Trosser korrupsjonsanklager og fordømmelse

QATAR (The Guardian): Det begynte for nesten et tiår siden, som tidenes mest usannsynlige søknad om å arrangere fotball-VM: En vanvittig plan om fotballstadioner med aircondition, plassert i ørkenheten som preger et bittelite, nærmest obskurt arabisk emirat, med kun én by hvor det bor kun 300.000 mennesker.

Samtidig er Qatar det rikeste landet i verden, innbyggertallet tatt i betraktning.

På en kald desemberkveld i Zurich i 2010 vant landet kampen om å få arrangere fotball-VM i 2022.

Siden den gang har Qatars planer for turneringen – under slagordet «Deliver Amazing» og et uttalt mål om å forene folk i Midtøsten og vise arabere på en positiv måte – overlevd en orkan av utfordringer. Korrupsjonsanklagene har strømmet på, noe lederen for komiteen bak planleggingen av mesterskapet, Hassan al-Thawadi, gang på gang har avvist som fordommer mot den arabiske verden.

FIFA har gjennomført grundige granskninger, uten å finne noe irregulært ved Qatars søknad. I USA etterforsket FBI de amerikanske pampene i FIFA, også de uten å finne noe å sette fingeren på ved Qatar. Qatars behandling av fremmedarbeidere har blitt fordømt internasjonalt, og er nå del av en reform regjeringen i landet gjennomfører i samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). I juni i fjor brøt det ut politisk uvennskap i regionen, og Qatar ble målet for en blokade. I spissen for blokaden sto det atskillig større nabolandet Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain og Egypt.

Se video: Slik promoterer Qatar seg før fotball-VM i 2022:

Likevel fortsetter forberedelsene til verdensmesterskapet så godt som ufortrødent. Nå ser det også ut til at Qatar skal overkomme det nyeste hinderet på veien, nemlig FIFA-president Gianni Infantinos forslag om å utvide turneringen fra 32 til 48 lag, og la enkelte kamper gå av stabelen i andre land i regionen. Fotballkalenderen har allerede blitt snudd på hodet, ved å flytte VM fra sommer til vinter for første gang, for å unngå ørkenheten.

VM-bonanza har skapt en ny by

Hvor usannsynlig det enn virker, vil avsparket tas i fotball-VM i Qatar den 21. november 2022. Det skjer i et av syv splitter nye stadioner med aircondition. Finalen den 18. desember vil arrangeres på et stadion som rommer 80.000 tilskuere, i den nye bydelen Lusail i Doha. Qatar vil arrangere den mest sette sportsturneringen i verden, akkurat slik sjeik Hamad bin Khalifa al-Thani (som var Qatars overhode da landet søket om VM) ønsket. På spektakulære scener bygget for anledningen, vil Kylian Mbappé, Neymar, kanskje veteranen Lionel Messi og de andre verdensstjernene innen fotball opptre for et verdensspennende publikum.

Og Qatar får formidle sitt selvvalgte image til verden.

I et land som på kort tid har blitt ufattelig rikt ved være tidlig ute med utvinning av flytende naturgass, har VM-bonanzaen skapt en by bestående av skyskrapere og kjøpesentere, som helt i begynnelsen av sin eksistens er i stand til å arrangere et verdensmesterskap i fotball.

Hassan al-Thawadi har satt opp et budsjett på mellom 8 og 10 milliarder amerikanske dollar (rundt 80 milliarder norske kroner) for bygg som er satt opp spesifikt for VM. Det er imidlertid også satt av 200 milliarder dollar (om lag 1700 milliarder kroner) til et nytt t-banesystem og andre store endringer i infrastrukturen, som skal stå klart til 2022.

Saken fortsetter under bildet

I Qatar blir man umiddelbart slått av hvor avanserte planene er. Det som virket som en usannsynlig VM-søknad, har nå resultert i håndfaste, fysiske bevis på at VM kommer til Qatar. Det ene stadionet som ikke har blitt bygget til VM, Khalifa International Stadium (oppkalt etter faren til Sheik Hamad, som han avsatte i et fredelig kupp i 1995), var ferdig ombygget og renovert i fjor. Tom Jenkins, fotograf i Guardian, og jeg sto på løpebanen til stadionet, hvor man neste år skal arrangere VM i friidrett. Vi så opp på de massive tribunene og den fantastiske baldakinen som fungerer som tak over stadionet, og kjente airconditioningen virke. Systemet, som er utviklet av forskeren Saud Ghani ved universitet i Qatar, er som airconditioning utendørs.

