Tormod Heier mener Nato bør ta selvkritikk: – USA har vært alt for dominerende

Ifølge supermaktene Russland og Kina begynte Nato og USAs stadig mer dominerende kamp om dominans i verdensbildet for flere år siden. I 2017 ble Quad-alliansen blåst liv i. The Quadrilateral Security Dialogue, som består av USA, Australia, India og Japan, er et diplomatisk samarbeid som i stor grad forholder seg til den asiatiske delen av verden.

I løpet av de siste fem årene har alliansen hatt flere militærøvelser, og landene kjemper for et fritt indo-stillehav, et geografisk område som innbefatter den tropiske delen av Det indiske hav, vestlige og sentrale deler av Stillehavet og den sørasiatiske øyverdenen.

Kina kaller tiltaket «giftig kald krig-mentalitet», og alliansen ble børstet støv av som følge av Kinas økte økonomiske makt og aggresjon i området. Quad blir ofte referert til som «Asias Nato», til tross for at det ikke er en formell militær allianse.

(Saken fortsetter under bildet).

Langer ut mot Nato

I sommer gikk Kina igjen ut med en advarsel, denne gangen rettet mot Nato. Kina anklaget Nato-medlemmer for å skape spenning og provosere fram konflikter ved å sende krigsskip og fly inn i områder nær det asiatiske fastlandet og Sør-Kinahavet.

– Nato burde gi opp den kalde krigens mentalitet, nullsumspillet og praksisen med å skape fiender og ikke prøve å rote til Asia og hele verden etter å ha forstyrret Europa, sier talsperson Xhaou Lijan fra det kinesiske utenriksdepartementet.

De beskylder med andre ord Nato for å ha forårsaket uro i den asiatiske delen av verden, og den europeiske. Et synspunkt som får medvind fra Russland og Vladimir Putin.

Russland beskylder Nato for Ukraina-krigen

Kort tid etter at krigen brøt ut i Ukraina gikk Kreml, med Putin i spissen, ut og anklaget Nato for å ha fremprovosert den militære operasjonen Russland igangsatte natten til 24 februar.

26. april gikk Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ut og hevdet at Nato helte «bensin på bålet» ved å levere store mengder våpen til Ukraina. USA er verdens største bidragsyter til Kyivs krigsmaskin siden krigen begynte.

Lavrov fryktet at USAs indirekte involvering i krigen i ytterste konsekvens skulle utløse en tredje verdenskrig, med bruk av masseødeleggelsesvåpen, altså strategiske atomvåpen.

– Faren er alvorlig, den er reell, det går ikke an å undervurdere den, sa utenriksminister Sergej Lavrov om risikoen for en tredje verdenskrig mandag kveld.

(Saken fortsetter under bildet).

Forsvarsprofessor: – USA er alt for dominerende

Nylig sendte Ukraina inn en hastesøknad om medlemskap i Nato. Få måneder etter at Russlands naboer i vest, Finland og Sverige, begynte sitt inntog i alliansen. Dersom også Ukraina skulle bli medlem, ville Russland plutselig være omringet av Nato-naboer.

Ligger det noe i Kinas og Russlands bekymringer? Er Nato for dominerende?

– Ja, fra et russisk og kinesisk perspektiv har det lenge vært uttrykt misnøye med den internasjonale situasjonen i verden. Og det er fordi USA har vært altfor dominerende etter at Sovjetunionen oppløste seg selv i 1991, sier professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen Tormod Heier til ABC Nyheter.

– Vi ser konturene av en ny verdensorden

Etter Sovjetunionens fall og frem til 2005 var USA den suverene supermakten, noe Nato levde godt med, men det er tilsynelatende i ferd med å endre seg.

– I dag ser vi konturene av en verdensorden der USA holdes i sjakk av Kina, med støtte fra et mer selvhevdende Russland som stort sett bare har atomvåpnene og gasskortet igjen å true med. For oss i Vesten kan dette være skremmende, siden de mer autoritære samfunnene er i framvekst, sier Heier.

Nato balanserer dermed på en knivsegg, hvor alliansen kan fortsette å ture frem, eller trekke seg tilbake til fordel for balanse blant supermaktene, vel vitende om risikoene det medfører.

Heier mener Nato må være sitt ansvar bevisst, og lære av sine feilgrep.

– Det er grunn til å se kritisk på oss selv, sier Heier.

(Saken fortsetter under bildet).

Natos feilgrep

Nato har nemlig flere mislykkede kriger i sin portefølje. I kjølvannet av den amerikanske alenegangen i internasjonal politikk har det vært gjennomført en rekke mislykkede kriger, i blant annet Afghanistan, Irak og Libya. I tillegg har flere av disse krigene, som Natos krig mot Serbia i 1999 og Irak-krigen i 2003, vært ført uten et FN-mandat, meddler Heier.

– Dette har bidratt til å svekke den internasjonale rettsordenen som småstater især er avhengige av.

Nato har også bidratt til en rekke såkalte fargerevolusjoner i vippestatene som ligger rett på utsiden av russergrensene, som i Ukraina i 2004 og 2014, i Georgia i 2003 og i Tadsjikistan i 2005, sier Heier. Russland hevder at denne typen rasling med Nato-sabelen, samt Natos stadig økende dominans i områder rundt Russland, er årsaken til at supermakten ser seg nødt til å ta grep.

– Mange vil hevde at stabilitet er lettere å få til når stormaktene er like sterke, sier Heier.

Det har vi sett bevis på tidligere, blant annet med atomvåpen-avtalen MAD-programmet, som holder landene som har atomvåpen i sitt arsenal i sjakk. Ingen truer med å ta fra en nasjon deres atomvåpen, men ingen har planer om å bruke atomvåpnene de har.

Men veien til en trygg balanse mellom supermaktene ser, i dagens verdensbilde, lang og risikabel ut.

Video: Sønnene forsvant i 1999 – overbevist om at de er fengslet i Serbia: