Titusenvis av språk kan ha forsvunnet

I dag finnes det rundt 7500 talte språk og tegnspråk i verden. Det kan være langt færre enn under menneskehetens språklige storhetstid.

En internasjonal forskergruppe har forsøkt å beregne hvordan antallet språk har utviklet seg gjennom de siste 12.000 årene.

Resultatene tyder på at språkmangfoldet nådde toppen for mellom 1000 og 3000 år siden.

På det meste kan det ha eksistert titusenvis av språk – i enkelte av forskernes beregninger rundt ti ganger så mange som ved starten av perioden.

Den fagfellevurderte studien ble publisert i tidsskriftet Science i forrige uke.

Mangler skriftlige spor

Det er ikke mulig å ikke telle fortidens språk direkte. Skriftspråk oppsto først for rundt 6000 år siden, og de historiske kildene dekker bare en liten del av språkene som har vært i bruk.

Forskerne kombinerte derfor opplysninger om 171 jeger-, sanker- og fiskersamfunn med beregninger av størrelsen på verdens befolkning gjennom historien.

Samfunnene ble brukt til å anslå hvor store grupper som vanligvis delte et språk før jordbruket førte til større og mer bofaste samfunn.

For rundt 12.000 år siden skal det ha levd mellom 4,4 og 7 millioner mennesker i verden. Forskerne beregner at de trolig snakket mellom 4500 og 6200 språk. Det er færre enn antall språk som brukes i dag.

– En av de første overraskelsene var at verden rett før jordbruket trolig ikke var spesielt rik på språk. Det var sannsynligvis færre språk enn i dag, sier Russell Gray ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i en pressemelding fra Max Planck Society.

Ny forskning utfordrer det vi vet om jordskjelv

nyheter

Befolkningsvekst ga flere språk

Jordbruk, ny teknologi og sikrere tilgang på mat gjorde at verdens befolkning vokste kraftig. Det ga rom for flere samfunn og dermed også flere språk.

Samtidig vokste samfunnene i størrelse, slik at flere mennesker kunne snakke det samme språket. Forskerne utviklet tusenvis av mulige modeller for å fange opp begge utviklingstrekkene.

Modellene peker mot det samme hovedmønsteret: Antall språk økte gjennom det meste av holocen – perioden fra slutten av siste istid og fram til i dag.

Toppen kom trolig for mellom 1000 og 3000 år siden.

– Det mest uventede resultatet er hvor nylig toppen ser ut til å ha kommet. Den største språklige variasjonen kan ha eksistert under framveksten av stater og tidlige imperier, ikke i den fjerne steinalderen, uttaler språkforsker Claire Bowern ved Yale University.

Forsker advarer: Cruiseskip kan frakte fremmede arter til Norge

Imperier presset ut mindre språk

Etter denne språklige storhetstiden begynte mangfoldet å falle raskt, særlig gjennom de siste 2000 årene.

Europeisk kolonialisme førte senere til at svært mange språk ble fortrengt. Den nye studien tyder imidlertid på at nedgangen startet lenge før den europeiske ekspansjonen for rundt 500 år siden.

Da store stater og imperier bredte seg, kom tidligere adskilte befolkningsgrupper i tettere kontakt. Dominerende språk fulgte med politisk makt, handel, teknologi, kultur og sykdommer.

Språkene til grupper som vokste og erobret nye områder, hadde større sjanse for å overleve. Språkene til mennesker som ble fordrevet, assimilert eller rammet av befolkningsnedgang, forsvant oftere.

Forskerne understreker at modellen ikke kan peke ut bestemte imperier, kriger eller andre historiske hendelser som årsak til utviklingen.

Var borte i 100 år: Nå er gigant-vepsene her

nyheter

Dagens språk er «overlevende»

Resultatene kan også få betydning for hvordan språkforskere studerer grammatikk, uttale og andre språklige trekk.

Dagens språk er ikke nødvendigvis et representativt utvalg av alle språk mennesker har brukt. Enkelte trekk kan være vanlige i dag fordi de fantes i språkene til folkegrupper som ekspanderte – ikke fordi de var enklere eller bedre å bruke.

– Språkene vi ser i dag, er de overlevende etter en omfattende og svært selektiv historisk flaskehals, sier studiens hovedforfatter Damian Blasi ved Harvard University og den katalanske forskningsinstitusjonen ICREA.

Når et språk forsvinner, kan også muntlige fortellinger, religiøse tradisjoner, kunnskap og sosiale skikker gå tapt.

Forskerne advarer mot å lese beregningene som en nøyaktig opptelling. Studien er en global modell basert på flere usikre antakelser, ikke en folketelling av forhistoriske språk.

Det nøyaktige antallet språk kan derfor ikke fastslås.