Stanford-forsker: Vi har ingen fri vilje

– Verden er virkelig ødelagt og blir mye, mye mer urettferdig av det faktum at vi belønner og straffer folk for ting de ikke har noe kontroll over, sier Robert Sapolsky til L. A. Times.

Sapolsky kommer med konklusjonen i forbindelse med sin nye bok «Determined: A Science of Life Without Free Will».

Trodde epilepsi var heksekunst

Han peker på eksempler som at man trodde epileptiske anfall skyldtes månen eller slim i hjernen. Det ble sett på som bevis for heksekunst eller at vedkommende var besatt av en demon. De kunne bli kastrert eller til og med drept for å hindre at anfallene skulle spre seg videre til andre.

I dag vet vi at epilepsi er en sykdom i nervesystemet og at personen med epilepsi ikke kan holdes ansvarlig om vedkommende fikk et anfall i trafikken som førte til en ulykke.

Studerte mennesker og primater

Etter å ha studert mennesker og andre primater i over 40 år har Sapolsky nå kommet til konklusjonen at omtrent all menneskelig oppførsel er like langt fra vår bevisste kontroll «som epilepsi-anfall, celledeling eller hjerteslag».

Men det vil også bety at man må akseptere at en person som skyter inn i en folkemengde ikke har mer kontroll over sin skjebne enn ofrene han skyter. De som viste seg å være på feil sted til feil tid. Det vil også bety at fyllekjørere som treffer en fotgjenger ikke kan straffes hardere enn en sjåfør som får et illebefinnende i trafikken.

– Vi har ikke noe fri vilje, så slutt å tilskrive oss ting som ikke er der, sier Sapolsky.

Drøftet siden Aristoteles

Debatten om fri vilje er langt fra ny. Aristoteles drøftet begrepet for over 2000 år siden. For rundt 2300 år siden la han frem «hvis ikke viljen er fri, kan ikke mennesket holdes ansvarlig for sine handlinger».

Aristoteles mente to vilkår måtte oppfylles for at en handling skulle være frivillig.

1. Motivet som beveger handlingen må ligge hos den handlende selv, ikke utenfor ham.
2. Den handlende må være seg bevisst det mål handlingen retter seg mot.

I et forsøk publisert i Nature i 2008 viste at det var aktivitet i hjernen åtte sekunder før forsøkspersonene bestemte seg for om de ville trykke på en knapp med enten venstre eller høyre hånd.

Tidligere har den danske filosofen Martin Marchman Andersen hevdet det samme.

– Man kan ikke være ansvarlig for noe som helst når man ikke har en fri vilje, og det er det ingen grunn til å tro at vi har. Det er alltid en årsak til at vi handler som vi gjør, sa Marchman Andersen til Forskning.no.

Kjemiske stoffer og ekstern stimuli

Amerikanske Sapolsky mener at ekstern stimuli er avgjørende for endringene man gjør. Sjøsnegler, kan for eksempel lære seg å trekke seg bort fra elektriske sjokk, om den utsettes for det.

Han trekker frem et eksempel på en gjeng ungdommer som ser en kinofilm om en inspirerende aktivitst. Én av dem blir så inspirert at han melder seg til fredskorpset, én annen blir så slått av den vakre kinematografien at hun melder seg på et filmkurs, mens resten av gjengen sitter igjen brydd for at de ikke heller så en Marvel-film.

Kanskje hadde én av vennene økt adrenalin i kroppen etter å ha hatt en nestenulykke i trafikken på veien til kinoen, mens en annen var i et nytt forhold og hadde kroppen stappet med oksytocin, det såkalte kjærlighetshormonet. De hadde forskjellige dopaminnivåer og serotoninnivået i hjernen, i tillegg til forskjellig kulturell bakgrunn, ulik følsomhet for distraksjoner i kinoen.

– Ingen valgte hvordan stimulansen til filmen ville påvirke dem, like lite som en sjøsnegle «bestemmer seg» for å vike unna, om den får et støt, sier han.

Se video: Urovekkende funn: – Begravet som «vampyrer»

– Ville vært katastrofalt

Men det er ikke alle som følger teorien. De kaller den tvert imot farlig.

– Å miste all tro på fri vilje og moralsk ansvarlighet ville blitt katastrofalt, konkluderer den israelske filosofen Saul Smilansky over latimes.com. Han kaller ideen «farlig og uansvarlig».

Han viser til forskningsstudier som viser at folk som ikke tror på fri vilje har høyere sannsynlighet for å jukse på tester og at når folk mistet troen på fri vilje, så reduserte det ikke bare deres hjelpsomhet, men de handlet også mer aggressivt.

Vil øke hjelpeløsheten

Sapolsky får heller ikke støtte fra den amerikanske nevroforskeren Peter Ulric Tse, som i likhet med Smilansky peker på at å droppe tanken om fri vilje kan være skadelig.

– De som pusher ideen om at vi ikke er mer enn deterministiske biokjemiske dukker er ansvarlig for å fremheve psykologisk lidelse og hjelpeløshet i verden, konkluderer han.

Sapolsky selv vedkjenner seg at å fjerne fri vilje som konsept vil kunne potensielt være farlig, men mener likevel:

– Størsteparten av tiden tenker jeg at det ville være helvetes mye mer humant.