Norsk smøresjef: – Ja, vi er bortskjemt

<p>Knut Nystad er sjef for den norske smørebussen, som er en topp moderne arbeidsplass. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix</p>
Knut Nystad er sjef for den norske smørebussen, som er en topp moderne arbeidsplass. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Knut Nystad utelukker ikke smørebommer under OL.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er ikke noe å legge skjul på. Vi bruker mye midler på skismøring. Det er ingen tvil om at vi er heldige, sier smøresjef i Norges Skiforbund, Knut Nystad, til ABC Nyheter.

Han leder glidprosjektet «Ski 2018».

Nystad har jobbet som norsk smøresjef siden 2006, men årets sesong blir hans siste.

Etter et mislykket OL i Calgary i 1988, ble det startet et glidprosjekt som skulle sørge for at Norge fikk de beste skiene. Prosjektet er blitt videreført frem til i dag. Det nåværende prosjektet, «Ski 2018», er en forlengelse av «Ski 2014».

– Langrenn, kombinert og skiskyting samarbeider om prosjektet. Vi jobber med alt som kan forbedres under skiene. Skiegenskaper, såle, værforståelse og en hel del satsingsområder, forteller Nystad.

– Er Norge bortskjemte?

– Ja, det er vi, svarer han.

Les også: Fullstendig program for OL i Sør-Korea

– Ekstremt mye penger

Prosjektet er i regi av Olympiatoppen og særforbundene Norges Skiforbund, ved langrenn og kombinert, og Norges Skiskytterforbund. Over en fireårsperiode blir dette totalt 14,7 millioner kroner på glidprosjektet frem mot OL i Sør-Korea.

– 14,7 millioner på skismøring er ekstremt mye penger. Men på en annen side mislyktes Norge med smøringen ved flere anledninger under sist OL. Dette vil de nok ikke at skal skje igjen, sier den svenske langrennsjournalisten Torbjørn Nordvall til ABC Nyheter.

Det årlige budsjettet for «Ski 2018» ligger på 3,7 millioner kroner, inkludert én million kroner fra Norges Skiforbund, ved kombinert og langrenn, samt skiskytterforbundet.

– Jeg og en del andre smørere har vært i Pyeongchang ved to anledninger for testing. Olympiatoppens fagansvarlige for teknologi, Felix Breitschädel, har vært der tre ganger, sier Nystad til ABC Nyheter.

(Se video: Her er verdens største smørebuss)

Under forrige vinter-OL i Sotsji fikk de norske smørerne mye tyn etter flere smørebommer.

Det norske kvinnelaget var skyhøye favoritter før stafetten i Sotsji, men en smørefiasko førte til at de norske kvinnene endte på en veldig skuffende femteplass.

– Noen må antageligvis brekke beina for at vi ikke skal ta medalje på stafetten, sa landslagssjef Vidar Løfshus før stafetten.

Norge endte 53 sekunder bak Sverige som tok gullet.

– Det kan absolutt gå gærent

I tillegg ble også herrestafetten i Sotsji spolert grunnet dårlige ski. Historien gjentok seg under ski-VM i Falun i 2015. Da på kvinnenes 15-kilometer fristil. Heidi Weng ble beste norske på en tjueandreplass.

– Frykter du at noe sånt skal skje igjen?

– Vi kan ikke gå rundt og frykte at det vil skje igjen. Smørebommer vil komme, men man vet ikke når. Sånn er det i mesterskap. Det er bedre å forberede seg enn å ikke gjøre det. Det kan absolutt gå gærent. Pyeongchang er et nytt sted, og en ny arena. Det er ingen garantier i idrett, påpeker Knut Nystad.

Han forteller at flere nasjoner også har vært i Pyeongchang for å se på OL-forholdene.

– Mange nasjoner har vært der og testet. For eksempel Russland, Sverige, Tyskland og Canada. Hvert år kommer diskusjonen om Norge bruker for mye penger på smøring. Men man prioriterer forskjellig, forklarer Nystad overfor ABC Nyheter.

– Bortkastede penger

Torbjørn Nordvall mener det norske smøreprosjektet kan bli verdt hver eneste krone.

– Hvis de lykkes med å få en konkurransefordel gjennom bedre ski enn de andre nasjonene, da er det klart at det vil være verdt hver krone i markedsverdi som gullmedaljer gir Norges Skiforbund, sier den svenske journalisten til ABC Nyheter.

Men hvis prosjektet ikke gir de resultatene nordmennene håper på, er pengene bortkastet, mener han.

– Om ikke Norges ski er bedre enn for eksempel svenskenes, og fordelene ikke blir som man hadde håpet, da har man ikke fått noe ut av alle millionene. Da fortjener de kritikk på det punktet. Bortkastede penger, sier han.

Les også: SVT-profil: – Norge kommer til å våkne fra sin Tornerose-drøm

– Det finnes helt klart rike og fattige

Lederen for Det internasjonale skiforbundet (FIS) langrennskomité, Vegard Ulvang, sier at alle land er forskjellig både med tanke på antall løpere og idrettens posisjon i landet.

Lederen for Det internasjonale skiforbundet (FIS') langrennskomité, Vegard Ulvang. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Lederen for Det internasjonale skiforbundet (FIS') langrennskomité, Vegard Ulvang. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Noen land er statlig finansiert, andre er sponsorfinansiert. I for eksempel USA er det mange private gaver. Jeg tror det er riktig å si at alle de store nasjonene jobber veldig profesjonelt uten at noen skiller seg veldig ut. Russland er størst i antall løpere, og jeg vil også anta i ressursbruk. I Skandinavia vil jeg anta at Norge og Sverige er noe større enn i Finland, men sistnevnte er på vei tilbake etter dopingskandalen i 2001, sier han til ABC Nyheter.

Ulvang påpeker at de mellomeuropeiske nasjonene er betydelig mindre i antall løpere og støtteapparat.

– Det finnes helt klart både rike og fattige land i langrenn, men det er ikke belegg for å si at Norge skiller seg veldig ut. Særlig tatt i betraktning at vi har mer enn hundre løpere på verdenscupnivå som ikke får forbundstøtte, og at nesten all forbundsdrift foregår uten offentlig støtte.

FIS har forsøkt å hente ut tall som viser hvor mye hver nasjon bruker på smøring. Ulvang sier at det var et forsøk på kartlegge ressursbruken.

– Landene er så forskjellige. I mange land er trenere og støtteapparat statsansatte, og ikke direkte på forbundets lønningsliste. Dermed ble det vanskelig å sammenligne, understreker han.

– Er Norge for dominerende i skisporet?

Vi har sammen med Sverige, Finland og Russland dominert gjennom alle tider. I det lange løp har vi hatt en god periode nå, men over tid vil det alltid svinge. For interessen er det viktig med en så fargerik seierspall som mulig, fastslår FIS-lederen.

Beundrer treningskulturen

Det er Anders Aukland enig i. Langløperen sier at han gleder seg stort over at de amerikanske skijentene har levert en god sesong så langt.

Anders Aukland mener at det er viktig at Norge ikke dominerer for mye i langrenn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Anders Aukland mener at det er viktig at Norge ikke dominerer for mye i langrenn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Det er veldig gøy med de amerikanske jentene som går fort om dagen. Det er veldig viktig for langrenn at det ikke bare er Norge som vinner, sier han til ABC Nyheter.

Aukland mener at Norges treningskultur er den viktigste forklaringen på dominansen i skisporet.

– Langrenn står veldig sterkt i Norge, og vi har en sterk treningskultur. Det er høyt nivå i yngre årsklasser, noe jeg er veldig imponert over. De største utholdenhetstalentene velger langrenn i Norge. Mange miljøer trener godt, og sånn har det alltid vært. Det er ikke smøretraileren, pengebruken og et stort støtteapparat som har skylden for Norges suksess, mener Aukland.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært