Over 100.000 unge står utenfor – halvparten er «usynlige» i registrene
104.000 unge mellom 15 og 29 år står utenfor både arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.
Annonse
Det tilsvarer 10 prosent av alle unge i denne aldersgruppen. Gruppen omtales internasjonalt som NEET – «not in employment, education or training».
Statistisk sentralbyrå (SSB) peker på at rundt halvparten av disse har det som kalles «ukjent status». Ungdommene er registrert som bosatt i Norge, men finnes ikke igjen i registrene over sysselsetting, utdanning, ulike aktiviteter eller ytelser som vanligvis brukes i statistikken.
50.000 med ukjent status
– Vi klarer å identifisere nesten halvparten av de unge som står utenfor, mens de resterende har det vi i statistikken kaller ukjent status. Det betyr at de er registrert i folkeregisteret som bosatt, men er ikke i de andre registrene vi bruker i denne statistikken – for eksempel registre over sysselsetting, utdanning og et utvalg aktiviteter og ytelser, forklarer seksjonssjef i SSB til egen nettside.
For å forstå bedre hvem denne gruppen er, har SSB analysert de 53 000 personene i alderen 15–29 år som hadde ukjent status i 2022.
Analysen viser at de med ukjent status i 2022 først og fremst er eldre ungdommer og unge voksne: 43 prosent er mellom 25 og 29 år, 36 prosent er 20–24 år, og 21 prosent er 15–19 år. Kjønnsfordelingen er omtrent lik.
40 prosent har bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Én av fem bor i en familie med hjemmeboende barn under 18 år, uten selv å være barnet.
Nesten halvparten – 48 prosent – er innvandrere. Blant disse har over 30 prosent bodd i Norge i mindre enn ett år, og samlet har 62 prosent en botid på mellom 0 og 3 år.
Annonse
Annonse
Mange har lav inntekt
Ved å koble inntektsstatistikk og andre registre har SSB kunnet se nærmere på økonomien til de unge med ukjent status i 2022:
70 prosent hadde en form for egen inntekt i løpet av året, men for halvparten var den under 50.000 kroner.
83 prosent var del av en husholdning med inntekt i løpet av året, og for de fleste var husholdningsinntekten over 200.000 kroner.
13 prosent hadde kun husholdningsinntekt – altså ingen egen inntekt – og for de fleste lå husholdningsinntekten også over 200.000 kroner.
4 prosent tilhørte en familie som mottok sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november.
9 prosent mottok selv grunnstønad, hjelpestønad eller barnetrygd i november.
4 prosent hadde deltatt i opplæringsprogram som voksenopplæring, norskopplæring eller kvalifiseringsprogram i løpet av året.
– Vi ser at mange unge med ukjent status har hatt inntekt i løpet av året, men for en del er denne inntekten veldig lav. Mange av disse var derimot del av husholdninger med en høyere inntekt, sier Tonje Køber.
Les også: Stadig færre utlendinger vil jobbe i Norge
Færre innvandrere med inntekt
Av de 53.000 unge med ukjent status i 2022 var 25.500 innvandrere. I denne gruppen var andelen med egen personinntekt i løpet av året 51 prosent, mot 87 prosent i resten av befolkningen med ukjent status.
SSB finner også store forskjeller mellom innvandrergrupper:
Innvandrere fra Afrika, særlig eritreere og somaliere, fanges i større grad opp gjennom andre registre, blant annet velferdsordninger.
Blant innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia trekker ukrainske flyktninger opp andelen som er del av familier med sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november.
Innvandrere fra EU/EFTA og nye EU-land som Polen og Litauen gjenfinnes i stor grad kun via inntekt i løpet av året, ikke i andre registre.
Andelen med inntekt øker i takt med botid. Blant innvandrere med botid under ett år hadde 33 prosent hatt inntekt i løpet av 2022, mot 64 prosent blant dem som har bodd i Norge i sju år eller mer.
Annonse
7000 unge uten spor
Selv etter at SSB har koblet på flere ekstra kilder – blant annet kontakt med helsetjenester, fengslinger og roller i Enhetsregisteret – står en gruppe igjen som byrået vet svært lite om.
Rett over 7 000 personer, tilsvarende 13 prosent av ukjent status-gruppen, lar seg ikke finne igjen i noen av registrene SSB har koblet på. Nesten 9 av 10 av disse er innvandrere. De aller fleste er i alderen 20–29 år, rundt 4 av 10 har grunnskole som høyeste utdanning, og nesten ingen bor i familier med hjemmeboende barn.
SSB peker på at noen av disse kan ha utvandret uten å melde fra til folkeregisteret, og dermed fortsatt står registrert som bosatt i Norge uten å etterlate spor i andre registre. En tidligere analyse som SSB viser til, anslår at om lag 0,44 prosent av alle bosatte over 15 år kan ha utvandret uten å melde fra, tilsvarende nær 20 000 personer, hvorav 88 prosent er innvandrere.