Tidligere CIA-sjef advarer: – Nato henger etter

Billige droner kan ødelegge stridsvogner til mange millioner kroner. I Ukraina skjer det stadig, samtidig som teknologien utvikler seg i et tempo de tradisjonelle forsvarssystemene sliter med å holde tritt med.

Likevel mener David Petraeus, som tidligere ledet CIA og de amerikanske styrkene i Irak og Afghanistan, at Nato-landene fortsatt er organisert for en type krigføring som er i ferd med å bli utdatert.

– Dette er en krig med ubemannede systemer. Stridsvogner kan ikke overleve der, sier han ifølge Defense News.

– Ingen Nato-land gjør det som kreves

Petraeus anslår at både Ukraina og Russland bruker rundt 10.000 droner daglig, og hevder at ubemannede systemer nå står bak over 90 prosent av de russiske tapene langs frontlinjen.

Anslagene er ikke uavhengig bekreftet, men illustrerer hvordan dronene har fått en stadig større rolle på slagmarken.

Utviklingen har endret bruken av tradisjonelle våpen. Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen har tidligere forklart til ABC Nyheter at masseproduksjonen av små angrepsdroner har gjort stridsvogner svært sårbare. Han understreker samtidig at stridsvognene ikke er blitt overflødige, men må brukes på nye måter.

For Petraeus er konklusjonen at det ikke holder å kjøpe flere droner. Hele måten de vestlige forsvarsstyrkene fungerer på, må endres.

– Ingen Nato-land, ikke engang USA, gjennomfører ennå de omfattende og revolusjonerende institusjonelle endringene som er nødvendige ut fra det vi ser i Ukraina, som er fremtidens krigføring, sier han.

Den tidligere generalen etterlyser endringer i alt fra soldatutdanning og militær organisering til våpeninnkjøp og militærbaser.

Dyre, tradisjonelle våpensystemer må i større grad suppleres eller erstattes av billigere ubemannede løsninger som kan produseres i store mengder, mener han.

Utvikler nye våpen på noen uker

Ukraina har vist hvor mye det betyr å kunne tilpasse seg raskt. Når russiske styrker finner nye måter å stanse ukrainske droner på, svarer ukrainerne med å forbedre teknologien.

– Man må kunne gjøre programvareendringer hver uke og maskinvareendringer med noen ukers mellomrom. Det er det som skjer i Ukraina, fordi fienden hele tiden utvikler seg, og Russland også har vært svært innovativt, sier Petraeus.

nyheter

Ruster opp Nato-øy

Et eksempel er utviklingen av rimelige avskjæringsdroner som kan skyte ned langt dyrere russiske angrepsdroner. Som ABC Nyheter har omtalt, gikk enkelte modeller fra prototype til masseproduksjon på få måneder.

Produksjonen av ubemannede systemer har også økt kraftig. President Volodymyr Zelenskyj har anslått at Ukraina kan produsere opptil 20 millioner slike systemer i løpet av 2026.

Mangel på kvalifiserte droneoperatører og viktige komponenter er nye utfordringer.

Forsøker å ta igjen forspranget

Amerikanske myndigheter har begynt å tilpasse forsvaret til den nye virkeligheten. I slutten av september kunngjorde Pentagon planene om en egen kommando for autonom krigføring, som skal bidra til raskere utvikling og innføring av ubemannede våpensystemer.

Petraeus ønsker initiativet velkommen, men mener endringene må stikke langt dypere.

Også Nato har satt inn tiltak. I juli lanserte alliansen initiativet «Nato Drone Edge», som skal styrke både bruken av droner og forsvaret mot dem.

Ifølge Nato skal medlemslandene investere over 40 milliarder dollar i evnen til å bekjempe droner de neste fem årene.

Hvor mye vestlige styrker har å lære, ble tydelig under en militærøvelse på Gotland i mai. Ukrainske droneoperatører klarte da å «ødelegge» svenske avdelinger i simulerte kamper.

Som ABC Nyheter omtalte, måtte øvelsen stanses flere ganger for at svenskene skulle vurdere hva de kunne gjøre bedre.

Norge trapper opp dronesatsingen

Også Norge forsøker å trekke lærdom av krigen i Ukraina. I forslaget til statsbudsjett for 2027 har regjeringen satt av 100 millioner kroner til et nytt nasjonalt droneprogram.

– Droner, autonomi og elektronisk krigføring er en avgjørende del av moderne krigføring. Forsvaret må kunne bruke og forsvare seg mot droner, uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik tidligere i oktober.

Norge har dessuten inngått en avtale med Ukraina om å produsere ukrainske droner på norsk jord.

Iran-krigen tærer på USAs våpenlagre

Petraeus framhever også en annen utfordring for amerikanerne: Det store forbruket av luftvernmissiler i krigen mot Iran.

En analyse fra den amerikanske kongressens utredningstjeneste anslår at USA har brukt opp mellom halvparten og to tredeler av beholdningen av enkelte typer luftvernmissiler.

Svenskenes nye drone: Flyr fort, lavt og langt

nyheter

Det gjør det vanskeligere å levere slike våpen til andre land. Petraeus avviser likevel at dette hindrer USA i å fortsette støtten til Ukraina.

– Vi kan hjelpe ukrainerne på alle de måtene vi bestemmer oss for. Dette er politiske beslutninger, sier han.