Studie motbeviser tradisjonelt syn: – Bestemødrene var de beste jegerne i landsbyen

De fleste av oss er ikke arkeologer og historikere.

Vi står fortsatt fast i forestillingen om det stereotypiske jeger- og sankersamfunnet der mennene jakter med store spyd, mens kvinnene holder leirplassen og barna i stand. Kanskje samler kvinnene litt bær, men den største fysiske anstrengelsen er det mennene som påtar seg.

Hadde vi derimot vært oppdatert på den siste tidens forskning ville vi snart se illusjonen vår briste: For kvinnene var faktisk jegere!

Bestemødrene best

En ny studie publisert i forrige uke er hvert fall sist i rekken med å hevde dette.

I studien, gjennomført av et forskerteam fra Seattle, analyserte de 63 jeger- og sankersamfunn fra 1800-tallet og frem til i dag, ifølge Smithsonian Magazine som også omtaler saken.

Og konklusjonen: Kvinnene stod ikke tilbake for mennene i det hele tatt.

I rundt 79 prosent av samfunnene jaktet kvinnene, og i mer enn 70 prosent av tilfellene skjedde det som en del av en bevisst jakthandling.

– Kvinnene hadde egne sett med verktøy. De hadde favorittvåpen. Bestemødrene var de beste jegerne i landsbyen.

Det har Cara Wall-Scheffler, en av forfatterne bak studien og professor i biologi ved Seattle Pacific University, uttalt til NPR.

Kvinnene deltok til og med 100 prosent av tiden i samfunn der jakt var den aller viktigste aktiviteten for å overleve.

Flere teknikker enn menn

Og ikke bare skal de ha deltatt i jakt. Kvinnene lærte også bort jaktteknikk. Faktisk brukte de et større arsenal av teknikker og våpen enn mennene, da de enten jaktet alene eller tok med seg en annen mann, kvinner, barn eller hunder når de jaktet, ifølge artikkelen.

Wall-Scheffler og kollegene fant også ut at kvinnene jaktet småvilt i 46 prosent av samfunnene, medium og stort vilt i 48 prosent av samfunnene, og alle størrelser i 4 prosent av dem.

Gravfunn ga ny teori

Studiet er et skudd i baugen for antakelser gjennom historien som har avvist at kvinnene hadde evnene til å utføre slikt arbeid.

Men det er ikke det første.

Forskning.no har tidligere omtalt en studie fra 2020 der forskere ved University of California, Davis, studerte 400 graver i Nord- og Sør-Amerika.

Forskerne hadde allerede kommet over ett tilfelle i Peru der en 9000 år gammel grav full av jaktredskaper viste seg å tilhøre en ung kvinne. Tidligere hadde man latt jaktredskapene være avgjørende for å konkludere med at graven tilhørte en mann, og nå var de nysgjerrige på om flere slike graver kunne vise seg å tilhøre kvinner.

De viste seg å ha rett. Av de 27 gravene man fant jaktredskaper i, tilhørte 11 av de faktisk kvinner. Forskerne i studien konkluderte altså med at steinalderkvinnene hadde vært storviltjegere.

Påvirket kjønnsrollene

Med forrige ukes studie finnes det nå forskning på jeger- og sankersamfunn fra både nyere og eldre tid som bekrefter hverandre og motbeviser myten om den ensomme jegermannen.

(Saken fortsetter under bildet).

Kanskje kan det gi oss nye perspektiver på hva som er en naturlig arbeidsfordeling mellom kjønnene. Wall-Scheffler mener hvert fall at vår misoppfatning av disse samfunnene har vært med på å forme våre forestillinger om kjønn:

– De bruker det for å argumentere for at kjønnsroller bør være mer rigide i dag, sier hun til NPR.