Svak krone knuser studentbudsjettet
Færre norske ungdommer velger å studere i utlandet. København-baserte Celin Myhre merker at en svak krone og dyrere bolig legger en demper på det sosiale livet.
Annonse
Lånekassens statistikk viser en tydelig vridning bort fra flere klassiske studieland:
Storbritannia har 2.500 norske studenter i 2024–2025, ned fra 2.900 året før og 3.800 for to år siden.
I Danmark er tallet 2.200 (mot 2.300 året før og 3.000 i 2015–2016).
Også USA har falt - til 2.000 i 2024–2025 (mot 2.700 for fem år siden og 3.300 for ti år siden).
– Prisvekst, kombinert med svak norsk krone, gjør det vanskelig for mange studenter å få endene til å møtes. Den økonomiske rammen påvirker valgene norsk ungdom tar, kommenterer Ansa-president Maud Alfstad Bjørgum overfor ABC Nyheter.
Finansierer studier med jobb
Jeg merker at det sosiale livet dør litt ut mot slutten av semesteret, når studielånet tar slutt.
I København er norske Celin Myhre igang med sitt andre semester i HA Almen ved Copenhagen Business School. Boligprisene i byen har steget med mer enn 23 prosent på bare ett år, og den danske krona har stabilisert seg med en kurs på rundt 1,6 målt mot den norske.
– Studielånet dekker ikke engang faste utgifter. I tillegg blir maten dyrere, så vi må tenke nøye gjennom hver krone vi bruker, sier Celin til ABC Nyheter.
Annonse
Annonse
Hun har tidligere bodd et år i USA, og selv om en dollar med kurs rundt 10,8 var krevende for et norsk studentbudsjett, er den økonomiske hverdagen i København betydelig mer utfordrende.
– Et rom i et kollektiv koster typisk 7000 danske kroner per måned. Da sier det seg selv at man trenger andre inntektskilder utover studielånet for å finansiere studier og opphold.
Celin søker nå jobber i Kongens By, men mange arbeidsgivere krever at deres deltidsansatte behersker dansk.
President Maud Alfstad Bjørgum sier det er vanlig at utenlandsstudenter jobber det meste av sommeren i Norge, for å bygge opp buffere til resten av året.
Lånekassen har slår fast at 86 prosent av norske studenter tar betalt arbeid under studiene.
Les også: Å lære språk ble nettopp gratis
Begrenser sosiale aktiviteter
Celin sier at hun tar seg råd til å spise skikkelig middag bare to ganger i uka. Det er til å leve med. Mange studenter er tross alt kjent med nudler, havregrøt eller spaghetti med ketchup som hverdagsmat. Verre er det at det stramme budsjettet legger begrensninger på sosiale aktiviteter.
– Når man studerer utenlands, er jo noe av grunnen at man ønsker å oppleve en annen kultur. Nå er det er ikke mye vi har råd til å være med på. Og jeg merker at det sosiale livet dør litt ut mot slutten av semesteret, når studielånet tar slutt. Det er veldig synd, sier Celin.
Flere drar på utveksling
Annonse
Totalt fikk 21.900 norske studenter støtte fra Lånekassen til utdanning i utlandet i studieåret 2024–2025. Det er ned fra 23.700 i 2019–2020, og betydelig lavere enn toppåret 2015–2016, da 25.400 dro ut.
Lånekassen melder at nedgangen særlig skyldes at færre tar hele graden ute: 13.200 får støtte til gradsutdanning i utlandet i 2024–2025. Samtidig er 8.700 på utveksling. Det omtaler Lånekassen som et rekordnivå.
– Nedgangen handler først og fremst om at færre tar hele graden sin i utlandet. Vi ser også at det er færre studenter som starter på en grad i utlandet nå enn før. Det er trolig flere grunner til denne utviklingen: En mer usikker verdenssituasjon og svakere norsk krone over en lengre periode, spiller nok inn, kommenterer senior kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen overfor ABC Nyheter.
For studieåret 2025–2026 opplyser Lånekassen at studenter kan få 166.859 kroner i basislån.
Les også: Over 100.000 unge står utenfor
Under fattigdomsgrensen
Ansa mener studiestøtten må opp for at flere skal kunne ta utdanning i utlandet – særlig når kronekurs og prisnivå gjør hverdagen dyrere.
Ansa-president Maud Alfstad Bjørgum kjemper for at studiestøtten skal heves til fattigdomsgrensen, uten at låneandelen økes, og at stipendandelen av skolepengestøtten må økes til 70 prosent.
– Det ville ha endret på alt, sier Celin Myhre.
– Lån og studiestøtte henger sammen i en studentøkonomi. Skolepengestøtten valutajusteres én gang i året, mens utbetalingen av grunnstøtten ikke tar hensyn at den norske kronen svekker seg mot danske kroner, pund eller euro, kommenterer Alfstad Bjørgum.
Annonse
I Ansas statsbudsjettprioriteringer for 2026 viser organisasjonen også til at gjennomsnittsgjelden til en norsk utenlandsstudent er over 750.000 kroner, og ber om økt stipendandel av skolepengestøtten.