Har Saudi-Arabias kronprins endelig gått for langt for Vesten?

LES SAKEN

Av de åtte stadionene er det kanskje Al Bayt som er mest symbolsk. Den skal romme 60.000 tilskuere, og bygges i det foreløpig støvete Al Khor-distriktet, om lag 3 mil nord for Doha. Arkitekturen er inspirert av, og oppkalt etter, bayt al sha’ar, teltene nomadene i Qatar brukte før pengene begynte å strømme inn. Idet vi kjører forbi blir symbolikken som Qatar vil skal strømme ut av TV-skjermene i 2022, krystallklar:

Se, verden, vi pleide å bo i telt – dette er vi i stand til i dag.

Vi møter Thawadi på kontoret hans i 37. etasje av Al Bidda Tower, hvor komiteen holder hus. Han har vært delaktig i Qatars VM-søknad helt fra begynnelsen, og er som alltid særdeles entusiastisk. Når vi spør om Infantinos forslag om å utvide turneringen med flere lag, minner Thawadi oss på alt arbeidet Qatar har lagt ned for å få være vert for mesterskapet.

– Vi har aldri tvilt på vårt eget kandidatur, selv når kritikken var som verst. Vi fortsetter med våre planer for et mesterskap med 32 lag, åtte stadioner som er toppmoderne og i samsvar med FIFAs krav, og all infrastrukturen som kreves. Progresjonen er veldig god.

Årsaken til Infantinos innblanding var delvis hans egen idé om at det betente forholdet mellom Qatar og nabolandene ville bedres, dersom de delte på å arrangere kampene under VM. Tidligere i år foreslo plutselig det søramerikanske fotballforbundet, Conmebol, å utvide mesterskapet i 2022 til å omfatte 48 lag. Dette gjelder også for verdensmesterskapet i 2026. Qatar kunne ha stått på sitt og vist til en bindende kontrakt for 32 lag, men gikk med på at man satte i gang en undersøkelse rundt mulighetene for en slik økning.

Les også: «Verdens verste land for arbeidere»

En personlig fjær i hatten

Thawadi har en diplomatisk innstilling til prosessen, men det var lite entusiasme å spore ved tanken på å dele mesterskapet med andre. Spesielt ikke Saudi-Arabia, som står i spissen for blokaden, og som nå møter fordømmelse og avsky fra verdenssamfunnet etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi.

Når Thawadi og hans nestkommanderende Nasser al-Khater diskuterer undersøkelsene rundt muligheten for å utvide turneringen, ser de ut til kun å fokusere på problemene: Har de andre landene stadion, treningsanlegg, overnatting, planlegging og annet på plass? Hvordan vil økningen til 48 lag virke i Qatars nøye planlagt logistikk, som er basert på at alt skal skje i samme by? Infantino innrømte tidligere i november at sjansen for at turneringen ble utvidet «absolutt var liten», men det vil være en personlig fjær i hatten for ham dersom ytterligere 16 land blir involvert i mesterskapet. Derfor vil han foreløpig ikke gi slipp på muligheten.

– Forskjellsbehandlingen viser Irans hykleri

LES SAKEN

Selve blokaden, og Qatars trassige tilnærming til den, sier i seg selv mye om sjeik Hamads ambisjoner for landet. I likhet med De forente arabiske emirater var Qatar et britisk protektorat før landet fikk sin uavhengighet i 1971. Qatar, en stripe av ørken og kystlinje omringet av Saudi-Arabia, ble i årevis dominert av sistnevnte, og ble behandlet nærmest som en provins. Hamads strategi for fremtiden til landet sitt, skal ha vært å fri Qatar fra dets underdanige rolle under Saudi-Arabia, og skape en tydelig identitet for Qatar både i regionen og på verdensbasis. Professor Marc Lync hos George Washington University, som har spesialisert seg på Midtøsten, oppsummerte Hamads strategiske visjon på følgende vis:

«Hvorfor være under Saudi-Arabias hæl dersom man ikke trenger å være det?»

I moderne tid har det å bygge en nasjon handlet like mye om varemerker, som om armeer. Qatar Airways, som da var et lite flyselskap med fokus på regionen, ble relansert i 1997 som et flyselskap med hele verden som fokusområde. I nyere tid har selskapet satt navnet sitt på store, prestisjefylte sponsoravtaler innen fotball: Barcelona (en avtale verdt nærmere 1,5 milliarder kroner, som ble tegnet i 2010 og varte til i fjor), Roma, Bayern München og, naturligvis, selve FIFA. Al Jazeera startet opp i 1996, bare et år etter at Hamad tok over styringen av Qatar. Målet var å være en uavhengig nyhetsformidler, i en region dominert av statlig kontrollert media, som dekket Midtøsten gjennom journalistikk av høy kvalitet.

VM-søknaden, som Thawadi og hans team utrettelig forfekter, er en blåkopi av emirens plan for landets image: VM i Qatar vil bringe folk sammen, og bli noe å være stolte av for alle arabere. Hamads sønn Tamim la selv fram dette poenget under det som skulle bli et avgjørende lunsjmøte i Paris i november 2010, ovenfor Frankrikes president Nicolas Sarkozy og daværende president i UEFA, Michel Platini. Platini hadde stor innflytelse, og var svært viktig for stemmegivningen siden han fikk med seg avgjørende europeiske stemmer. Selv hevdet Platini alltid at han stemte etter egen overbevisning, men innrømte at Sarkozy presset på for å få ham til å stemme på Qatar fremfor USA. Etter å ha fått støtte fra Frankrike, kjøpte Qatar Sports Investments storklubben Paris Saint Germain, og pumpet flerfoldige millioner av kroner inn i klubben. BeIN, sports-betalingskanalen til Al Jazeera, gikk med på en voldsom økning i prisen for rettighetene til å sende kamper fra franske Ligue 1, og betaler også for å senderettighetene til Champions League, Premier League, Bundesliga og Serie A i Midtøsten og andre steder. Qatar inngikk også store handelsavtaler med Frankrike, inkludert en bestilling fra Qatar Airways på 50 fly av typen A320 fra Airbus-fabrikken i Toulouse, verdt i overkant av 160 milliarder kroner.

Les også: Saudi-Arabia vil gjøre Qatar til øy

«Tamim den fantastiske»

En av de sentrale påstandene som ligger til grunn for blokaden fra nabolandene, nemlig at Qatar støtter terrorisme, har aldri fått fotfeste internasjonalt. Qatar sier landets strategi er å fungere som megler, med sympati for folkebevegelser mot autoritære regimer, og en tilrettelegger for dialog i Midtøsten.

Al Jazeeras dekning av folkeopprør har satt sinnene i kok i Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som i 2013 ble sterkt kritisert av Amnesty og Human Rights Watch for å ha slått ned på Al-Islah-bevegelsen innenfor egne grenser. Blant kravene de har fremsatt for å oppheve blokaden, er at Al Jazeera blir avskaffet, noe Qatar blankt avslår. Den høyt utdannede Tamim, som tok over som emir etter faren i 2013 i en alder av 33 år, får stadig mer diplomatisk tyngde – blant annet i FN - dess lengre han motstår blokaden.

I Doha førte innføringen av blokaden umiddelbart til en mobilisering blant folket, og et patriotisk bilde kalt «Tamim Al Majd» («Tamim den fantastiske») kan sees overalt: På biler, butikker og gedigne bannere rundt Dohas skyskrapere. Folk forteller stolt om hvordan Saudi Arabia sluttet å forsyne Qatar med mat, inkludert melk, og hvordan det lokale selskapet Baladna, etter at Tyrkia og Iran først hadde fylt tomrommet, startet et stort meieri for å løse problemet. Qatar har for vane å bruke pengene sine til å skaffe det beste markedet kan tilby, noe som også er tilfellet med Baladnas meieri: Et skinnende anlegg med 14.000 Holstein-kuer, besøkssenter, restaurant og mini-zoo. Meieriet i ørkenen er et mildt, på grensen til hånfullt, symbol på trassigheten. Nærmest som et melkens svar på VM.

Dr. Ghani, aircondition-eksperten, trekker på skuldrene:

– Det har ingen hensikt å anlegge en blokade mot et rikt land.

Arrangeringen av verdensmesterskapet virker fortsatt som en vag, latterlig idé for mange europeiske fotballfans. Men det blir planlagt, bygget og finansiert med grunnideen om at alt skal levere på «fantastisk» nivå: Stadion som tar pusten fra en, horder av hoteller som strekker seg høyt mot himmelen, et støyfritt nytt transportsystem og bugnende restauranter.

