er én av gevinstene etter et drøyt halvår med totalforsvarsår nettopp at flere deler av samfunnet nå ser utfordringene på samme måte.

– Totalforsvaret har bidratt til å heve kompetansen og til at vi får en mer felles situasjonsforståelse, sier forsvarssjefen.