Forsker advarer: Cruiseskip kan frakte fremmede arter til Norge

Fremmede marine arter kan komme til Norge som blindpassasjerer på skipsskrog.

Nå viser en pilotstudie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet hvordan skipsvask og DNA-analyser kan brukes til å oppdage artene tidligere.

I studien ble avfall og vaskevann fra skrogvask analysert for miljø-DNA.

Forskerne fant DNA-spor fra 19 fremmede arter som ikke hører hjemme i Norge. Åtte av dem var såkalte dørstokkarter – arter som ikke er etablert her, men som kan være på vei inn.

Prøvene kom fra ni fartøy som ble vasket i Tananger og Bergen. De fleste opererte i Nordsjøen eller langs norskekysten. 

Ett cruiseskip kom langveisfra – og det var dette fartøyet som hadde flest fremmede arter.

Avslører arter med DNA-prøver

Metoden går ut på å samle opp avfall og vaskevann fra skipsskrog når de vaskes under vann. Deretter analyseres prøvene for DNA-spor.

Slik kan forskerne identifisere mange arter samtidig – også arter som kan være vanskelige å oppdage med tradisjonelle metoder.

NINA-forsker Frode Fossøy sier til ABC Nyheter at den nye metoden kan gi et tidligere varsel om hvilke arter som er på vei inn.

Les også: Vi kan ha tatt feil om haier i alle år

Seilingsmønsteret avgjør

Fossøy sier risikoen først og fremst handler om hvor skipene har seilt, og hvilke havner de har vært innom.

– Det handler mye om seilingsmønster, og hvilke havner disse skipene har besøkt tidligere. Man har for eksempel mange fremmede arter i Middelhavet, og skip som kommer derfra vil inkludere flere ulike fremmede arter som blindpassasjerer enn skip som kun trafikkerer Norskehavet, sier Fossøy til ABC Nyheter.

Fossøy mener hyppigere vask eller kontroll av skip i internasjonal trafikk kan være et mulig tiltak.

– Man kunne tenke seg at cruiseskip som kommer fra Middelhavet for eksempel blir vasket i første havn de besøker i Nordsjøen. Dette ville antakelig redusere risikoen, sier han.

Vestlandet ekstra utsatt

Skipstrafikken er en viktig spredningsvei for fremmede marine arter. Men det er ikke bare antall skipsanløp som avgjør hvor stor risikoen er.

– Både temperatur og klimaforhold er viktig for etablering av en ny fremmed art. Derfor vil Vestlandet, og spesielt sørlige deler med sine milde vintre og varme klima, være ekstra utsatt, sier han.

En havn eller fjord kan bli mer sårbar dersom forholdene ligger til rette for at fremmede arter kan etablerer seg.

– Bunnforhold og nærhet til ulike miljøer som de fremmede artene trives i vil påvirke hvor sårbar en havn er, sier han.

Les også: Hvorfor strander så mange hvaler akkurat nå?

Bekymret for arter med høy risiko

Fossøy sier forskerne særlig følger med på arter som er vurdert til «høy risiko» eller «svært høy risiko» i den norske Fremmedartslista.

Blant dørstokkartene som ble funnet i pilotstudien, trekker han fram australsk rur, Austrominius modestus.

– Blant dørstokkartene som ble påvist i denne studien, er arten australsk rur vurdert som høyest risiko i den norske Fremmedartslisten, i kategorien «høy risiko». Arten er allerede etablert langs kysten av Europa fra Portugal til Danmark, samt England, sier Fossøy.

Artsdatabanken beskriver australsk rur som en dørstokkart som ikke forekommer i Norge, men som har stort invasjonspotensial.

Derfor dør livet i Oslofjorden

nyheter

Bekymringen knytter seg særlig til at arten kan få fotfeste i varme og beskyttede kystmiljøer. Dersom den etablerer seg, kan den konkurrere med lokale arter om plass og føde.

Havnespy som skrekkeksempel

Et kjent eksempel på hva fremmede marine arter kan gjøre, er havnespy, også kalt japansk sjøpung. Arten ble først oppdaget i Norge i Stavanger havn i 2020 og er vurdert til «svært høy risiko» i Fremmedartslista.

– Havnespy legger seg som et teppe på bunnen, og kan kvele de lokale artene den dekker, sier Fossøy.

Han understreker at det ofte er vanskelig å forutsi skadevirkningene før en fremmed art allerede har etablert seg.

– Fremmede arter kan utkonkurrere våre norske lokale arter, og ta over som dominerende arter i noen miljøer. Det er svært vanskelig å spå hvilke effekter ulike fremmede arter har for våre norske arter og økosystemet, og ofte oppdager man først dette i etterkant av en spredning, sier han.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Varmere hav øker risikoen

Klimaendringer kan gjøre Norge mer mottakelig for arter som tidligere ikke har klart seg her.

– Varmere temperaturer gjør at risikoen for etablering av nye fremmede arter øker. Det er for eksempel svært mange fremmede arter i Middelhavet, men mange av disse vil ikke klare å etablere seg i Norge med dagens sjøtemperaturer. Med varmere klima vil flere arter kunne etablere seg i Norge, sier Fossøy.