Å tilbringe noen dager i Doha er likevel nok til å lokke frem den samme skepsisen som alltid har hengt ved landets VM-søknad. Det er en liten, klaustrofobisk by bestående av skyskrapere og kjøpesenter, der folk flest ikke beveger seg til fots på grunn av heten og den ekstremt høye luftfuktigheten. Kun fremmedarbeiderne, som har bygget hele byen, tilbringer tid utendørs. Alle samfunn er til en viss grad ulike og klassebaserte, men i Qatar er forskjellene ekstreme. Folk fra Qatar har gjerne utdannelse fra England eller USA, og lever svært privilegerte liv. De 1,7 millionene fremmedarbeidere er i hovedsak menn fra det indiske subkontinent, som har reist mange hundre mil fra familiene sine, bor i leire, ikke har mulighet til å få statsborgerskap og lever i konstant undertrykkelse. Regjeringen benekter at det pågår systematisk segregering, og påpeker at arbeiderne fritt kan bevege seg på offentlige steder. Vi så likevel uniformerte vakter som viste bort arbeidere fra Bangladesh fra kjøpesentre og restauranter. Kun turister og familier fra Qatar fikk lov å bevege seg inn på området.

– Vi er et relativt konservativt samfunn

Det er også vanskelig å se for seg hva de 1,5 millionene fotballfans som forventes å ankomme VM i 2022, skal ta seg til når det ikke er kamp. Med noen få unntak består aktivitetene for turister i Doha av shopping på kjøpesentre. Et VM i Midtøsten høres unektelig spennende ut, men Qatar er så nytt og så konstruert, at dens stadion og infrastruktur bygget for anledningen kan føles kunstig.

Qatar er et konservativt muslimsk land, hvor homoseksualitet er ulovlig, og oppslag blant annet på landets fotballstadioner anmoder om sømmelig bekledning, spesielt for kvinner. Det er ikke tillatt å drikke alkohol offentlig, kun i barer og hoteller som har lisens.

Amnesty: VM-arbeidere i Qatar får ikke lønn

LES SAKEN

Likevel utstråler Thawadi og Khater selvtillit. De fremstiller én by-turneringen som et «kompakt» verdensmesterskap, hvor alle stadioner ligger i umiddelbar nærhet, i motsetning til Brasil og Russland, hvor man måtte reise hundrevis av mil. De 60.000 hotellrommene FIFA krever skal være tilgjengelig, blir supplert med cruiseskip og høystandard-camping i ørkenen. Sistnevnte er fortsatt en svært populær helgeaktivitet for folk i Qatar.

Når det gjelder spørsmålet om LHBT-rettigheter, sier Khater følgende:

– Vi er et relativt konservativt samfunn, og det å uttrykke følelser offentlig er ikke en del av kulturen vår. Vi tror imidlertid på gjensidig respekt. Alle er velkomne hit i 2022, uavhengig av rase, bakgrunn, religion, kjønn eller orientering. Det eneste vi forventer fra våre gjester er at de respekterer våre tradisjoner og kultur.

Alkohol vil være tilgjengelig i angitte områder, sier Khater, men ikke på offentlige steder. Også dette ut av respekt for landets kultur og tradisjoner.

Med tanke på drikkevanene til enkelte engelske fans under mesterskap, kan det bli spennende å se hvordan dette går. Men man forventer mange besøkende fra Midtøsten, selv om blokaden fortsatt pågår for fullt, og den tradisjonelle drikkekulturen til fansen kan dermed noe bli vannet ut.

Qatar følger i stor grad sharialover, noe som innebærer at kvinner må dekke seg til fra topp til tå. Foto: Kamran Jebreili / AP

Etter å ha frontet visjonen sin i ti år, renner Thawadi fortsatt over av entusiasme, og tror mesterskapet vil motbevise alle reservasjoner man måtte ha på forhånd.

– Været kommer til å bli fantastisk. Sol, sand og strender man kan nyte. I tillegg har vi opplevelsen av å være i en ørken … en fenomenal, magisk opplevelse. Og faktum er jo enkelt og greit at VM i fotball i seg selv er en opplevelse. Arabere er gjestfrie, morsomme, fotballelskende mennesker. For de som kanskje aldri har møtt en araber, er dette en sjelden mulighet, sier Thawadi.

Han erkjenner også hvor kraftfullt mesterskapets fremstilling av den arabiske verden kommer til å være.

Jerôme Valcke var generalsekretær i FIFA, og er en av mange som ble utestengt etter avsløringene om brudd på de etiske retningslinjene i forbindelse med VM i 2010. Det ble senere avslørt at Valcke hadde uttalt at Qatar hadde «kjøpt VM». Valcke var rask med å legge til at han ikke mente at landet hadde kjøpt VM gjennom bestikkelser, men i form av den økonomiske innsatsen de la i at deres søknad skulle vinne. Den samme innsatsen har man i åtte år lagt i forberedelsene til mesterskapet, og om fire år – hvor utrolig det enn synes – kommer det faktisk til å gå av stabelen i Qatar.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited