Slik skal russerne ha fått innflytelse på Trump

Luke Harding, tidligere Moskva-korrespondent i den britiske avisen The Guardian, skriver i boken «Sammensvergelsen» at Donald Trump kan være kompromittert. Både på grunn av sovjetisk og russisk etterretningsvirksomhet, Trumps forretningsinteresser i Russland, lån som Trump fikk fra en bank som ble etterforsket for hvitvasking av russiske penger og muligens på grunn av forhold som fortsatt ikke er kjent for offentligheten.

Harding er blant annet kritisk til den opprinnelige sammensetningen av valgkampapparatet og regjeringen til Trump.

– Hvor enn man lette, var det spor av Russland. Det var nesten så man skulle tro Putin hadde vært med på å utpeke Trumps kabinett, skriver Harding.

Han viser til at mange av Trumps nærmeste medarbeidere har forbindelser til Russland: for eksempel utenriksminister Rex Tillerson, justisminister Jeff Sessions, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, valgkampleder Paul Manafort, utenrikspolitisk rådgiver Carter Page, næringsminister Wilbur Ross og personlig sekretær Michael Cohen.

På denne siden hos den amerikanske avisen Politico kan du se en sammenstilling av Russland-forbindelsene til Trumps medarbeidere.

I KGBs søkelys

Basert på uttalelser fra hans kilder, antyder Harding at den sovjetiske etterretningstjenesten KGB har hatt en mappe på Donald Trump siden 1977. Det året giftet Trump seg med modellen Ivana Zelníčková moren til Donald jr., Ivanka og Eric. Zelníčková, som nå heter Ivana Trump, er fra Tsjekkoslovakia, et tidligere kommunistisk land.

I 1987 besøkte Donald Trump Sovjetunionen. Trump skriver selv i boken «The Art of the Deal» at han fikk ideen etter å ha møtt den sovjetiske ambassadør Jurij Dubinin til lunsj høsten 1986.

Men det skal ha vært betydelig større anstrengelser fra sovjetiske styresmakter for å få Trump til Moskva, ifølge ambassadørens datter, Natalija Dubinina.

Jurij Dubinin besøkte Trump i New York i april 1986. Allerede da prøvde han å få Trump på kroken, ifølge Dubinina, som opprinnelig kom med opplysningene til den russiske avisen Komsomolskaja Pravda.

Ambassadøren snakket flytende engelsk og sjarmerte Trump med å si at «Det første jeg så da jeg kom til byen, var skyskraperen din!»

– Trump smeltet med det samme. Han er et lettbevegelig menneske, ganske impulsiv. Han trenger anerkjennelse. Og han blir selvfølgelig glad når han får det. For Trump var besøket fra faren min som honning for en bie, sa Natalija Dubinina, ifølge den russiske avisen.

Bakgrunn: Tidligere CIA-sjef mener Trump bør skamme seg

Holdt under oppsyn

Ifølge Dubinins andre datter Irina, hadde ambassadøren i spesialoppdrag å sette seg i kontakt med forretningseliten i USA. Ikke lenge etter møtet uttrykte Sovjets statlige etat for internasjonal turisme Goscomintourist, interesse for å oppføre et hotell i Moskva sammen med Trump.

Da Trump og Ivana kom på besøk ble de mottatt med overdådig gjestfrihet. Alt var gratis, det var fester med fine jenter, badstue og hvem vet hva mer, ifølge Viktor Suvorov, en tidligere major i den sovjetiske militære etterretningen GRU, som hoppet over til Vesten.

– Hotellrommene eller villaen var under oppsyn 24 timer i døgnet med overvåkningskameraer og så videre. Man var interessert i bare én ting: å skaffe opplysninger og ta vare på de opplysningene om ham til senere bruk, ifølge Suvorov.

Fakta om påstandene om Trumps bånd til Russland

* I januar besluttet Representantenes hus i Kongressen å granske den påståtte kontakten mellom Russland og Donald Trump og hans medarbeidere i forkant av presidentvalget i USA.

* I februar skrev New York Times at avlyttede telefonsamtaler viste at valgkampmedarbeidere og andre tilknyttet Trump gjentatte ganger i 2016 hadde kontakt med høytstående russiske etterretningsagenter.

* I februar viderebrakte CNN og New York Times ubekreftede opplysninger om at russerne skal ha forsøkt å påvirke Trump i minst fem år, blant annet ved å tilby ham lukrative forretningsavtaler.

* Trump måtte samme måned sparke sin nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn da det kom fram at han hadde hatt kontakt med Russlands ambassadør Sergej Kisljak i desember, uten å informere om dette.

* I mars ble justisminister Jeff Sessions anklaget i Washington Post for å ha hatt kontakt med Russlands ambassadør to ganger i 2016 uten å ha opplyst om det.

* Samme måned bekreftet FBI-sjef James Comey for første gang at FBI etterforsker Russland for innblanding i valget og de påståtte forbindelsene mellom russerne og Trumps medarbeidere. 10. mai ble Comey oppsagt.

