Slår alarm: Brannvesenet er ikke rigget for de største krisene

Norge har en robust grunnberedskap for lokale og kortvarige hendelser i fredstid. Men i en ny rapport slår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fast at brann- og redningsvesenet står overfor et helt annet risikobilde enn tidligere.

I rapporten Brann- og redningsvesenet i en ny tid peker DSB på at fremtidens hendelser i større grad kan bli store, langvarige, samtidige eller komplekse – særlig i kriser og krig.

– Klimaendringer, teknologisk utvikling, økt avhengighet av kritisk infrastruktur og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde gjør at både sannsynligheten for og konsekvensene av alvorlige hendelser øker, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB i en pressemelding.

Les også: Kraftoverskuddet vårt krymper - dette er hovedsynderen

Syv scenarioer peker seg ut

DSB har vurdert 16 alvorlige hendelser i fredstid. Blant scenarioene som trekkes fram som særlig krevende, er brann i batterihybrid lasteskip, brann i reaktordrevet fartøy, gassutslipp fra industrianlegg, storbrann i verneverdig trehusbebyggelse, brann i undersjøisk tunnel, kvikkleireskred og flere samtidige skogbranner.

I tillegg omtaler rapporten sikkerhetspolitisk krise, begrenset angrep og fullskala krig som scenarioer der brann- og redningsvesenet får en sentral rolle i totalberedskapen.

Rapporten peker på at mange hendelser i fremtiden kan overstige det lokale handlingsrommet. Ved større hendelser kan personell, materiell og ledelseskapasitet raskt bli presset til det ytterste.

– Store hendelser må kunne skaleres fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå på en bedre måte enn i dag. Dette handler om hvordan samfunnet er best rigget for å håndtere de mest krevende hendelsene. Evnen til å håndtere store og langvarige påkjenninger må bygges i fredstid, sier Ly.

Les også: Miljøgift-problemet i Oslos nye vannkilde: – En alvorlig forurensningssituasjon

Vil ha sterkere styring

DSB anbefaler blant annet å opprette brann- og redningsvesenregioner basert på interkommunalt samarbeid, gi regionbrannsjefer fullmakter til å koordinere kapasitet, etablere regionale lederstøtteordninger og la DSB koordinere nasjonale beredskapskapasiteter ved store hendelser.

Direktoratet vil også styrke nasjonal beredskap innen skogbrann, CBRNE og urban søk og redning, samt etablere nasjonale beredskapsdepoter som sikrer rask tilgang på utstyr og materiell.

Varsler ny brannvirkelighet

nyheter

Skogbrannsesongen har endret seg

Skogbrann trekkes fram som en av de tydelige klima- og beredskapsutfordringene. 

Tidligere i vår pekte Ly på at Norge er godt rustet for dagens skogbrannsituasjon, men at beredskapen må utvikles videre:

– Skal vi møte det som kan komme til Norge også om noen år, er vi nødt til å gjøre grep for å styrke beredskapen. Men vi har ikke noe akutt hastverk, sa Ly til ABC Nyheter.

Han viste da til at DSB allerede i 2019 laget en egen beredskapsanalyse for framtidens skogbranner, basert blant annet på erfaringene fra den ekstreme 2018-sommeren.

– Der vi tidligere snakket om at skogbrannsesongen var på sommeren og litt utpå høsten, ser vi egentlig fra 2014 og framover at sesongen utvides til hele året, sa Ly til ABC Nyheter.

Da understreket han at den viktigste beredskapen fortsatt starter før brannen oppstår:

– Det aller viktigste tiltaket er å forhindre at brannen i utgangspunktet starter.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.