Alpinlegenden Ingemar Stenmark opplevde marerittet: Hjertet måtte startes på nytt

<p>Ingemar Stenmark (65), her sammen med den amerikanske alpinisten Lindsey Vonn under alpin-VM i Åre i 2019, har i mange år slitt med hjerteproblemer. – Det forsvant først, kom så tilbake og så ble det kronisk. Det gikk aldri tilbake, forteller Stenmark.</p>
Ingemar Stenmark (65), her sammen med den amerikanske alpinisten Lindsey Vonn under alpin-VM i Åre i 2019, har i mange år slitt med hjerteproblemer. – Det forsvant først, kom så tilbake og så ble det kronisk. Det gikk aldri tilbake, forteller Stenmark. Foto: Jean-christophe Bott / AP

I slalåmbakken var han utilnærmelig og vant de fleste renn han deltok i. Etter at karrieren var over har den svenske alpinlegenden slitt med alvorlige helseproblemer.

Han er en av alpinhistoriens mestvinnende utøvere. Med to OL-gull, fem VM-gull og 86 verdenscupseire er Ingemar Stenmarks navn for alltid risset inn i historiebøkene.

Han gikk til topps i den svenske versjonen av Mesternes Mester og er kåret til århundrets fremste svenske idrettsmann.

– Hjertet slo plutselig raskere

Men privat har den veltrente 65-åringen møtt store utfordringer. I et intervju med Aftonbladet forteller Stenmark om hjerteproblemene som har preget store deler av livet etter at han la opp som toppidrettsutøver.

– For meg så slo hjertet raskere. Du leser om langrennsløpere som kan få slike problemer, og slik var det også for meg. Det forsvant først, kom så tilbake og så ble det kronisk. Det gikk aldri tilbake. Hjertet slo ikke raskere hele tiden, men når du har flimmer, kan pulsen være 60 slag i minuttet. Så går den opp til 120, deretter ned til 90 og står der en stund, forteller Ingemar Stenmark.

Engstelig for infarkt

Hjerteflimmeret har i mange år gjort det vanskelig å trene, og han har alltid vært på vakt. 65-åringen har ofte følt seg trett og vært engstelig for å pådra seg infarkt.

For seks år siden ble Stenmark hjerteoperert. Legene foretok en såkalt ablasjon, som innebærer bruk av elektrisk strøm, radiobølger eller kjemiske stoffer som føres via katetre inn til hjertet.

Metoden kan for enkelte gi effektiv behandling for hjerterytmeforstyrrelser, ifølge Store medisinske leksikon.

Etter operasjonen har Stenmark fått et bedre liv, og trenger ikke lenger bruke blodfortynnende medisin.

Bjørgen, Sundby og Bjørndalen

Flere norske idrettsutøvere, blant andre Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og Ole Einar Bjørndalen har i perioder slitt med hjerteflimmer i løpet av karrieren.

– Man blir veldig, veldig redd i perioder når man har det her. Når det står på, så får man tanker som ikke er så veldig hyggelig å ha som idrettsutøver. Jeg fikk jo også en hjertenevrose, eller en hjerteangst på disse tingene, og trengte god oppfølging, fortalte Sundby til TV2 i 2018.

Ved noen hjerterytmeforstyrrelser er de elektriske utladningene spesielt raske og uregelmessige og kan hindre hjertets pumpefunksjon. I alvorlige tilfeller kan det være livstruende.

– Hjertet måtte startes på nytt

For Ingemar Stenmark var den nærmeste familien mer bekymret enn ham selv da det sto på som verst.

– Jag gjorde en såkalt elektrokonvertering før legene gjennomførte en ablasjon. Det innebærer at hjertet startes på nytt. Det var min kone mer urolig for, ettersom hun har jobbet som sykepleier og har sett konsekvensene av den type inngrep, forteller Stenmark til Aftonbladet.

I dag lever alpinlegenden et tilbaketrukket liv i Sverige sammen med sin familie.

Les også: Mange har hjerteflimmer uten å vite det

Ingemar Stenmar er en av alpinhistoriens mestvinnende utøvere. Med to OL-gull, fem VM-gull og 86 verdenscupseire står Ingemar Stenmarks navn for alltid risset inn i historiebøkene. Foto: Shizuo Kambayashi / AP
Ingemar Stenmar er en av alpinhistoriens mestvinnende utøvere. Med to OL-gull, fem VM-gull og 86 verdenscupseire står Ingemar Stenmarks navn for alltid risset inn i historiebøkene. Foto: Shizuo Kambayashi / AP

Personvernpolicy