Indre Oslofjord har noen av de mest spennende sporene etter steinaldermennesker i Europa

Kart som viser Oslofjorden for 10.500 år siden (venstre) og for 9.500 år siden (høyre). På kartet til høyre så legg merke til sundet Havsjødalen (midt på kartet, under Nesodden-øya), Vinterbro-sundet gjennom dagens innsjø Gjersjøen og fjorden som går inn i innsjøen Årungen i Ås.
Kart som viser Oslofjorden for 10.500 år siden (venstre) og for 9.500 år siden (høyre). På kartet til høyre så legg merke til sundet Havsjødalen (midt på kartet, under Nesodden-øya), Vinterbro-sundet gjennom dagens innsjø Gjersjøen og fjorden som går inn i innsjøen Årungen i Ås. Foto: Forskning.no
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arkeologer ser nå hvordan et landskap av fjorder, sund og øyer trakk til seg menneskene i eldre steinalder. Få andre steder i Europa er så egnet til å studere steinalderfolks liv og forsvinning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Særlig innerst i Bunnefjorden – i kommunene Frogn (Drøbak), Ås og nedre del av Nesodden – er det mengder av spor etter steinaldermenneskene. Sporene strekker seg også inn Nordre Follo kommune (Ski og Oppegård).

En fjord mellom Drøbaksundet og Bunnefjorden

Tar du av fra motorveien E6 ved Vinterbro og setter kursen utover mot Nesoddtangen, vil du ikke lenge etterpå passere den nå uanselige Havsjødalen.

Her ligger steinalderboplassene tett i tett.

Havsjødalen var fram til for rundt 7.000 år siden en fjord mellom Drøbaksundet og Bunnefjorden. Et sund som yret av marint liv – og av folk.

Få steder i landet finnes det flere spor etter menneskene i eldre steinalder enn nettopp her.

– Vi har i mange tiår forstått at dette var et utgravingsområde med kjempestort potensiale, sier arkeolog Axel Mjærum til forskning.no.

En utbedring av riksveien til Nesodden åpnet noen år tilbake muligheten for arkeologene, slik at de for alvor kunne begynne å grave.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Utgraving av en hustuft fra steinalderen i Havsjødalen, nord i Frogn kommune. Fram til for cirka 7.000 år tilbake gikk det her en grunn fjord som skilte Nesodden-øya fra fastlandet. Bare ved denne ene hytten ble det funnet over 60.000 gjenstander, det meste er flint. De siste menneskene bodde her i Havsjødalen for 6.500 år siden. Foto: Carine Eymundsson / KHM
Utgraving av en hustuft fra steinalderen i Havsjødalen, nord i Frogn kommune. Fram til for cirka 7.000 år tilbake gikk det her en grunn fjord som skilte Nesodden-øya fra fastlandet. Bare ved denne ene hytten ble det funnet over 60.000 gjenstander, det meste er flint. De siste menneskene bodde her i Havsjødalen for 6.500 år siden. Foto: Carine Eymundsson / KHM

Et helt spesielt landskap

– I området rundt indre del av Bunnefjorden fantes den kanskje aller tetteste befolkningen av mennesker på Østlandet i eldre og midtre del av steinalderen, forteller Mjærum.

Arkeologen ved Kulturhistorisk museum i Oslo var med og ledet utgravingen i Havsjødalen. Han har nå i en egen studie sett på hvordan de raske landskapsendringene etter istiden påvirket menneskene og hvor de valgte å bosette seg.

Axel Mjærum er arkeolog og forsker ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: KHM
Axel Mjærum er arkeolog og forsker ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: KHM

– Oslofjorden er et av de befolkede stedene i verden hvor strandlinjene flyttet seg aller mest gjennom steinalderen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er også et av de stedene vi finner aller flest spor etter boplasser fra denne tiden.

Slik åpnet det seg noen helt spesielle muligheter for Mjærum og kollegene hans til å studere sammenhengen mellom landskapets endring og folks bosetninger i steinalderen.

Bodde nær vannkanten

I steinalderens Norge bodde menneskene stort sett alltid nær vannkanten. Det samme gjorde de mange andre steder i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Folk den gangen dro mye rundt i båter.

De brukte ressursene i havet, kanskje vel så mye som de drev med jakt og sanking.

Tidligere snakket arkeologer om folk i eldre steinalder som «jegere og sankere». I dag kalles de gjerne «fiskere, jegere og sankere».

Et sund med masse liv

Prøv å se for deg det grunne sundet som strakte seg fra Hallangspollen, rett nord for Drøbak i Oslofjorden, og inn til Bunnefjorden.

Her strømmet tidevannet fra havet raskt inn og like raskt ut igjen.

Tidevannet brakte med seg mengder av næringsstoffer, kanskje nesten som Saltstraumen i Nordland i dag.

