Det er svært få dyrearter som har et samliv som varer livet ut. I dagens Norge avsluttes mer enn 40 prosent av alle ekteskap mellom mennesker som følge av skillsmisse. Foto: Colourbox
Tro, håp, kjærlighet og virus
Det er hverken moral, religion eller kjærlighet som er årsaken til at menneskearten valgte monogami fremfor promiskuitet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Monogami er «unaturlig» tilstand i naturen der det i stor grad handler om å bringe arten videre med så mange partnere som mulig fremfor å leve i et trofast forhold livet ut. En kåring som ble publisert på UT.no i 2013, plasserte mennesket på 8. plass over de mest monogame artene i Norge. Førsteplass til ulven som er trofast selv når partneren er steril.
Tidligere har biologer hevdet at monogami oppsto i naturen fordi det under visse omstendigheter er den mest effektive måten å produsere avkom på. Nå har to forskere fra Canada og Tyskland publiserte en studie på Nature Communications. Forskerne er kommet frem til at det er noe så uromantisk som bakterier og virus som er årsaken til at mennesket valgte parring med fast partner fremfor flere.
Les også: Ett av fire par er samboere
(Saken fortsetter under)
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Tradisjonelt betegner monogami ekteskap mellom én mann og én kvinne, men med utviklingen av lovverket i flere land kan betegnelsen også brukes i forbindelse med ekteskap/partnerskap mellom to personer av samme kjønn. Foto: Colourbox
Sex med flere påvirket populasjonen
Etter at våre forhistoriske forfedre byttet ut jakt med jordbruk og begynte å bosette seg i landsbyer og tettsteder, florerte det snart seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Fruktbarheten ble rammet og populasjonen sank gradvis som følge av den vidløftige seksuelle atferden.
De kanadiske og tyske forskerne utviklet en matematisk modell over jeger-samler-demografien og sannsynlig spredning av SOI. De har brukt modellen for å vise hvordan økende sykdomsbyrde i større boliggruppestørrelser kan gi fremvekst av sosialt pålagt monogami.
– Grupper som består av mindre enn 30 personer, der sjansen for epidemisk spredning er liten, er utbrudd av kjønnssykdommer vanligvis kortvarig. Den reduserte risikoen kan forklare hvorfor menn i små grupper, både blant tidlige mennesker og i dag, ofte har mer enn en partner, forteller Chris Bauch ved University of Waterloo i Canada til nyhetsbyrået AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Vil du oppleve varig kjærlighet bør du lese dette
(Saken fortsetter under)
Polygami omfatter to ulike ekteskapsformer: mellom én mann og flere kvinner på en gang (polygyni), og én kvinne og flere menn samtidig (polyandri). Her ser vi amerikanske Brady Williams med sine fem hustruer; Paulie, Robyn, Rosemary, Nonie og Rhonda utenfor sitt hjem i et polygamisk samfunn utenfor Salt Lake City, Utah. Foto: AP Photo/Rick Bowmer
Evolusjonært puslespill
Sammen med Richard McElreath fra Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland har Bauch publisert undersøkelsen på Nature Communications. Ifølge forskningsduoen har sosialt pålagt menneskelig monogami lenge vært ansett som et evolusjonært puslespill.
– Forskningen vår viste at vårt naturlige miljø, med faktorer som sykdomsspredning, kan påvirke utviklingen av sosiale normer i meget sterk grad. Særlig gjelder dette våre gruppeorienterte fordømmelser, forteller Chris Bauch til nyhetsbyrået AFP.
(Saken fortsetter under)
Globalt regner man med at fire prosent av alle barn har en annen biologisk far enn den sosiale. Foto: Colourbox
Bauch mener det moderne samfunn er mer komplisert og at det trolig er mer enn én grunn som forklarer sosialt pålagt monogami i dag.
– Jeg tror det er for tidlig å spekulere i at ekteskap vil forsvinne, eller at polygyni vil komme tilbake, hvis vi løse problemet med seksuelt overførbare sykdommer.
Les også: