Daværende helseminister Bent Høie (H) og assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, var to av de mest sentrale aktørene da Norge ble stengt ned flere ganger i 2020, 2021 og 2022. Foto: Berit Roald / NTB Foto: NTB
Eksplosiv økning av psykiske lidelser blant barn og unge: – De var ansvarlig
Da pandemien traff Norge gikk store deler av Norge i svart. Kontorer ble stengt ned, arrangement ble avlyst og hundretusenvis av barn måtte holde seg hjemme.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nå slår etterdønningene av det nedstengte Norge innover det offentlige hjelpeapparatet.
Ifølge Aftenposten rapporterer Akershus universitetssykehus (Ahus) og Oslo universitetssykehus (Ous) om en voldsom økning i pågangen til barne- og ungdomspsykiatriske klinikker.
– En direkte sammenheng med håndteringen av pandemien
– Vi mangler forskning, så vi har bare hypoteser. Men vi tror pågangen har en direkte sammenheng med håndteringen av pandemien, fordi skoler, barnehager og fritidsaktiviteter ble stengt. Selv vanlige sosiale aktiviteter med venner ble borte. De ble mer overlatt til seg selv, sier avdelingsleder for barn- og unges psykiske helsevern ved Ahus, Morten Grøvli, til avisen.
Han mener mange barn og unge fikk seg en alvorlig mental knekk under pandemien, og at det har vist seg vanskelig å reise seg igjen. Grøvli viser til at mange ble sittende mye for seg selv og bruke tiden på sosiale medier fremfor å møte andre barn og unge fysisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Vi var tidlig ute og varslet vår bekymring
Pressemøte med daværende statsminister Erna Solberg og justisminister Monica Mæland. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: NTB
Blant dem som var kritiske til Solberg-regjeringens beslutning om å stenge skolene ned, var Unicef-direktør Kristin Oudmayer med ansvar for barns rettigheter og bærekraft.
– Disse funnene kommer ikke som en overraskelse på oss. Vi var tidlig ute og varslet vår bekymring for hvordan smitteverntiltakene ville kunne ramme barn og unge spesielt, og da spesielt med tanke på deres psykiske helse, sier Oudmayer til ABC Nyheter. Hun mener det ikke fremsto forholdsmessig å stenge ned skoler i kommuner med lavt smittetrykk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Regjeringen var ansvarlig
– Hvem mener du har hovedansvaret for at skolene ble stengt, og dermed også konsekvensene av den langvarige og gjentatte nedstengingen?
– Regjeringen var ansvarlig for å fatte beslutningene, og dermed også ansvarlige for å bruke kunnskapen vi nå har om pandemiens konsekvenser for barn og unge, inn i hjelpetilbud og fremtidige beredskapsplaner. At pandemien har spilt en viktig rolle i den negative utviklingen, bør ikke bagatelliseres.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Barn og unge bar den største byrden
– Burde Norge gjort som Sverige, å la samfunnet, og skolene, i større grad være åpne under pandemien, om ikke i starten, så under størstedelen av pandemien?
– Med det kunnskapsgrunnlaget som forelå på det tidspunktet, har vi forståelse for at det var behov for å stenge skolene innledningsvis. Dog mener vi at erfaringene viser at skolene burde vært åpnet raskere og at barn og unge bar den største byrden av smitteverntiltakene, svarer Unicef-direktøren.
– Det er alvorlig og gir grunn til bekymring
Hun mener trenden til at flere barn og unge trengte psykologisk helsehjelp startet allerede før pandemien, men at det forverret seg under pandemien.
– Veksten er forsterket og ikke ser til å flate ut. Det er alvorlig og gir grunn til bekymring. For barn og unge står det om fremtiden. Det å få rett hjelp til rett tid er av avgjørende betydning for deres utvikling, understreker Unicef-direktør Kristin Oudmayer overfor ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
– Hvilke konsekvenser bør «avsløringen» få?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Konsekvensene må være at, og dette forventer vi, at myndighetene lærer av erfaringene som nå er gjort og at barns beste vurderinger legges tydeligere til grunn i fremtiden. Vi forventer også at myndighetene inkluderer barn og unge i både evalueringer og utforming av fremtidens tilbud og planer for å håndtere lignende situasjoner.
Overlege: – Nedstengingen av skolene var en tabbe
Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, advarte flere ganger mot regjeringen og Helsedirektoratets avgjørelse om å nekte elevene å gå fysisk på skolen.
– Nedstengingen av skolene under pandemien var en tabbe. Det var ikke nødvendig og skulle nok ikke vært gjort. Vi har vært gjennom flere bølger, og det har hele tida vært en kamp, i hvert fall fra vår side, for å bevare skolene åpne, mot ulike krefter som har ønsket å stenge skolene på nokså lavt bekymringsnivå, uttalte smittevernlegen til NRK i juli 2022.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Svært problematisk
Han fortalte den gang at FHI prøvde å stoppe nedstenging av skoler overalt hvor det var mulig, med begrunnelsen om at de som hadde minst fare fra viruset måtte ta den største belastningen.
Allerede i mars 2021 gikk FHI ut med denne kraftige advarselen til norske myndigheter:
«Vi oppfatter all stenging av skoler og barnehager som svært problematisk, og rødt tiltaksnivå bør i all hovedsak være det strengeste tiltaket i skoler og barnehager. Rødt tiltaksnivå er nylig innført, og man kan ikke forvente å se effekt av dette tiltaket ennå», skrev FHI.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi kan ikke svikte disse barna en gang til
Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad. Foto: Berit Roald / NTB
Forskningsleder Carolina Øverlien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS),uttalte samme måned til Vårt Land at regjeringen tok en høy risiko ved å stenge skolene.
– Jeg har stor respekt for smitteoppsporing, men vi kan ikke svikte disse barna en gang til. Barn som tidligere var utsatt for psykisk og fysisk vold, ble da skolene var stengt i fjor, mer utsatt. Restriksjonene vil antageligvis føre til at flere dropper ut av skolen. Dette er et samfunnsproblem, advarte Øverlien.
Artikkelen fortsetter under annonsenAftenposten har sammenlignet ettervirkningen av pandemien i Norge, Sverige og Danmark. Det viser seg at Norge er langt hardere rammet, spesielt sammenlignet med Sverige, som valgte å holde skolene åpne under store deler av pandemien.
Nakstad: – Man kunne åpnet skolene raskere
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad var sentral under Norges håndtering av pandemien, og ga regjeringen-Solberg råd underveis. I dag sier han dette om hvorvidt det var riktig å stenge ned skolene:
– I ettertid ser vi at smittetallene i realiteten stupte allerede fra 1. april 2020 og at pandemiens første fase i praksis var helt over etter påske. Derfor tror jeg man kunne åpnet skolene raskere. Heldigvis ser det ut som de fleste har klart seg bra, men vi må bli flinkere til å lage planer som sikrer normalitet for barn og unge i en unormal situasjon, skriver Nakstad i en epost til Aftenposten.