Det krydde av fisk. Det kan ha vært mye sel som forsynte seg av fisken. I strandkanten var det rikelig med skjell.

Det marine livet i havet spredte seg videre innover i dagens innsjøer Gjersjøen og Årungen. Den første var et stort sund der havet strømmet gjennom og kom ut ved dagens Ingierstrand og Hvervenbukta. Svartskog var en øy. Årungen var en fjordarm som strakte seg ned mot dagens kommunesenter, Ås.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Pilspisser funnet ved utgravingen i Havsjødalen. Foto: Axel Mjærum / KHM
Pilspisser funnet ved utgravingen i Havsjødalen. Foto: Axel Mjærum / KHM

Unikt steinalderlandskap

Under istiden hadde en enorm isbre presset ned hele Norden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden den gangen har landskapet rundt Oslofjorden hevet seg opp fra havets høyde med minst 200 meter.

– Den første tiden etter at isen ble borte, hevet landskapet seg med så mye som ti meter hvert hundreår.

– I dag finner vi de aller eldste boplassene fra steinalderen rundt Oslofjorden nesten 200 meter over havet.

– De yngste steinalderboplassene ligger i dag rundt 20 meter over havet, forteller Mjærum.

Motsatt av Europa

I det meste av Europa har det motsatte hendt.

Fordi alt smeltevannet fra istiden førte til at havet steg mye, så er mange av steinalderboplassene i Europa blitt borte under vann.

Langs kysten i Norge steg havet akkurat like mye. Men landjorda steg enda mye mer gjennom hele steinalderen.

– Den kraftige landhevingen innerst i Oslofjorden er noe helt unikt om vi vil studere steinalderen, sier Mjærum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Her finner vi et fantastisk rikt materiale med steinalderboplasser. Boplasser som mangler de aller fleste andre steder i Europa.

Folk flyttet etter da havet sank

Hva gjorde menneskene da landjorda steg og vannet forsvant nedover?

– Som oftest flyttet de på seg for å komme ned til strandkanten igjen.

– Bare unntaksvis ser vi at folk valgte å bli boende der de var.

Utgravingen av Havsjødalen forteller om en voldsom aktivitet blant menneskene her. Spesielt de siste årene før sundet lukket seg og fjorden forsvant.

Mjærum peker på at matressursene i havet ga steinaldermenneskene i Oslofjorden en stabil næringstilgang. Havsjødalen må ha vært et veldig ressursrikt sted, mener arkeologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Havlandskapet ble borte

Hvordan gikk det da havlandskapet med fjorder, sund og øyer på østsiden av Indre Oslofjord ble nesten helt borte mot yngre steinalder?

– Først ble folk boende. Vi ser at det tar noen hundre år innen steinaldermenneskene her forstår at livsgrunnlaget deres er i ferd med å forsvinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Axel Mjærum peker på flere mulige forklaringer:

– En av dem handler om at folk i steinalderen kanskje ikke levde på det eksistensminimumet vi gjerne har sett for oss. Men hvor godt folk egentlig levde i steinalderen, blir stadig livlig diskutert mellom arkeologer.

Antallet steinalderbosetninger funnet på Bunnefjordsiden (blå) og i den vestre delen av Oslofjorden (rød) fordelt på 500-årstrinn før vår tidsregning (før Kristus). Særlig rundt Bunnefjorden trivdes steinaldermenneskene i tiden mellom 9.500 og 6.500 år siden. Så blir det stadig færre spor etter menneskene i Oslofjorden. Foto: Grafikk fra studien
Antallet steinalderbosetninger funnet på Bunnefjordsiden (blå) og i den vestre delen av Oslofjorden (rød) fordelt på 500-årstrinn før vår tidsregning (før Kristus). Særlig rundt Bunnefjorden trivdes steinaldermenneskene i tiden mellom 9.500 og 6.500 år siden. Så blir det stadig færre spor etter menneskene i Oslofjorden. Foto: Grafikk fra studien

Menneskene forsvinner i yngre steinalder

Da Oslofjorden går inn i yngre steinalder, blir det stadig mindre livlig med mennesker her.

– Vi finner klart færre boplasser ned mot 40 meters høyde over dagens havnivå.

– På et tidspunkt da landskapet hadde endret seg tilstrekkelig mye, så kollapset dette samfunnet som tidligere hadde blomstret sånn, sier Mjærum.

Kan dette fortelle oss noe om hva som vil hende med mer global oppvarming, havnivåstigning og kystlandskaper som kan forsvinne i vår tid? spør forskeren seg.

Referanser:

Axel Mjærum: «A Matter of Scale: Responses to Landscape Changes in the Oslo Fjord, Norway, in the Mesolithic», Open Archaeology, 2022.

Rapport fra arkeologisk utgraving: «Havsjødalen, et boplassområde fra Nøstvedtfasen», Kulturhistorisk museum, UiO, 2021.

Saken ble først publisert hos Forskning.no