* 17. mai ble tidligere FBI-direktør Robert Mueller utpekt som spesialetterforsker som skal granske den mulige russiske innblandingen i valget.

* I juli ble det kjent av Trumps sønn, Donald junior, i juni i fjor hadde et møte med en russisk advokat, etter å ha blitt lovet ødeleggende informasjon om Clinton. Informasjonen skulle stamme fra russiske myndigheter. Trump seniors svigersønn og nåværende rådgiver Jared Kushner deltok også på møtet. Presidenten sier han ikke kjente til møtet.

* I september måtte Donald Trumps sønn møte i Kongressen for å forklare seg om sine kontakter med russere under valgkampen.

* I oktober ble Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort og hans forretningspartner Rick Gates siktet av Mueller for en rekke forhold, blant annet for å ha mottatt store beløp fra Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj og for å ha skjult dette for myndighetene.

* En tidligere medarbeider i Trumps valgkampstab, George Papadopolous, innrømmet samtidig å ha løyet til FBI i forbindelse med Russland-etterforskningen.

Kilde: NTB

Dette skulle bli starten på en sammensvergelse som pågikk i årtier, ifølge boken, som Luke Harding passelig nok kaller «Sammensvergelsen».

Ville ha USA-kontakter

Harding viser til et notat skrevet av KGB-formann Vladimir Krjutsjkov 1. februar 1984, som skulle destrueres så snart det var lest. Til tross for forbedringer, har KGB ikke lykkes i særlig grad med operasjoner mot hovedfienden USA.

Krjutsjkov mente at KGB ikke bare burde rekruttere agenter, men «spesialkontakter» fra prominente skikkelser i politikk og samfunnsliv, og blant viktige representanter for forretningsliv og forskning, skriver Harding.

Harding bygger på boken «Kamerat Krjutsjkovs instrukser. Topphemmelige dokumenter om KGBs utenlandsoperasjoner 1975–1985».

Disse skulle ikke bare «forsyne oss med viktige opplysninger», men også «aktivt påvirke» landets utenrikspolitikk «i fordelaktig retning for Sovjetunionen», mente Krjutsjkov. Rekrutteringen skulle gå i flere stadier.

Det første var en helt vanlig lunsj. Så skulle potensielle kandidater evalueres etter egenskaper som kan utnyttes.

«Finnes det stolthet, hovmod, egoisme, ærekjærhet eller forfengelighet blant objektets naturlige egenskaper?», ville Krjutsjkovs vite.

Holdninger til kvinner var også av interesse». «Har han for vane å ha sidesprang med kvinner?»

Et av avsnittene handlet ikke minst om såkalt kompromat, noe KGB kunne utnytte ved å true med avsløringer.

Kompromat kunne være: «Kompromitterende informasjon om objektet, herunder ulovlige handlinger i økonomiske og merkantile anliggender, intriger, spekulasjon, bestikkelser, korrupsjon og utnyttelse av sin stilling for egen vinnings skyld», samt «andre opplysninger» som kunne stille objektet i et uheldig lys overfor «landets myndigheter og allmennheten».

Aktuelt:Trump: – Putin forsikrer at han ikke blandet seg i valget i USA

– Russiske penger kan ha reddet Trump

Gjennom boken trekker Harding tråder til andre personer med sovjetiske og russiske forbindelser som Trump og familien hans har møtt på sin vei. Trump viser til at Deutsche Bank var den eneste banken som ville yte Trump lån i det nye årtusenet etter at Taj Mahal-kasinoet hans, de andre kasinoene i Atlantic City og Plaza Hotel i New York hadde alle begjært seg konkurs tidlig i 1990-årene.

I tillegg saksøkte Trump Deutsche Bank for 3 milliarder dollar.

Likevel inngikk banken forlik og ga Trump ytterligere lån. Selv Deutsche Banks ansatte i New York skal ha vært overrasket.

Samtidig skriver Harding om Deutsche Banks forbindelser til Russland og at banken laget en kanal for ulovlige russiske penger som skulle ut i det globale økonomiske systemet. Det amerikanske justisdepartementet etterforsket saken, men lukket etterforskningen - for to dager siden, ifølge CNN.

– Etter at han ble president, vedvarte Trumps lojalitet til den russiske presidenten, samtidig med at han æreskjelte andre verdensledere, gikk imot sine egne medhjelpere og allierte, sparket sjefen for FBI, brølte til justisministeren sin og sjefsideologen Steve Bannon, skriver Harding.

Boken gjengir mange av opplysningene fra rapporten til den tidligere britiske etterretningsagenten Christopher Steele, som Harding møtte i desember 2016, måneden etter at Trump ble valgt til president.

Steele hadde utarbeidet en rapport om Trumps Russland-forbindelser på bestilling fra hans politiske motstandere. Men denne rapporten var ikke kjent da Harding møtte ham. Rapporten ble lekket av nettstedet BuzzFeed ti dager før Trump ble sverget inn som president.

Ifølge en av Steeles venner ville ikke Steele at verken han eller rapporten skulle bli kjent.

«Kjøtthuer», skal Steele ha sagt.