Storavis: Storbritannia blir Norges energi-gissel

Storbritannias kursendring i Nordsjøen skaper ny debatt om landets energisikkerhet. 

I en artikkel fredag formiddag skriver The Telegraph at britene betaler rundt 20 milliarder pund i året til Norge for olje og gass, og at norsk gass i perioder kan utgjøre en svært stor del av britisk vinterforbruk. 

Avisen advarer mot at Storbritannia gjør seg for avhengig av få leverandører.

Bakgrunnen er at Labour-regjeringen har varslet at den ikke vil utstede nye lisenser for leting etter nye olje- og gassfelt. 

Samtidig skal eksisterende felt kunne drives videre, og det åpnes for begrenset produksjon nær eksisterende infrastruktur. Den britiske regjeringen beskriver dette som en styrt overgang til renere energi og nye arbeidsplasser.

Les også: Klar beskjed om Fensfeltet

Norsk gass fyller hullet

Tall fra britiske energimyndigheter viser hvorfor debatten er betent. Britisk gassproduksjon falt 10 prosent i 2024 og var på sitt laveste nivå siden 1973. Storbritannia kunne selv dekke under halvparten av gassbehovet sitt samme år. 

Norge var samtidig den klart viktigste kilden til britisk gassforsyning og sto for 43 prosent av bruttoforsyningen.

Men der britene strammer inn, fortsetter Norge å bygge ut. 

Equinor satte denne uken Eirin-feltet i produksjon. Feltet inneholder anslagsvis 27,6 millioner fat oljeekvivalenter, hovedsakelig gass, og skal eksportere gass via Sleipner-området. Investeringene er anslått til 4,5 milliarder kroner.

– Vannkraftverkene må driftes annerledes

nyheter

Norge åpner mer – og får kritikk

Norske myndigheter har også nylig fått kritikk etter beslutningen om å gjenåpne tre eldre gassfelt og åpne for leting i 70 nye områder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 

Regjeringen begrunner dette med europeisk energisikkerhet, mens miljøpartier og aktivister mener satsingen svekker klimamålene.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Ikke sikkert mer boring løser alt

Samtidig er det uenighet om løsningen. Tilhengere av mer britisk produksjon peker på arbeidsplasser, skatteinntekter og mindre importavhengighet. 

Motstandere mener nye felt vil ha begrenset effekt på pris og forsyningssikkerhet, fordi britisk sokkel er moden og fallende. 

En analyse fra Carbon Brief, basert på NSTA-prognoser, konkluderer med at ny vind- og solkraft kan kutte britisk gassimport mer enn ny Nordsjø-boring innen 2030.

Resultatet er et energipolitisk paradoks: Storbritannia vil bort fra fossil produksjon hjemme, men trenger fortsatt store mengder gass.

Da blir Norge både klimapolitisk motpart og energipolitisk livline.