Dette har Johaug, Bjørgen og Northug til felles

Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen, Espen Tønnessen, forteller at idrettsutøvere gjennomfører 80 prosent av treningsøktene på lav intensitet (60-75 prosent av maksimal hjertefrekvens), og 20 prosent av treningsøktene på moderat og høy intensitet (85-95 prosent av maksimal hjertefrekvens).

Treningsøktene på lav intensitet har en stabil og jevn intensitet. Varigheten kan ligge mellom en og fem timer.

– Dette er en intensitet som ikke er så krevende, men oppleves tøffest på grunn av varigheten og hyppigheten av øktene. Denne belastningen tilsvarer intensiteten som er i enkelte yrker som eksempelvis bønder på gårder. Dette er kanskje en av grunnene til at det har vært en overhyppighet av eksempelvis langrennsløpere som kommer fra gårder, da dette arbeidet gir en god overføring til utvikling av skiløpere. Marit Bjørgen, Petter Northug og Therese Johaug er eksempler på utøvere som kommer fra gård, forklarer han overfor ABC Nyheter.

– Langrenn handler om utholdenhet og den som er sterkest

LES SAKEN

– Klarer kun to optimale løp per sesong

Tønnessen forteller at for å utvikle spesifikke tekniske ferdigheter, høy aerob og anaerob kapasitet i bevegelsesformen som kreves for å vinne OL- og VM-medaljer i fremtiden, er det rimelig å anta at fremtidige verdensenere i typiske utholdenhetsidretter, over flere år, må trene mellom 750 og 1400 timer per i året.

Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen, Espen Tønnessen. Foto: Olympiatoppen

– Arbeidstiden på en femmil er omtrent som for en maraton i friidrett (like i overkant av to timer). Etter slike løp må maratonløpere bruke to til fire uker før de er tilbake i normal trening. Skal de skape optimale prestasjoner i hvert løp, klarer de kun to optimale maratonløp per sesong.

Tønnessen forteller at en femmil i langrenn er en større belastning på hjerte- og sirkulasjonssystemet, mens den muskulære belastningen er mindre.

– Det betyr at man må restituer godt etter slike løp, men at man er raskere klar til å gå nye konkurranser. Normalt er man i vanlig trening i løpet av en tre til syv dager, og er klar for nye løp etter omkring to uker, sier han.

Her er OL-programmet i Pyeongchang, Sør-Korea dag for dag

LES SAKEN

– En stor mental øvelse

Utholdenhetseksperten sier at den klassiske femmila i Holmenkollen var regnet som en av de største kraftprøvene en utholdenhetsutøver kunne utsettes for.

– Dette var spesielt i gamle dager, da løyper, ski og treningsgrunnlag ikke var som i dag. Da var konkurransetiden opp mot det dobbelte av de tidene vi ser nå. Dagens femmil er likevel svært krevende, og med sitt intervallpreg med utforkjøringer og motbakker, gir det løperne svært mange minutter med svært høy intensitet over lang tid, understreker Tønnessen overfor ABC Nyheter.

Han legger til at det er en stor mental øvelse å klare å presse seg over så lang tid.

– Dagens løpere er imidlertid bedre trent til dette, da de har det som «yrke», sier han.

– Birken er det komplette skirennet

Anders Aukland synes Birken er det mest komplette skirennet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Langløper Anders Aukland er klar på hvilket renn han synes er tøffest å gå.

– Det er Vasaloppet som er lengst med sine ni mil, men for meg er Birken det komplette skirennet. Der er det mye staking, men også mange bakker, understreker han overfor ABC Nyheter.

Aukland er tydelig på hva som er mest krevende med å gå lange, tøffe konkurranser.

– Det vanskelige er å ha en formtopp flere ganger. I januar og februar går vi fire langløp på tre uker. Det er tøft, sier han.

Rennene Aukland sikter til er Kaiser Maximilian Lauf, La Diagonela, Marcialonga og Toblach-Cortina. Disse fire rennene er til sammen 245 kilometer.

– Hvordan reagerer kroppen etter et slikt renn?

– Det går ganske bra. Vi er trent for å gå lange skirenn, fastslår Aukland.

Går mot store utskiftninger i langrenn: – Det er sannsynlig

LES SAKEN