Nye Norge
Kraftgigant advarer om norske sikkerhetsgap: – Hvor tykk betong skal vi ha?
Hafslund Kraft mener dagens sikkerhetskrav ikke samsvarer med trusselbildet kraftbransjen blir bedt om å forberede seg på.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Beredskap i norsk kraftforsyning har tradisjonelt handlet mye om flom, ekstremvær og tekniske feil. Nå må kraftselskapene også forberede seg på sabotasje og et langt mer alvorlig sikkerhetspolitisk scenario.
Det sa Hafslund Kraft-sjef Kristin Lian under et arrangement om vannkraft og beredskap under Arendalsuka onsdag. Arrangementet ble holdt av NTNU og forskningssenteret FME RenewHydro.
Lian fortalte at Hafslund har startet et større beredskapsprosjekt etter de nasjonale trusselvurderingene de siste årene. Selskapet vurderer blant annet fysisk sikring, cybersikkerhet, anskaffelser, personellsikkerhet og evnen til å reparere anlegg etter alvorlige hendelser.
– Fysisk sikring og reparasjonsberedskap er de områdene der det vil koste mest for oss å løfte oss. Der er det også spørsmål om hvor høyt skal vi løfte oss? Hvor tykk betong skal vi ha? Hvor høye gjerder skal vi ha? sa Lian.
Les også: Fant avvik hos 39 brannvesen
Mener kravene ligger etter
Det sentrale problemet, slik Hafslund-sjefen beskriver det, er avstanden mellom kravene selskapene faktisk må oppfylle og scenariene sikkerhetsmyndighetene ber dem forberede seg på.
– Her opplever vi at det i dag er et gap mellom forskriftskravene som vi er underlagt, og myndighetenes forventninger og råd, sa Lian.
Annonse
Annonse
Det betyr ikke at norske kraftanlegg mangler sikkerhetskrav.
Kraftberedskapsforskriften pålegger eiere av viktige kraftanlegg å sørge for effektiv sikring og beredskap. NVE stiller blant annet krav til fysisk beskyttelse, adgangskontroll, varsling og tiltak mot sabotasje for klassifiserte anlegg.
Men ambisjonsnivået for norsk beredskap er samtidig blitt skjerpet.
I Totalberedskapsmeldingen har regjeringen slått fast at alle sivile sektorer må være forberedt på den øvre delen av krisespekteret, inkludert væpnet konflikt og i verste fall krig.
PST advarer om sabotasje
Bakgrunnen er et betydelig endret trusselbilde.
PST vurderer at russisk etterretning kan se seg tjent med å gjennomføre sabotasje mot mål i Norge i 2026. I juli understreket sikkerhetstjenesten at Russland lenge har kartlagt norsk kritisk infrastruktur, både fysisk og digitalt, og at russiske tjenester de siste årene har fått større risikovilje.
Også sivil infrastruktur kan rammes, ifølge PST.
NSM skriver samtidig i Risiko 2026 at det finnes vesentlige mangler i det forebyggende sikkerhetsarbeidet i norske virksomheter, og at sårbarhetene går igjen på tvers av sektorer.
Les også: Oljegigant trekker seg ut av Nordsjøen
Annonse
– Reguleringen er ikke rigget
Advarselen fra Hafslund samsvarer med konklusjonene i den ferske Energi2050-rapporten om norsk energisikkerhet.
Ekspertgruppen mener dagens markedsdesign og regulatoriske rammeverk i stor grad ble utviklet i en tid preget av fred, stabilitet og økende internasjonal integrasjon.
Et skjerpet trusselbilde utfordrer derfor flere av forutsetningene systemet bygger på.
Under arrangementet gikk Lene Mostue fra det nasjonale strategiorganet Energi2050 enda lenger:
– Reguleringsregimet er eksempelvis. Det er ikke rigget for den alvorlige trusselsituasjonen.
Ekspertgruppen mener forskning og beredskap i langt større grad må ta høyde for hybride trusler, cyberangrep, sabotasje og væpnet konflikt. Vannkraften omtales som en kritisk del av nasjonal sikkerhet.
